Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Kari Økland til landbruksministeren, vil bli besvart av helseministeren som rette vedkommende.

Kari Økland (KrF): Jeg har følgende spørsmål, som jeg forstår at helseministeren og ikke landbruksministeren er rette vedkommende til å svare på:

«Fra 1. april 2001 vil Norge innføre krav om opphavsmerking av storfekjøtt etter samme forordning som i EU-landene. Reglene skal gjelde norsk storfekjøtt i dagligvarehandelen.

Er det ikke ønskelig å finne praktiske ordninger som også omfatter kjøtt som serveres på restauranter og kafeer, f.eks. ved angivelse på menyen, og hva hindrer oss eventuelt i å la ordningen gjelde denne sektor?»

Statsråd Tore Tønne: Ved den norske forskriften om opprinnelsesmerking av ferskt storfekjøtt som skal gjelde fra 1. april i år, innføres de bestemmelser som allerede gjelder i EU. Disse bestemmelsene gjelder kun for ferskt storfekjøtt. Innunder definisjonen faller ferskt, kjølt og frosset storfekjøtt, herunder kvernet kjøtt, men ikke tilberedt kjøtt eller kjøttprodukter. Eksempler på kjøtt som faller utenfor, er saltet, tørket, varmebehandlet eller konservert kjøtt.

Kjøtt som serveres på restauranter og kafeer, vil falle utenfor definisjonen fordi dette er tilberedt eller varmebehandlet. I tillegg er den frambudsformen man har på restauranter og kafeer, vanskelig å forene med forordningenes merkebegrep, som jo forutsetter at forbrukeren i salgsøyeblikket får skriftlig og synlig informasjon i nær tilknytning til kjøttet.

Dersom vi i Norge ønsker krav om opprinnelsesmerking av storfekjøtt som serveres på restauranter og kafeer, vil det i tilfelle være rent nasjonale regler. Jeg antar at det ikke vil være hindringer for slike regler sett ut fra EØS-avtalen. Men en slik ordning forutsetter likevel en særskilt vurdering i forhold til kontroll- og tilsynssystemene. Det er viktig at det er en sammenheng i merkekravene for de forskjellige omsetningsleddene, slik at opplysningene gis sporbarhet tilbake til det eller de levende dyr som opplysningene refererer til. Slik sporbarhet vil vi få for det kjøttet som faller inn under bestemmelsene om opprinnelsesmerking. Slik vil restaurantene også få opplysninger om opprinnelsen til det storfekjøttet de kjøper inn, og gjestene kan be om å få disse opplysningene. Dersom restaurantene selv velger å innføre en ordning med merking, reklame eller presentasjon av slikt kjøtt, følger det av dagens generelle regelverk at det må kunne kontrolleres at opplysningene også er riktige.

Statens næringsmiddeltilsyn arbeider med endring av de generelle merkebestemmelsene med sikte på innføring av merkeplikt for enkelte ikke-emballerte næringsmidler. Disse reglene vil kunne omfatte mat som serveres på restaurant. Krav om opprinnelsesmerking av kjøtt som serveres på restaurant, vil bli vurdert i forbindelse med dette arbeidet. Imidlertid vil innføring av obligatoriske merkekrav for ikke-emballerte næringsmidler reise enkelte nye problemstillinger som gjør det ønskelig med en noe bredere vurdering av hvor de skal gjelde før de eventuelt iverksettes.

Kari Økland (KrF): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg synes var positivt med hensyn til mulighetene for å ha en nasjonal ordning.

Statistikk viser at mengden kjøttvarer som beslaglegges på grensen, er økende. Tollvesenet har også avdekket et ikke ubetydelig omfang av kjøttsmugling, og vi kan vel ikke helt utelukke at ulovlig importert kjøtt serveres på enkelte norske spisesteder.

Vil ikke kravet om opphavsmerking av storfekjøtt i serveringsbransjen være en fordel for alle som driver seriøst, gi økt trygghet til kundene og samtidig vanskeliggjøre omsetningen av smuglerkjøtt?

Statsråd Tore Tønne: Jeg tror nok for det første at tiltak for å hindre smugling av kjøtt, og for øvrig annen smugling, fortrinnsvis bør håndteres sammen med de øvrige tiltak som iverksettes for å hindre smugling.

Men når det er sagt, tror jeg vel også at et eventuelt krav til opprinnelsesmerking av kjøtt og kjøttprodukter for øvrig ville styrke mulighetene til kontroll også med det, og slik sett være et virkemiddel i kampen for å begrense eller hindre smugling, det tror jeg nok. Men de svar som jeg her gav på spørsmålet om mulighetene for å innføre en slik opprinnelsesmerking for restauranter, er preget av de øvrige mer praktiske problemstillinger som vil knytte seg til en slik innføring, og som vi må se nærmere på.

Kari Økland (KrF): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg vil gjerne få stille helseministeren også dette oppfølgingsspørsmålet: Kan statsråden si noe om hvor stor risikoen er for å bli tatt om en ikke serverer «lovlig» kjøtt, og hvilke reaksjoner har en overfor dem som gjør slikt?

Statsråd Tore Tønne: Jeg beveger meg da for det første inn på et område som ikke direkte er mitt ansvarsområde, og uansett vil det kanskje være noe spekulativt. Derfor tør jeg ikke vise til annet enn at det gjennomføres stikkprøvekontroller, og jeg registrerer at fra tid til annen blir også enkelte tatt for ulovlig innførsel av kjøtt i en slik sammenheng. Så risikoen er i høyeste grad til stede.

Når det gjelder reaksjonsformene, er vel de i samsvar med de normale reaksjonsformer vi har for smugling, og slik sett tilpasset alvoret i de enkelte saker det gjelder.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 14.