Per Sandberg (Frp): Jeg har følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Oljevernberedskapen langs kysten er meget mangelfull. Signaler kan nå tyde på at Regjeringen tar dette delvis på alvor, og at det legges opp til ekstra bevilgninger til dette i budsjettet for 2002.

Mener statsråden at dette er tilfredsstillende, eller kan man forvente tilleggsbevilgninger allerede i inneværende år?»

Statsråd Siri Bjerke: Operasjoner som tømming av skip og effektiv oppsamling av olje som kommer på havet, er ofte vanskelige og risikofylte. Aksjonene ved de siste havariene har vist at vi har en beredskap som klarer å håndtere slike vanskelige operasjoner. Ved forlisene av «Green Ålesund» og «John R» var den interkommunale beredskapen og statens beredskap raskt på plass med lenser og utstyr. Oljen på sjøen og i strandsonen ble raskt samlet opp, og begge båtene ble tømt for olje. Aksjonene har samtidig vist at det er forbedringspunkter av både forebyggende og beredskapsmessig karakter, og det er dette Regjeringen nå har grepet tak i.

Statens forurensningstilsyn har nylig gjennomført en omfattende miljørisiko- og beredskapsanalyse av statens oljevernberedskap. Hensikten med analysen har vært å klargjøre hvordan den statlige beredskapen overfor større tilfeller av akutt forurensning kan bli enda bedre ut fra den miljørisiko som oljesøl fra skipsfarten representerer. Miljøverndepartementet mottok rapporten i midten av januar i år. Statens forurensningstilsyn kommer her med forslag til hvordan statens beredskap mot akutt oljeforurensning bør utvikles i årene framover basert på analysene som nå er gjennomført. Forslagene fra Statens forurensningstilsyn går både på mer oljevernutstyr, opplæring og øvelser og en endret organisering. Departementet har bedt SFT sende forslagene ut på høring, og vi vil gå grundig gjennom rapporten og uttalelsene til denne før det tas en beslutning om hvilke tiltak som bør gjennomføres.

Jeg vil likevel presisere at en styrking av oljevernberedskapen må fokusere på mer enn behovet for mekanisk oljevernutstyr. En styrking av beredskapen må derfor omfatte både forebyggende tiltak for å hindre ulykker og tiltak som iverksettes for å begrense skadeomfanget etter at ulykker har inntruffet. Forslaget fra SFT vil ses i sammenheng med den systematiske gjennomgangen Regjeringen nå gjør av både forebyggende og beredskapsmessige tiltak. Jeg vil komme tilbake utover året med forslag til hvordan dagens beredskap kan forbedres. Dette vil også innebære forslag av budsjettmessig karakter, uten at jeg i dag kan foregripe dette noe nærmere.

Per Sandberg (Frp): Jeg takker for svaret.

Jeg ser jo at Regjeringen i hvert fall har prioritert dette problemområdet. Statsråden er også så vidt inne på at enkelte områder er mer utsatt enn andre langs den lange kysten vi har. Ett av disse områdene er utenfor Rørvik i Nord-Trøndelag, også kalt Nærøysundet, der ca. 30 000 fartøy passerer årlig. Rørvik havn har 2 700 anløp i året og er Nord-Trøndelags viktigste fiskerihavn. Faktisk ilandføres nesten 90 pst. av all villfanget fisk i Nord-Trøndelag i dette området. Oppdrettsnæringen i dette området har en forhåndsverdi på over 350 mill. kr, eller 15 000 tonn laks pr. år. Da sier det seg selv at et skipshavari utenfor dette området ville fått katastrofale følger.

Mitt spørsmål er da: Er dette et område som statsråden ønsker å prioritere spesielt i forhold til de katastrofene som kan skje i et slikt område som dette?

Statsråd Siri Bjerke: Regjeringen arbeider, som jeg redegjorde for, på et bredt grunnlag både med de forebyggende tiltakene og med å se på hvordan selve beredskapen kan bedres. I forslaget fra Statens forurensningstilsyn til bedret beredskap inngår en grundig vurdering av både hva slags utstyr det er hensiktsmessig og riktig å anskaffe, samt hvor dette bør plasseres. Det er i høy grad tatt hensyn til spesielt sårbare områder langs kysten i denne vurderingen, og det vil ligge til grunn når Regjeringen foretar vurderinger og kommer med forslag om hvor oljevernberedskapen skal plasseres, hvor øvelser skal legges og hvor det skal avholdes ytterligere kurs og opplæring av interkommunale beredskapsstyrker.

Per Sandberg (Frp): Kan jeg forstå statsråden slik at det området som jeg viser til, allerede er prioritert og under vurdering i Regjeringen?

Statsråden viste til noen havari som har vært, der det tidsmessig har gått greit med hensyn til å komme fram med beredskapen, men situasjonen er slik at når det gjelder dette området, er det en avstand fra Sandnessjøen på 77,8 nautiske mil, og fra Rørvik til Ørlandet er det 98,2 nautiske mil, dvs. at det tar 12–16 timer å nå fram med beredskapen. Vi vet også at det i dette området, som består av 6 000 øyer, holmer og skjær, er flerfoldige tusen mål som legges tørt to ganger i døgnet på grunn av flo og fjære, og ved et skipshavari i dette området vil det bare ta en times tid før oljeutslippet eventuelt vil nå selve området hvor oppdrettsanleggene finnes. Mitt spørsmål igjen til statsråden er: Er det mulig å få konkrete bevilgninger nå til det aktuelle området, når vi også vet at Vikna og Rørvik har et regulert område klart for et oljevernberedskapsdepot?

Statsråd Siri Bjerke: Jeg syntes det var naturlig å trekke fram de konkrete eksemplene vi nettopp har fra hvordan oljevernberedskapen har fungert, fordi det viser at vi har et godt grunnlag å bygge på når vi skal styrke den ytterligere. Så dette ligger opplagt til grunn sammen med vurderingen av at det er et potensial for bedring. Vi har mange sårbare områder langs kysten vår, og hensikten er at vi skal få en bedre beredskap langs hele kysten. Forebygging er kanskje det aller viktigste tiltaket vi kan sette i gang, og her går vi ut med bedre merking, vi går inn for å bruke Forsvarets radardata på en mer hensiktsmessig måte til den sivile skipsfarten, og det må gjøres vurdering av hvor oljevernberedskapen skal plasseres for å få maksimal effekt av det utstyret vi har i dag, og det utstyret vi skal plassere i framtiden.