Ivar Kristiansen (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«UDI vil ikke gi en polsk sykepleier bosatt i Bodø oppholdstillatelse mens hun venter på at fylkesmannen avgjør om utdannelsen i Polen kan godkjennes. Samtidig søker Aetat, bl.a. i Polen, etter sykepleiere som kan fylle de mange ledige stillingene i Norge.

Vil statsråden sørge for at den polske sykepleieren får bli i Norge inntil spørsmålet om godkjenning av hennes utdanning er ferdigbehandlet?»

Statsråd Sylvia Brustad: Ved lov av 30. april 1999 nr. 22 om endringer i utlendingsloven besluttet Stortinget å opprette Utlendingsnemnda. Ved denne beslutningen ble ansvaret for enkeltsaker flyttet ut av departementet. Samtidig besluttet Stortinget å gjøre endringer i departementets instruksjonsadgang slik at departementet etter lovens ikrafttredelse 1. januar i år verken kan instruere om lovtolking, skjønnsutøvelse eller avgjørelsen av enkeltsaker etter utlendingsloven. Dette er i dag situasjonen både i forhold til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Som Stortinget er kjent med, ligger det altså ikke lenger til statsråden å ta stilling til enkeltsaker, verken når det gjelder sakens utfall eller spørsmål om adgang til å forbli i Norge i påvente av behandlingen av søknaden.

Som jeg har opplyst ved flere anledninger, arbeider departementet med forenklinger av regelverket slik at det skal bli mer fleksibelt, noe jeg mener er helt nødvendig. Som kjent har jeg nedsatt en arbeidsgruppe på statssekretærnivå under ledelse av statssekretær Øystein Mæland i Justisdepartementet. Denne arbeidsgruppen ser spesielt på regelverket i tilknytning til rekruttering av arbeidskraft fra utlandet. Det er forventet at arbeidsgruppa vil komme med sine forslag i løpet av mars måned.

Ivar Kristiansen (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Som statsråden sikkert er kjent med, finnes det mange slike eksempler. Men det illustrerer også at den ene offentlige hånden nesten ikke vet hva den andre foretar seg. Og her får vi anskueliggjort en situasjon hvor en annen offentlig hånd er i Polen og skal rekruttere sykepleiere. I dette enkelttilfellet har vi altså plassert i Norge en person med utdanning som tilfredsstiller kravene. Skal hun gjennom dette nåløyet, må hun altså hjem til Polen for å søke om å få komme tilbake til Norge.

Jeg skulle ønske at statsråden ville ta et kraftigere initiativ for å få satt fortgang i dette arbeidet, slik at vi ikke fikk disse nærmest meningsløse eksemplene. Vi skal selvfølgelig ha en streng praksis. Men når man har satt i verk tiltak for å rekruttere sykepleiere til de mange ledige stillinger vi har rundt om i landet, må det gå an å vise skjønn og ha rom for å gå inn med enkelttiltak når det er grunn til det.

Statsråd Sylvia Brustad: Som jeg sa i mitt hovedsvar, kan jeg ikke og vil ikke kommentere enkeltsaker, fordi jeg ikke lenger kan instruere i enkeltsaker, men når det gjelder det generelle, er jeg enig med representanten Kristiansen i at det er for tungvint slik som det fungerer i dag. Derfor vil jeg i løpet av veldig kort tid komme tilbake med forslag til forenklinger og endringer i regelverket som skal gjøre at saksbehandlingstida generelt i UDI blir kortere enn det som er tilfellet i dag.

Når det gjelder arbeidsinnvandring generelt, kommer vi så fort denne arbeidsgruppa har kommet med sine forslag, altså i mars, tilbake med noen forslag til hvordan dette bør gjøres mye enklere. Jeg er enig med representanten Kristiansen i at på generelt grunnlag når vi er i en situasjon der vi åpenbart innenfor f.eks. helsesektoren har skrikende mangel på arbeidskraft i deler av landet, bør vi selvfølgelig gjøre det lettere for dem som kommer fra andre land og har relevant utdannelse, å kunne ta seg jobb også ved helseinstitusjoner rundt om i vårt eget land. Men som sagt, jeg kommer tilbake med forslag til det i løpet av kort tid.

Ivar Kristiansen (H): Jeg takker statsråden for en positiv innfallsvinkel til saken. Men det forutsettes at man fra Regjeringens side er villig til å ta fatt i de flaskehalsene man har, som ikke i noen form er av ny dato. Disse flaskehalsene har man bl.a. når det gjelder saksbehandlingstid i UDI. Her har man tidligere vært på banen og sagt at man vil gjøre noe med situasjonen. Jeg tror det er mange som vil følge etter i sporene for å se hva statsråden tar av initiativ på dette området.

Det andre spørsmålet til statsråden er: Vil man ta høyde for dette ved å sørge for at det ikke bare er fylkesmannen i Oslo som skal sitte og behandle disse enkeltsakene? Vil man kunne vurdere å ta i bruk også andre fylkesmannsembeter for å sørge for at disse søknadene kan få en saksbehandlingstid som er innenfor rimelighetens grenser?

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg kan svare positivt på at forenklinger i forhold til saksbehandling for å få saksbehandlingstida ned kommer jeg tilbake til i løpet av veldig kort tid. Det håper jeg vil bety – det er målsettinga med det – at saksbehandlinga tar kortere tid, og at det gjøres enklere enn det som er tilfellet i dag. I den sammenheng vurderer vi også om det er mulig å flytte noe ut av UDI og la det behandles av andre. Alt dette vil nå bli vurdert i løpet av veldig kort tid, i den jobben som vi er midt oppe i. Så på generelt grunnlag: positive signaler – og jeg kommer straks tilbake med tiltak.