Åse Wisløff Nilssen (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Aftenposten skriver 20. januar 2001 at Høyesterett ikke øker straffenivået for drap, til tross for at Riksadvokaten har sendt ut rundskriv til landets statsadvokater og bedt om at de krever lengre fengselsstraffer. Ifølge Aftenposten mener Riksadvokaten at 10 års fengsel er passende straff for et «vanlig» forsettlig drap, mens Høyesterett mener 8 år. Justiskomiteen har flere ganger bedt om at straffenivået heves.

På hvilken måte kan statsråden få domstolene til å følge opp sine synspunkter?»

Statsråd Hanne Harlem: Riksadvokaten har uttalt følgende om straffutmålingen for drap i en av sine publikasjoner i august i fjor:

«Det har i løpet av det siste ti-år skjedd en viss skjerping av straffen for drap. Straffen for et «ordinært» forsettlig drap uten særlig skjerpende eller formildende omstendigheter var ved inngangen til 1990-tallet i underkant av åtte års fengsel. Straffen for slike forhold er i dag ca. 9 år, men det er avgjørelser som kan tyde på at hevingen av straffenivået for drap ennå ikke er avsluttet. Etter riksadvokatens oppfatning er det grunn til fortsatt å arbeide for en viss ytterligere økning av straffen for drap.»

Høyesterett har senest i dom 20. desember 2000 bekreftet at det alminnelige straffenivået for forsettlig drap har utviklet seg i de senere år. I denne dommen skjerpet Høyesterett straffen fra sju til åtte års fengsel. I tillegg ble gjerningspersonen idømt sikring i inntil fem år. Dét ble det tatt hensyn til ved utmålingen av fengselsstraffen.

I kjennelse av 4. desember 2000 forkastet Høyesterett en anke over lagmannsrettens dom på fengsel i fem år i en sak der drapsforsøk var det klart dominerende ved straffutmålingen. Høyesterett fremholdt at fastsettelsen av straff ikke bare skyldtes at saken var alvorlig, men også at straffen innebar «en skjerpelse av straffenivået til nå». I sitt rundskriv for 2001 til landets statsadvokater gir Riksadvokaten uttrykk for at Høyesterett på denne måten gir en viktig støtte til kampen mot gjengkriminalitet. Riksadvokaten understreker at dette må følges opp i påtalepraksis og i straffepåstander. Jeg er enig i Riksadvokatens synspunkter.

Jeg mener at domstolenes skjerping av straffen for drap og drapstrusler er et skritt i riktig retning, og at denne utvikling ikke er avsluttet. Det er derfor vanskelig nå å ha sikre oppfatninger om det generelle straffenivået for drapssaker i fremtiden.

Jeg vil understreke at man også bør være varsom med å trekke for generelle konsekvenser av straffen i enkeltsaker. De vil alltid inneholde særtrekk som tilsier en individuell vurdering, som ivaretas best av domstolene. Det bør være domstolenes oppgave å fastsette straffen, og strafferammene bør gi domstolene frihet til å tilpasse straffen i den enkelte sak. Men samtidig er det svært viktig at domstolene er lydhøre for lovgivers signaler.

Åse Wisløff Nilssen (KrF): Jeg takker for et svært greit svar.

Det å se forskjellige typer forbrytelser og straffutmåling i en større sammenheng er noe menigmann legger merke til, og noe som er med på å forme deres rettsoppfatning. Er statsråden enig i at lengre fengselsstraff for drap kan bane vei for et høyere straffenivå også når det gjelder andre forbrytelser, bl.a. seksuelle overgrep og voldtekt?

Statsråd Hanne Harlem: Ja, jeg er enig i det. Jeg mener at det er noe av bakgrunnen for ønsket om å skjerpe straffenivået for drap, for drap er en forbrytelse som på mange måter setter et slags nivå for hvordan man kan straffe andre typer forbrytelser.

Det har vært et samlet – mer eller mindre i hvert fall – storting som har ønsket en heving av straffenivået for seksuelle overgrep. Det behøver ikke å være en helt klar sammenheng mellom straffenivået her og det at man øker straffen for drap, men det er naturlig å se det i sammenheng. Det er naturlig at det er en sammenheng mellom straffenivået for drap og straffenivået for seksuelle overgrep. Å se på begge deler er nødvendig for at det skal være en rimelig sammenheng mellom de to typer forbrytelser.

Åse Wisløff Nilssen (KrF): Lavere straffer for drap får følger for straffutmålingen i andre typer forbrytelser.

Mitt forrige spørsmål gjaldt seksuelle overgrep og voldtekt, et område der justiskomiteen har vært svært klar på at straffene ligger for lavt. Inntrykket er likevel at det skjer veldig lite. Hvis Stortinget i merknader sier noe om høyere straffer og Riksadvokaten gir uttrykk for det samme, da har to tunge aktører gitt klare og entydige signaler. Hva mener statsråden skal til for at domstolene følger opp disse signalene?

Det blir vist til at forutsigbarhet og likebehandling i forhold til tidligere sammenliknbare saker er viktig. Menskal det i seg selv være avgjørende for at det tar så lang tid før vi merker den skjerpede holdningen?

Statsråd Hanne Harlem: Jeg føler meg overbevist om at domstolene legger vekt på særlig lovgivers signaler.

Det som er en utfordring ved å utvikle straffenivået gjennom domstolene, er at domstolene jo dømmer i ettertid av handlingen. Når Stortinget gir et signal, er de sakene som domstolene har til behandling, saker som gjelder forbrytelser begått lenge før Stortinget gav det signalet. Så lenge endringer i straffenivået ikke skjer gjennom lovgivning, som altså bare virker fremover, vil en utvikling av straffenivået gjennom ren domstolskapt rettsutvikling måtte ta lengre tid. Derfor tror jeg at utviklingen av straffenivået for drap er et eksempel på at lovgivers signaler virker. Men det går gradvis, ikke minst fordi det er Høyesterett som først og fremst danner rettspraksis, og dit kommer saken i alle fall ganske lenge etter at Stortinget har gitt sitt signal.