Bjørn Hernæs (H): Jeg vil få stille følgende spørsmål til justisministeren:

«I kjølvannet av gjengkriminaliteten i Oslo melder Dagbladet 24. januar 2001 at «de kriminelle gjengene er væpnet til tennene». Mens lovlydige borgere er underordnet en til dels rigorøs våpenlov, som bl.a. gir anledning til husundersøkelser, er altså de kriminelle utstyrt med våpen. Dette er intet mindre enn en hån mot rettsstaten som det norske folk ikke vil finne seg i.

Hva vil statsråden gjøre for å avvæpne bandittene?»

Statsråd Hanne Harlem: La meg innledningsvis si at jeg deler representanten Hernæs" bekymring når det gjelder bevæpning av kriminelle miljøer. Når det gjelder representanten Hernæs" henvisning til våpenloven, vil jeg understreke at denne er et helt sentralt legalt virkemiddel i bekjempelsen av ulovlig besittelse og bruk av skytevåpen. Som andre lover gjelder denne selvsagt for alle.

Politidistriktene er pålagt å prioritere bekjempelse av voldsforbrytelser og andre forbrytelser som setter liv og helse i fare. Oslo politidistrikt, som i særlig grad er berørt av gjengkriminalitet, har dette som høyeste prioritet. Distriktet har siden 1998 hatt en egen strategiplan for bekjempelse av gjengkriminalitet. Fra samme tidspunkt har politidistriktet fortløpende utarbeidet og oppdatert en intern trusselvurdering, som også omhandler de såkalte gjengene. Hovedpunktene i planen er nulltoleranse ved ordensmessige og strafferettslige overtredelser og tett oppfølging overfor medlemmene i gjengene. Politiet utarbeider i disse dager ytterligere strategier for å få bukt med problemet.

Våpenlovens kontrollbestemmelser har som siktemål å sikre at skytevåpen kun disponeres av personer som er skikket, og at våpen oppbevares forskriftsmessig. Selv om loven ikke har kunnet forhindre at våpen omsettes ulovlig og kommer kriminelle i hende, er den et nødvendig og viktig virkemiddel for å forhindre ulovlig våpenbesittelse og våpenomsetning.

Ved endringer i politiloven i 1999 fikk politiet adgang til å visitere person når det er grunn til å undersøke om personen er i besittelse av våpen. Fra Oslo politidistrikt har det vært reist spørsmål om visitasjonsadgangen bør utvides ytterligere til også å gjelde ransaking av bolig og bil hos mulige kriminelle, uten at det skal kreves skjellig grunn til mistanke i det konkrete tilfellet. Dette vil Regjeringen vurdere nærmere.

Forbudet mot bæring av kniv på offentlig sted, uten at man har en aktverdig grunn for å bære kniv, ble vedtatt som straffeloven § 352 a i 1993. Strafferammen ble satt til bøter eller fengsel i inntil tre måneder, under henvisning til at dette da var strafferammen i våpenloven for besittelse og erverv av enkelte ulovlige våpen, som f.eks. springkniver.

I 1998 ble det også gjort straffbart å bære skytevåpen på offentlig sted, selv om våpenet var lovlig ervervet, registrert og uladd. Straffen ble satt til bøter eller fengsel i inntil to år for å gi den nødvendige signaleffekt og preventive virkning.

Det vil på denne bakgrunn være aktuelt å se på om strafferammen i § 352 a, altså bestemmelsen om å bære kniv, bør heves noe. Det samme gjelder straffeloven § 385, som setter en straff på bøter eller fengsel inntil tre måneder for den som griper til kniv eller annet særlig farlig redskap under slåsskamp.

Jeg vil også nevne at Regjeringen i Ot.prp. nr. 21 for 2000-2001, som ble fremmet for Stortinget like før årsskiftet, foreslår en hjemmel for å gjennomføre et nasjonalt våpenamnesti. Siktemålet for et slikt amnesti vil være å få kontroll med det store antall uregistrerte våpen som befinner seg i private hjem, og som utgjør et potensial for lekkasje av skytevåpen til kriminelle. Som jeg nevnte i mitt svar på spørsmål fra Vidar Bjørnstad i spørretimen 31. januar i år, har vi gode erfaringer fra et pilotprosjekt for våpenamnesti som ble gjennomført i 2000.

Politiets virkemidler må løpende vurderes ut fra kriminalitetsbildet. Jeg har med bakgrunn i dette bedt Politidirektoratet utarbeide en oversikt over de behovene som politiet har registrert, slik at jeg kan vurdere eventuelle nye forslag til lov og regelforbedringer.

