Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ursula Evje til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, vil bli tatt opp av André Kvakkestad.

André Kvakkestad (Frp): «Statsråden har gått ut og hevdet at studielånet må utbetales i fire bolker og ikke, som i dag, i to. Angivelig må dette gjøres fordi statsråden ikke mener studentene er i stand til å styre egen privatøkonomi. Dette er en form for barnehagementalitet som neppe kan begrunnes ut ifra at en ønsker ansvarlige samfunnsborgere med høyere utdanning.

Har statsråden et så stort ønske om detaljstyring at han ser det riktig å øke de administrative kostnadene for utbetaling og valutakompensasjonsberegning ytterligere?»

Statsråd Trond Giske: Jeg er glad for at jeg får denne anledningen til å si at jeg ikke har hevdet at studielånet må utbetales i fire bolker. Det jeg har sagt, er at dersom vi får til det som er Arbeiderpartiets mål, nemlig en skikkelig økning av kostnadsnormen for studentene, en bedring av studentenes levekår, bør vi muligens også drøfte om studielånet skal utbetales i flere terminer.

Studentene er i en helt spesiell situasjon. De har en langt lavere levestandard enn vanlige lønnsmottakere, og de er også i den situasjonen at de får «lønnen» sin utbetalt to ganger i året. Det er ingen andre arbeidstakere meg bekjent – kanskje fins det noen unntak – som har den type lønnsordning. De fleste av oss får faktisk utbetaling hver måned.

Vi har ingen konkrete forslag på beddingen i forhold til den typen endringer, som vi har tenkt å fremme for Stortinget. Vi skal ha en stor stortingsmelding om høyere utdanning nå i mars. Der vil også studiefinansieringen bli viktig, men den type endringer vil uansett først være aktuelle hvis vi først har fått til en skikkelig heving av studiefinansieringen.

André Kvakkestad (Frp): Jeg forstod det slik at statsråden mente at noe av problemet med to utbetalinger i året var dette med å fordele pengene utover semestrene, og da blir det jo litt underlig at det skal betales ut oftere dersom man får mer penger å rutte med. Mener statsråden det er vanskeligere å forvalte en høyere sum midler enn en lavere sum?

Statsråd Trond Giske: Hvis representanten spør meg om jeg synes det er vanskelig å forvalte en større sum, må jeg si at jeg selv med månedlige utbetalinger av og til opplever at den månedlige utbetalingen ikke nødvendigvis strekker til helt til neste lønningsdag. Etter at jeg ble statsråd, har den situasjonen bedret seg, jeg skal innrømme det. Men jeg tror det er noe som mange opplever. Jeg tror også det er en del som opplever – det kan jeg si i forhold til min egen studietilværelse – at det å få utbetalt et beløp ved begynnelsen av studieåret og så skulle ha penger helt til desember eller til juni, av og til kan være et planleggingsproblem.

Jeg er jo opptatt av at vi skal gjenreise heltidsstudenten, at studenter skal jobbe mindre deltid og mer med studiene sine. Da er vi for det første nødt til å bedre studiefinansieringen generelt, men det kan godt hende at vi, hvis vi får til en slik bedring i framtiden, også bør vurdere om vi skal gjøre studentene mer lik vanlige lønnsmottakere ved at de får «lønnen» sin utbetalt i flere terminer. Det kan neppe betraktes som noen barnehagementalitet. Jeg ønsker at studentene tvert imot skal bli mest mulig som oss andre, og ikke være en annen type menneske verken når det gjelder levestandard eller organisering.

André Kvakkestad (Frp): Jeg har merket meg at Regjeringen ikke la frem noe forslag om å øke kostnadsrammen noe vesentlig, så i den sammenheng er det kanskje interessant at statsråden nå går ut med tanker om organiseringen av noe som han ennå ikke har foreslått. Men all den tid mye av argumentasjonen bak går på spørsmålet om planlegging og lønnsutbetaling, betyr det da også at statsråden vil tenke tanker rundt spørsmålet om termin for tilbakebetaling, og eventuelt også rundt spørsmålet om gebyrene, eventuelle purregebyrer, som det neppe ville vært lovlig for private finansinstitusjoner å innkreve?

Statsråd Trond Giske: For det første tror jeg nok jeg skal stå meg veldig godt i en konkurranse med Fremskrittspartiet om hvem som har vært best på lånekasse- og studiefinansiering. Det er jo ikke så lenge siden Fremskrittspartiet faktisk hadde programfestet at man ville avvikle alle statsbanker, inkludert Statens lånekasse for utdanning. Nå har det blitt rettet opp i programmet, men jeg tror nok at i den konkurransen står Arbeiderpartiet seg veldig godt.

Når det gjelder spørsmålet om tilbakebetaling, er det selvsagt fullt mulig for eksstudenter også i dag å betale månedlige avdrag og renter oftere tilbake til Lånekassen, så den saken skulle være løst hvis det var et spørsmål.

Når det gjelder gebyrer, er det en sak som behandles i forbindelse med hvert års statsbudsjett – vi gjorde det senest i november/desember i fjor – der Fremskrittspartiet, hvis de ønsker det, kan komme med forslag når statsbudsjettet legges fram i oktober.