Jørn L. Stang (Frp): Jeg har følgende spørsmål:

«Justisministeren uttalte tidligere at grenseovervåkingen er vel ivaretatt i sammenheng med Schengen-implementeringen. Etter dette har det blitt klart at det ikke finnes tilstrekkelige ressurser for kystovervåking i Sør-Norge, og at grenseovervåkingen kun ivaretas av 3 mindre fartøyer fra Halden til Rørvik. Antall utenlandske fartøyer anslås til over 100 000 årlig.

Hva har statsråden, som ansvarlig ministerer for å ivareta Schengen-implementeringen, tenkt å gjøre med dette?»

Statsråd Hanne Harlem: Representanten Stangs spørsmål berører i høy grad forsvarsministerens ansvarsområde. Jeg har derfor funnet det riktig å samordne svaret med ham.

Etter både forsvarsministerens og min vurdering vil den grenseovervåkingen som Forsvaret står for på land og til sjøs, bli vel ivaretatt når Schengen-avtalen iverksettes neste måned. Når det gjelder sjøgrenseoppsynet, som er utgangspunkt for spørsmålet, skal det opplyses at Forsvarets overkommando og Forsvarsdepartementet, med utgangspunkt i de krav som stilles til grenseoppsynet i Schengenkonvensjonen og Schengen-håndboka, har vurdert de sju fartøyene som til daglig patruljerer langs kysten og i indre kystfarvann, «indre kystvakt», som tilstrekkelig for å ivareta det mobile tilsynet mellom de faste grenseovergangsstedene. Det er blitt lagt vekt på at det er naturlig å benytte de fartøyene som er best egnet til å patruljere nære kystfarvann, til grenseoppsyn. Fartøyene i «indre kystvakt» opererer langs hele kysten. I Sør-Norge og i Nord-Norge er det henholdsvis tre og fire fartøyer som patruljerer. Forsvarsministeren understreker at dette er basert på dagens vurdering av faren for uhjemlet grensepassering. Forsvaret vil kunne sette inn ytterligere kystvaktfartøyer for å styrke grenseoppsynet ved behov.

Verken jeg eller forsvarsministeren kan si oss enige i påstanden om at det ikke finnes tilstrekkelige ressurser for kystovervåking i Sør-Norge. Forsvaret har flere ressurser til dette, bl.a. fartøyer fra hele Sjøforsvaret, Luftforsvarets maritime patruljefly og innleide sivile fly. Videre får de respektive forsvarskommandoene viktig informasjon fra radaranlegg og satellittbilder. Det kan også nevnes at Forsvaret får et helikopterbærende kystvaktfartøy i Sør-Norge når det nye KV «Svalbard» settes inn i operativ tjeneste til neste år. I tillegg til disse virkemidlene har Forsvaret mer passiv overvåking gjennom kystovervåkingssystemet COSS. Dette systemet baserer seg på meldinger fra fartøyer og annen egenrapportering. Til sammen bidrar disse kildene til å gi et overvåkingsbilde av aktiviteten på kysten.

Dagens kystradarkjede i Sør-Norge nærmer seg slutten av sin levetid. En utredning av Forsvarets behov for denne ligger nå til vurdering i Forsvarsdepartementet. Jeg vil understreke at kystradarkjeden bare er ett av mange elementer i Forsvarets maritime overvåking.

Når det gjelder antall utenlandske fartøyer som årlig anløper norsk indre farvann, opplyser representanten Stang at dette utgjør ca. 100 000. Jeg vil for ordens skyld opplyse at det i 1998 ble registrert ca. 32 000 anløp av fremmede ikke-militære fartøyer til norsk havn.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg må takke for et utførlig og ganske grundig svar, og for de opplysningene som kom frem.

Justisministeren har tidligere uttalt at hun føler seg trygg på at det man har lagt til rette for når det gjelder grensekontroll og grenseovervåking, er tilstrekkelig ivaretatt. I de to siste budsjettproposisjonene vurderes kystradarkjedene som vesentlige bidrag i denne forbindelse. Stortinget er imidlertid informert om at det ikke er mulig å utnytte kystradarene, og at de som dekker de mest trafikkerte områder i Sør-Norge, sågar ikke er i drift mer enn 15 timer pr. uke. Jeg har videre klart å spore opp at den maritime overvåkingssentralen, som skal sikre nødvendig koordinering av de eksisterende overvåkingsressurser, og som omtales å være på plass i inneværende år av hensyn til Schengen-implementeringen, nå faktisk er utsatt til neste år. Dette tilsier vel at det statsråden selv har uttalt at man har lagt til rette for, ikke er ivaretatt allikevel.

Kan ministeren gi en forklaring på dette?

Statsråd Hanne Harlem: Jeg viser til det jeg sa i mitt svar, for det første at kystradarkjeden bare er ett av mange elementer i Forsvarets maritime overvåking, videre at den nærmer seg slutten av sin levetid, og at utredning av Forsvarets behov for denne nå ligger til vurdering i Forsvarsdepartementet.

Jeg har også lyst til å vise til at den vurderingen vi har gjort i forbindelse med Schengen-implementeringen når det gjelder trusselvurdering av den aktuelle og fremtidige risiko for illegal innvandring og grenseoverskridende kriminalitet over våre maritime grenser, er meddelt EU. I forbindelse med evalueringen av våre forberedende tiltak har EU også fått en detaljert redegjørelse for vår kvantitative og kvalitative maritime grenseovervåking, og den er av EU fullt ut godkjent som ledd i vår Schengen-deltakelse.

Jørn L. Stang (Frp): Statsråden har tidligere uttalt at hun ikke kan se at utfordringen med grenseoppsyn og norsk suverenitetssettelse ved den maritime yttergrense generelt sett blir vesentlig annerledes nå enn tidligere.

Nå som vi har hørt om status for kystradarene, vet vi at overvåkingen av en kystlinje som tilsvarer strekningen Bergen-Tromsø, ivaretas av tre små kystvaktfartøyer, ja, det er faktisk slik at det ikke finnes andre ressurser i Sør-Norge. Dette bekreftes bl.a. i innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg. Det indikerer at kystovervåkingen i Sør-Norge kan sammenlignes med å gjennomføre en stor trafikkontroll eksempelvis på strekningen Oslo-Tromsø ved hjelp av tre UP-patruljer i løpet av 24 timer syv dager i uken.

Kan statsråden forstå at utfordringene er større i og med at grenseovervåkingen tidligere ikke er ivaretatt, og at den ikke synes å være prioritert av Forsvaret i fremtiden?

Statsråd Hanne Harlem: Jeg kan egentlig ikke annet enn å vise til det jeg har svart. Vi har gjort en vurdering av hvilket behov man mener er til stede, og på bakgrunn av dagens vurdering av faren for uhjemlet grensepassering er den overvåkingen jeg har redegjort for i mitt hovedsvar, den man mener er tilstrekkelig. Jeg viser for så vidt også til at jeg sa at Forsvaret vil kunne sette inn ytterligere kystvaktfartøyer for å styrke grenseoppsynet ved behov.

Med andre ord er vurderingen fra min side at på bakgrunn av den trusselvurdering som er gjort, er den overvåkingen som vi har, god nok i forbindelse med Schengen-implementeringen.