Politidirektoratet har for øvrig opplyst at det allerede har vært kontakt mellom Politidirektoratet og Tolldirektoratet, og at det tas sikte på å samarbeide om tiltak for bedre å hindre ulovlig innførsel av skytevåpen til Norge.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke for svaret, som var bra, særlig som en generell gjennomgang av våpenloven.

Nulltoleranse er det dessverre lite som tyder på, hvis vi skal tro avisoppslag og det politiet sier. Så hvis vi kan forsøke å være litt konkrete her: Har politiet brukt de nye fullmaktene de har fått? Og hva er i så fall resultatet? Med andre ord: Er noen domfelt? Hvis svaret er nei, er det noen som i hvert fall er tiltalt? Og hvis svaret på det også skulle være nei, er det i det hele tatt gjennomført noen kontroller for å hindre disse uverdige tilstandene som vi har på gaten? Det er jo det som er bakgrunnen for mitt spørsmål, at vi rett og slett ikke kan finne oss i at det er store avisoverskrifter, som jeg tror er godt dekkende når det gjelder de faktiske forhold, om at kriminelle miljøer er utstyrt med våpen i store mengder. Med andre ord: Hva har konkret skjedd?

Statsråd Hanne Harlem: Jeg nevnte nettopp i mitt svar til Åse Wisløff Nilssen at det er foretatt kontroller etter den nye bestemmelsen i politiloven § 10, at Oslo politidistrikt gjennomførte en planlagt aksjon senest helgen 26.–28. januar, og at de der etter kontroll av 228 personer fant to kniver og ett skytevåpen.

Det politiet erfarer, er, som jeg også nevnte da, at mange kriminelle ikke lenger bærer kniv eller skytevåpen på seg, men oppbevarer det andre steder og får det brakt til seg når det oppstår en situasjon hvor de mener å trenge våpen. Det gjør det tyngre for politiet å finne våpnene ved kontroll av personer og gjør det mer aktuelt å vurdere det Oslo politidistrikt har vært inne på, og som jeg har bedt dem presisere nærmere, nemlig behovet for eventuelt å kunne visitere bil, eventuelt se på reglene når det gjelder ransaking av bolig for å finne våpen.

Jeg kan ikke svare når det gjelder antall personer som er siktet, tiltalt eller domfelt etter våpenlovens eller for den saks skyld straffelovens bestemmelser om ulovlig besittelse av våpen, for det har jeg ikke konkret undersøkt. Det kan jeg selvfølgelig gjøre. Jeg føler meg relativt sikker på at det finnes som tiltale- eller siktelsespunkter i forhold til flere som er både tiltalt og domfelt for kriminelle handlinger.

Bjørn Hernæs (H): Igjen takk for svaret. Jeg vil sette pris på om vi i egnet form får den oversikten.

Men dette åpner jo for at situasjonen nesten er alvorligere enn det vi kan forestille oss. La meg først si at det som er bakgrunnen for mitt spørsmål, er at vi har en stor fordel ved at Norge i utgangspunktet har et ubevæpnet politi. Og spørsmålet er: Ser vi noen mulighet for at vi kan opprettholde et slikt regime i Norge? Eller blir vi nødt til å gå den veien at våpen må møtes med våpen, altså en eskalering når det gjelder våpenbruk, som vil bli resultatet av det?

I den sammenheng er det jo slik at hvis de kriminelle har respondert på det nye lovverket ved å innrette seg etter det og ikke har våpnene slik at de hjemlene vi har, kan brukes, er vi jo nødt til, slik justisministeren i og for seg antyder, å gå enda et skritt videre. Men jeg går ut fra at vi kan bli enige om at det nå må være et mål å hindre at det er de kriminelle som bærer våpen, mens politiet går ubevæpnet, og at det fører til at man også må bevæpne politiet.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg er uten videre helt enig med representanten Hernæs i at kriminelle ikke bør bære våpen, og at vi bør få fjernet våpnene fra de kriminelle, enten det er kniv eller skytevåpen.

Jeg er derimot ikke sikker på om det av den grunn er nødvendig å tenke seg at man må ha et bevæpnet politi. Jeg er for øyeblikket snarere sikker på at det trenger vi ikke. Jeg kan for så vidt vise til England, som er et annet land som lenge har hatt et ubevæpnet politi, og som pr. i dag opplagt har større kriminalitet enn Norge, men de fastholder sitt standpunkt om ubevæpnet politi. Jeg synes derfor at det viktige for oss er å finne gode virkemidler for faktisk å klare å få tatt de våpnene som befinner seg her ulovlig, enten det dreier seg om visitasjon eller det dreier seg om våpenamnesti, som er to veldig ulike virkemidler for å få våpen ut av omløp. Det er det vi bør konsentrere oss om, og foreløpig klart og tydelig si at vi ikke ønsker noen bevæpning av norsk politi.