Odd Holten (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Behovet for lokal kjennskap og veiledning er avgjørende også i forbindelse med en god ligningstjeneste. Nå planlegges nedlegging og sammenslåing av ligningskontor i mange kommuner, men det er presisert at ligningsetaten vil «være til stede».

Hva menes med uttrykket «å være til stede?»

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: «Å være til stede» betyr i denne sammenhengen at likningsforvaltningen vil være representert i den enkelte kommune – enten i egen regi i form av distriktskontor eller lokalkontor, eller som etatsfunksjon i samarbeidsløsninger med f.eks. trygdeetaten eller innenfor rammen av offentlig servicekontor.

Ved den kommende omorganiseringen av likningsforvaltningen er det spesielt viktig at skatteetaten legger til rette for fortsatt god lokal service og veiledning. Nettopp derfor skal likningsforvaltningen fortsatt «være til stede» i praktisk talt alle landets kommuner. Skattedirektoratet forutsetter at 80–90 pst. av alle publikumshenvendelser kan behandles lokalt der hvor etaten bare blir representert med etatsfunksjon.

Omorganiseringen ble lagt fram for Stortinget i budsjettet for 2001. Et stort flertall i Stortinget sluttet seg som kjent til forslaget – bl.a. Kristelig Folkepartis gruppe og representanten Holten.

Odd Holten (KrF): Det å være til stede betyr i denne sammenheng, som finansministeren nå sier, å ha representasjon i de enkelte kommuner. Det som er viktig for meg og selvfølgelig for dem som bor i disse småkommunene, er at det er lagt til rette med fagfolk, med kompetanse som gjør en daglig drift mulig, og ikke minst at det er mulig å få svar på de spørsmål som oppstår. Personligning er for så vidt en kurant sak i dag. Men spesielt innenfor det som har med næringsvirksomhet å gjøre, er det én ting å være til stede med egen representasjon, men spørsmålet er jo: Er den da av en slik karakter at man har mulighet til å påta seg denne informasjonen løpende overfor dem som har næring som bakgrunn?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Som representanten viste til, står vi overfor ganske store endringer i forhold til skattearbeidet. Vi kjenner alle til forenklet selvangivelse, som stadig flere av oss har muligheten til å ta i bruk, og det gjør, som representanten var inne på, at likningen av personer blir enklere enn tidligere, mens vi i mange andre sammenhenger ser en mer komplisert likning i forhold til næringsdrivende. Det har vært en viktig årsak til det forslaget til omorganisering av skatteetaten som vi la fram for Stortinget i høst, og som Stortinget som kjent gav sin tilslutning til. Utgangspunktet er da at man ved distriktskontorene vil kunne utforme en særskilt kompetanse innen bl.a. ulike næringsspørsmål, men også slik at distriktskontoret og lokalkontorene i et samspill kan ha en fordeling av sine funksjoner slik det vurderes hensiktsmessig i de enkelte tilfeller, og også slik at man legger spesialiserte funksjoner til enkelte lokalkontor.

Presidenten: Tiden er ute.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Klokken på plassen min virker ikke, så hvis jeg bare får lov til å avslutte?

Presidenten: Ja, det er i orden.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Der man er representert, men ikke har egne kontorer i form av distriktskontor eller lokalkontor, vil de aller fleste av de enkle funksjonene kunne ivaretas – man antar at 80-90 pst. av henvendelsene skal kunne behandles lokalt – mens noe mer kompliserte spørsmål, bl.a. i næringssammenheng, vil måtte henvises til lokalkontor og distriktskontor. Men en viktig forutsetning her er jo at man skal ha en spredning av lokalkontor og distriktskontor, slik at det uansett ikke vil være uhensiktsmessig lang vei til dem.

Presidenten: Det er nok presidenten som ikkje verkar, men no fekk statsråden til gjengjeld litt ekstra tid.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det takker jeg for.

Odd Holten (KrF): Jeg takker for statsrådens svar.

Jeg kjenner jo selvfølgelig til at denne saken har vært til behandling i Stortinget. Men det er allikevel slik at en må ha et balansepunkt mellom det å spare, gjøre det effektivt, og det å kunne yte tjenester som det er behov for. Da er det jo spørsmål om en kan komme i fare for å få en omorganisering som gjør at de som har behov, ikke føler at de får dekket disse. Da er spørsmålet: Har vi da gått for langt når det gjelder å rasjonalisere og økonomisere? Og da er spørsmålet igjen: Er det på dette området kanskje uheldig å gå for sterkt inn for en økonomisering? For det kan jo føre til at vi får mye uriktig ligning, og det er verken enkeltpersoner eller offentlige myndigheter tjent med.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først forsikre om at et viktig moment har vært at man har behov for å utvikle mer ekspertise enn det som er i dag. Dersom vi skulle gjøre det uten en omorganisering, ville det ha krevd et betydelig antall nye stillinger i skatteetaten. Når man nå foretar denne omorganiseringen, vil vi kunne være til stede overalt og ha en svært desentralisert funksjon, samtidig som vi kan utvikle de mer spesialiserte funksjoner.

Så kan jeg forsikre representanten om at det bl.a. i Østfold vil være slik at det uansett vil være kort vei til der man skal kunne få bistand av – skal vi si – dypere karakter. Men, som sagt, de enklere funksjonene skal vi kunne utføre i alle kommuner.