Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet til utenriksministeren:

«Europarådets erklæring mot rasisme, som Norge har sluttet seg til 16. oktober 2000, forplikter statene til forsterket innsats mot rasisme innenfor juridisk regelverk, politikkutforming, utdanning og informasjons- og kommunikasjonsområdet.

Hvilke tiltak vil Regjeringen iverksette for å følge opp erklæringen, og hvorfor underskrev ikke Norge protokollen for vern mot diskriminering på etnisk og annet grunnlag under Den europeiske menneskerettighetskonvensjon nr. 12, 2. november 2000?»

Jeg gjør oppmerksom på at 2. november er feil. Det skal være 4. november.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Først vil jeg gjøre oppmerksom på at FNs verdenskonferanse mot rasisme skal holdes i Sør-Afrika høsten 2001. Som innspill til denne verdenskonferansen holdes det regionale forberedende konferanser. For Europa ble denne avholdt i regi av Europarådet 15.–16. oktober i fjor. Asia vil som den siste region holde sin forberedende konferanse i Teheran 19.–21. februar i år.

Hver av de regionale konferansene vil utarbeide en erklæring som legges til grunn for sluttdokumentet som skal vedtas på verdenskonferansen i Sør-Afrika i september.

Erklæringen fra Europa-konferansen som stortingsrepresentant Dørum viser til, er først og fremst en del av forberedelsene til denne verdenskonferansen. Men den inngår samtidig i det løpende arbeidet mot rasisme og diskriminering i Norge.

Kommunal- og regionaldepartementet er tillagt et særlig ansvar for å følge opp erklæringen, herunder utarbeidelsen av en ny norsk handlingsplan mot rasisme og diskriminering.

Det forberedende arbeid til Verdenskonferansen mot rasisme ledes av Utenriksdepartementet. Vi har opprettet en nasjonal forberedelseskomite samt et bredt sammensatt arbeidsutvalg med deltakelse fra bl.a. Antirasistisk Senter og Senter mot etnisk diskriminering. Vi anser det som riktig å trekke med de frivillige organisasjonene i dette arbeidet.

Norge tar sikte på å spille en aktiv rolle på verdenskonferansen og bereder grunnen til dette gjennom bl.a. en aktiv nasjonal menneskerettighetspolitikk.

Når vi likevel ikke har tatt endelig stilling til spørsmålet om undertegning av protokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, skyldes dette behovet for en grundig gjennomgang av de forpliktelser dette vil innebære. Protokollen gjelder diskriminering på ulike grunnlag, ikke bare rasediskriminering, og kan tenkes å få betydning på en rekke samfunnsområder i Norge. Regjeringen vil forsikre seg om at vi etterlever de internasjonale forpliktelser vi påtar oss, fullt ut før protokollen undertegnes.

For øvrig har Sør-Afrika uttrykt et ønske om en tett politisk kontakt med Norge under forberedelsene av den store internasjonale rasediskrimineringskonferansen. Fra sørafrikansk side legger man stor vekt på denne konferansen, ikke minst på bakgrunn av landets nyere historie.

Odd Einar Dørum (V): Jeg oppfatter utenriksministerens svar på det siste spørsmålet som at det ikke er et spørsmål om man vil underskrive, men om når, fordi bakgrunnen er at man vil være sikker på at det man tegner for, det står man for. Det er et standpunkt jeg har forståelse for. Jeg regner selvfølgelig da med at det vil bli påskyndet et arbeid slik at man snarest mulig kan underskrive.

Jeg konstaterte også at Kommunal- og regionaldepartementet har et ansvar for å forberede den store internasjonale konferansen. Mitt spørsmål er: Hvordan vil man da i praksis legge trykk på at dette også blir politikk her hjemme? Jeg har selvfølgelig stor forståelse for at den politikken vi skal melde ute, både på vegne av oss selv og på vegne av andre vi vil påvirke, er godt forberedt. Men hva gjør vi for systematisk å feie for egen dør som oppfølging av dette dokumentet av 16. oktober 2000?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er en god norsk tradisjon at det vi stemmer for i utlandet, det gjennomfører vi i Norge. Det er grunnen til det som jeg sa, og som jeg er glad for at Dørum uttrykte forståelse for, nemlig at vi først må se gjennom alle våre lover og regler og hvilken virkning protokoll nr. 12 får for dette.

Når det gjelder hvordan vi skal følge opp, er det det samme prinsippet. Vi følger opp alt vi stemmer for, og jeg mener at vi har et godt arbeid på gang som er bredt politisk forankret, som er forankret i frivillige organisasjoner. Jeg har lyst til å si at jeg tror det er viktig at man ikke her lager kunstige skillelinjer. Skillelinjene går mellom dem som faktisk ikke er villige til å arbeide mot rasisme, eller endog nører opp under rasisme, og alle de andre som står på den motsatte siden. Det å prøve å lage kunstige skillelinjer på den ene siden av denne delestreken, synes jeg ikke tjener dette arbeidet i det hele tatt.

Odd Einar Dørum (V): Jeg er definitivt ikke ute etter kunstige skillelinjer. Jeg er ute etter aktive og gode handlinger. La meg da vise til det spørsmål som representanten Bondevik stilte til statsministeren, hvor statsministeren nevnte en serie statsråder. Han kunne på den lange listen tatt med sosialministeren, som besitter de lovregler som har med skjenkebevillinger å gjøre. Det er klart at en del av hverdagsrasismen i Norge handler om ungdom som med mørk og hvit hud blir atskilt i døren på utesteder, bl.a. i denne byen, fordi man i dag ikke har lovhjemmel til å true med å frata skjenkebevillingen til dem som praktiserer denne formen for hverdagsrasisme. Det er ikke så lenge siden sosialministeren ikke uttrykte noen holdning til dette standpunktet som var på linje med det som både statsminister og utenriksminister har sagt er Regjeringens samlede politikk. Jeg vil oppfordre utenriksminister Jagland, også som partileder i Arbeiderpartiet, til å bidra til at Arbeiderpartiet kommer på banen raskt og klart når det gjelder å bekjempe denne utestedsdiskrimineringen, for dette er hverdagsrasisme.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det siste er jeg helt enig i, men jeg mener at sosialministeren har en klar holdning til det. Hun har bl.a. bedt om en dialog med Oslo kommune om akkurat dette spørsmålet, så det skal vi også følge opp.