Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«8. februar 2001 ble et medlem av den internasjonale organisasjonen Peace Brigades International (PBI) overfalt og truet av en paramilitær gruppe i Colombia. PBI ble samtidig erklært for å være et militært mål for denne gruppen. 5 nordmenn er blant de 35 som driver fredsarbeid for PBI i Colombia.

Hva har Regjeringen foretatt seg for å trygge deres sikkerhet og for å protestere mot de trusler de er blitt utsatt for?»

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Colombia er et av verdens mest voldelige samfunn. Norge har engasjert seg i fredsprosessen i landet og har på oppfordring fra landets regjering og ELN-geriljaen blitt med i en vennelandsgruppe sammen med Spania, Frankrike, Sveits og Cuba.

Det pågår en dialog mellom regjeringen og de to store geriljaorganisasjonene. For å legge forholdene til rette for forhandlinger ble FARC, en av dem, av regjeringen for to år siden tildelt en frisone på 41 000 km2 i den sørlige delen av landet. Partene er foreløpig ikke kommet særlig nærmere en fredsløsning. Det er heller ikke åpnet for en formalisert internasjonal rolle i dialogen mellom regjeringen og FARC.

Regjeringen og ELN har med bistand fra vennelandsgruppen nylig kommet fram til enighet om etablering av en mindre frisone for ELN. Den påtenkte sonen ligger i et meget konfliktfylt område som kalles Magdalena Medio i den nordlige del av Colombia. Hendelsen som representanten Rugtvedt tar utgangspunkt i, fant sted nettopp der.

Den væpnede konflikt i Colombia har pågått i 40 år. Det mest skremmende ved utviklingen de siste årene har vært fremveksten av paramilitære grupper. I likhet med geriljaen finansierer de sin virksomhet gjennom innkreving av beskyttelsespenger fra narkotikatrafikken og løsepenger for kidnappingsofre. De har etter hvert fått en utbredelse og en slagkraft som gjør at de kan foreta aksjoner over hele Colombia. Massakre av hva de selv betegner som «geriljasympatisører», er deres metode.

Gjennom engasjementet i vennelandsgruppen er vi fra norsk side spesielt opptatt av at det i Magdalena Medio gjennomføres konfliktdempende tiltak som kan bidra til at ELNs påtenkte frisone kan fungere som et slags «fredslaboratorium», og derved konsolidere den allmenne fredsprosessen. Ved møter i vennelandssammenheng som Norge deltar i, blir det alltid henstilt til partene i konflikten om å respektere internasjonal humanitær rett og redusere befolkningens lidelser. Som en direkte konsekvens av den angjeldende episoden som involverte et svensk medlem av PBI, har jeg skrevet et brev til min kollega i Colombia og gitt uttrykk for Norges bekymring over hendelsen. Jeg bad samtidig om at den colombianske regjering gjør alt som står i dens makt for å stoppe voldsutviklingen.

Uten på noen måte å bagatellisere den siste hendelsen vil jeg likevel nevne at de to paramilitære som truet den svenske observatøren, senere kom tilbake for å be om unnskyldning, samtidig som de fremholdt at PBI ikke ble ansett som et militært mål. Ikke desto mindre betrakter vi episoden som meget alvorlig. Den illustrerer behovet for at regjeringen rensker Magdalena Medio for paramilitære. Samtidig har Utenriksdepartementet gjort det klart overfor PBI at dersom observatørenes liv og helse står på spill, må de treffe en beslutning om å trekke dem ut.

Gjennom sin ledsagerrolle i fredsprosessen håper Norge å kunne bidra til fred og forsoning i Colombia. Det norske engasjement anses som betydningsfullt og konstruktivt av regjeringen, geriljaen og ikke minst det sivile samfunn i Colombia. Men vi er forberedt på at veien kan bli lang og vanskelig.

Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker utenriksministeren for svaret, og jeg skjønner at utenriksministeren har gjort en bra jobb i forhold til de konkrete truslene som PBI ble utsatt for.

Denne organisasjonen gjør en svært verdifull jobb i Colombia etter mitt skjønn. Tanken bak deres virksomhet er at nærværet av representanter for en internasjonal organisasjon vil bidra til å gi beskyttelse til freds- og menneskerettighetsaktivister. Det var derfor all mulig grunn til å ta det alvorlig og si at det var uakseptabelt at PBI ble erklært for å være et militært mål, noe som heldigvis er blitt trukket tilbake.

De paramilitære gruppene i Colombia er ansvarlig for omkring 80 pst. av massakre og politiske drap i Colombia, og det er avslørt svært uheldige kontakter mellom hæren og de paramilitære. Det synes åpenbart at myndighetene ikke gjør nok for å bekjempe den volden som de paramilitære er ansvarlig for.

EU-parlamentet har også nylig vedtatt en resolusjon som stiller klare krav om å bekjempe vold.

Jeg vil gjerne spørre utenriksministeren om han er av den oppfatning at colombianske myndigheter har gjort tilstrekkelig innsats for å bekjempe volden fra de paramilitære, og om Norge har til hensikt å stille krav til colombianske myndigheter om å bekjempe vold fra de paramilitære gruppene.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er vanskelig å si at colombianske myndigheter har gjort nok for å bekjempe paramilitære grupper, men samtidig vil jeg si at det gjøres klare forsøk på å få det under kontroll. Jeg kan bl.a. nevne at Norge har bidratt ved at vi har tatt folk hit til landet for å trene militære opp i hvordan man driver en militær organisasjon ut fra demokratiske prinsipper. Men det er nok en lang vei å gå, og Norge har hele tiden kontakt med colombianske myndigheter om dette svært alvorlige spørsmål, som jo er et viktig hinder for hele fredsprosessen i Colombia.

Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker nok en gang utenriksministeren for svaret.

Som utenriksministeren selv sa, er Colombia et av verdens aller mest voldelige land og blant dem med verst rulleblad når det gjelder menneskerettigheter. Fagforeningsfolk, studentaktivister og fredsforkjempere er blant dem som utsettes for vold og trusler. Samtidig er det helt nødvendig at folk trosser frykten for forfølgelse og engasjerer seg for å skape fred og rettferdighet i Colombia. Etter SVs oppfatning burde Norge være aktive i å sikre beskyttelse til politisk aktive fra Colombia, som blir truet på livet i kortere eller lengre perioder.

NOAS, Flyktningerådet og Amnesty har tidligere foreslått bl.a. å oppheve visumplikten for Colombia, innføre en økt kvote for flyktninger fra Colombia til Norge og mulighet for colombianere til å søke asyl i Norge fra Colombia. Har Regjeringen fulgt opp disse forslagene, eller har Regjeringen planer om å følge dem opp?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det spørsmålet kan jeg ikke gå konkret inn på nå, men jeg er redd for at det ikke har så veldig mye med saken å gjøre – hvordan man beskytter fredsaktivister i landet. Og der må vi fortsette å ha kontakt med colombianske myndigheter, i tillegg til at de som aktiviserer seg i dette området, må være klar over hvilke farer man utsetter seg selv og andre for. Det er dessverre ikke slik at Norge har virkemidler for å kunne beskytte de som i dette området ønsker å engasjere seg, men vi gjør absolutt hva vi kan. Spørsmålet om flyktninger og om norsk visumpolitikk føler jeg er et annet spørsmål.