Lars Sponheim (V): Jeg skal få stille kommunal- og regionalministeren følgende spørsmål:

«Adresseavisen kan 5. februar 2001 melde at en rumensk forsker, som er tiltenkt en nøkkelrolle i oppbyggingen av nytt laboratorium ved NTNU, kreves utvist av Utlendingsdirektoratet. Grunnen er at han har mottatt støtte fra Statens lånekasse for utdanning. Hjemlandet hans, Romania, kan ikke benytte seg av hans kompetanse, det kan derimot konkurrerende forskningsstiftelser i andre land.

Mener statsråden dette er riktig måte å tolke regelverket på?»

Statsråd Sylvia Brustad: Ut fra det jeg kjenner til, har UDI håndtert denne saken i tråd med gjeldende regler. Det er riktig i henhold til dagens regelverk at studenter som sjøl ikke har finansiert sine studier i Norge, ikke kan få arbeidstillatelse som spesialist i Norge før etter fem års opphold i hjemlandet. Dette er begrunnet bl.a. med bistandspolitiske hensyn.

Som jeg har opplyst om ved flere anledninger, bl.a. i forrige ukes spørretime, arbeider departementet med ulike forslag til forenkling av regelverket, slik at det skal bli mer fleksibelt også i forhold til spørsmålet om studenter.

Jeg er klar over at mange av de utenlandske studentene som har fått sin utdanning finansiert av norske myndigheter, ikke reiser tilbake til hjemlandet, men isteden tar jobb i et annet vestlig land. Ofte har disse studentene en kompetanse vi absolutt har bruk for også i Norge. Jeg vil derfor vurdere særskilt om karantenebestemmelsen for utenlandske studenter bør oppheves.

På denne bakgrunn har jeg gitt instruks til politiet om at personer som omfattes av karantenereglene, ikke skal uttransporteres før en slik vurdering er foretatt.

Avslutningsvis vil jeg minne om den arbeidsgruppa jeg har nedsatt under ledelse av statssekretær Øystein Mæland i Justisdepartementet. Denne gruppa ser som kjent spesielt på regelverket i tilknytning til rekruttering av arbeidskraft fra utlandet. Det hører under gruppas mandat å vurdere å oppheve karanteneordninga for studenter. Som tidligere nevnt er det forventet at arbeidsgruppa vil komme med sine forslag i løpet av mars måned.

Lars Sponheim (V): Jeg takker for svaret. Jeg fant tross alt positive trekk i dette, ved at statsråden ser at det her er nødvendig å gjøre noen endringer.

Mye av debatten går nå på at vi trenger å myke opp bestemmelsene om arbeidsinnvandring, og spesielt for mennesker som vi definitivt trenger i Norge. Det har også statsråden på generelt grunnlag gitt uttrykk for. Her står vi da overfor en rumener som er utdannet i Norge, med en helt spesiell spisskompetanse som vil tilføre Norge noe, og som vi har vanskelig for å få tilført av andre – det er det god dokumentasjon for. Statsråden bør nå sette ut i handling fine ord om en oppmyking på dette området.

Men jeg er uenig i at det ikke er en skjønnsadgang i reglene. Karantenebestemmelsen, som det blir kalt, mener jeg er feil bruk av ord. Denne femårspraksisen er en hovedregel, men det er full anledning for statsråden til å utøve et skjønn. Ut fra min befatning med denne saken, som jeg har fått mye dokumentasjon på, bør dette skjønnet brukes, ellers er det ikke troverdig alt pratet om å myke opp arbeidsinnvandring for grupper som vi definitivt trenger arbeidskraften til i Norge.

Statsråd Sylvia Brustad: På bakgrunn av de vedtak som Stortinget sjøl har fattet, gjort gjeldende fra 1. januar i år, har ikke statsråden anledning til å gå inn i enkeltsaker og selvfølgelig heller ikke anledning til å bruke skjønn i enkeltsaker. Det gjelder også i forhold til den konkrete saken som her tas opp. Etter 1. januar er det altså slik at statsråden ikke har noen instruksjonsmyndighet i enkeltsaker, verken overfor Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda.

Men – som jeg sa i mitt hovedsvar – på generelt grunnlag er jeg særdeles opptatt av også denne problemstillinga. Jeg ser at innenfor mange områder trenger vi mer kompetanse, og vi trenger flere folk. Det er også bakgrunnen for at jeg – som jeg redegjorde for i stad – har gitt instruks til politiet om at ingen studenter som er omfattet av karantenereglene, skal uttransporteres før en vurdering av karantenebestemmelsen er foretatt. Det arbeidet er vi nå i sluttfasen av, og vi regner med å kunne komme tilbake med noe om det i løpet av mars. Men inntil da skal altså ingen som er omfattet av dette, sendes ut.

Lars Sponheim (V): Jeg takker igjen for tilleggssvaret, som jeg oppfatter forsterker hovedsvaret.

Det er selvsagt riktig at statsråden ikke kan gripe inn i enkeltsaker, men jeg har erfaring for at underliggende instanser er ganske lydhøre for endringer av politikk på områder, slik at det kommer til å bli gjennomført. Ut fra det statsråden her sier, tror jeg at denne konkrete saken bør finne sin løsning, hvis det overhodet skal føre til noen endringer av politikken som statsråden nå gir uttrykk for. Så jeg takker igjen for svaret.

Jeg tror vi kan regne med at når det gjelder en usedvanlig dyktig rumensk forsker, som sitter inne med en helt spesiell materialkunnskap som norske bedrifter klart gir uttrykk for gjennom brev at de trenger, som forskningsmiljøet i Trondheim gir uttrykk for at de trenger, og som ønsker å bruke sin arbeidskraft og kompetanse til å tilføre Norge noe som hjemlandet ikke kan bruke fordi det gjelder for avansert teknologi, ligger det til rette for at han vil kunne få lov å bruke all denne kompetansen i Norge. Jeg takker for statsrådens svar.

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg vil, som jeg har sagt, ikke kommentere denne enkeltsaken, men ut fra den informasjon jeg har, har UDI fulgt regelverket i denne konkrete saken.

Men som jeg også sier: Jeg mener det på generelt grunnlag er grunn til å gå gjennom det. Og jeg skal – som jeg sa – komme tilbake med mine vurderinger av det og mine forslag i løpet av veldig kort tid. Inntil den vurderinga er foretatt, skal altså ingen som er omfattet av karantenebestemmelsen, bli sendt ut.