Presidenten: Dette spørsmålet, fra Øystein Hedstrøm til finansministeren, vil bli besvart av arbeids- og administrasjonsministeren på vegne av finansministeren.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren som svarer på vegne av finansministeren:

«Årsstatistikken fra Østfold tolldistrikt viser en sterk økning i beslagene av kjøttvarer. På grunn av redusert kjøttforbruk i europeiske land med kugalskap, fristes kriminelle av store fortjenester ved å smugle ukontrollert risikokjøtt. Det anslås at 600 tonn ulovlig importert kjøtt konsumeres på norske spisesteder. Smuglerkjøttet kan være det som får kugalskapen til landet.

Hvilket tiltak vil Regjeringen iverksette for å redusere kjøttsmuglingen?»

Statsråd Jørgen Kosmo: Det er riktig at Tollvesenets kontrollstatistikk over beslaglagte kjøttvarer er stigende. I 1998 beslagla Tollvesenet over 31 tonn kjøttvarer på grensen, i 1999 over 55 tonn og i 2000 over 67 tonn. Tollvesenets virksomhetskontroller har i tillegg til dette også avdekket et ikke ubetydelig omfang av kjøttsmugling.

Tollvesenet er oppmerksomme på den negative utviklingen og bruker derfor stadig mer ressurser på å avdekke kjøttsmugling.

Risikoen for utvikling av Creutzfeldt-Jakobs syndrom etter å ha spist kjøtt infisert av kugalskap, er noe Regjeringen ser meget alvorlig på. Også risikoen for andre sykdommer, som f.eks. salmonella, og ikke minst den betydelige avgiftsunndragelsen tilsier at avdekking av kjøttsmugling blir en viktig og prioritert oppgave for Tollvesenet i tiden fremover. I denne forbindelse vil jeg nevne at Finansdepartementet for tiden vurderer et forslag om generelt å heve strafferammene for smugling. Jeg vil også understreke at Tollvesenet vil fortsette sitt samarbeid med bransjen og andre etater som politi, Skattedirektoratet og Statens næringsmiddeltilsyn som ledd i bekjempelse av smuglingen.

Jeg kan i tillegg til det få føye til at jeg forstår ikke hvilken etisk standard de restaurantene har, som videreselger til forbrukerne kjøtt som de beviselig vet er smuglet inn og ikke kontrollert. De burde ikke ha anledning til å fortsette i sin virksomhet.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Dette med kugalskap gir nye utfordringer til alle vesteuropeiske land. Vi står overfor en helt ny situasjon, selv om Norge har et godt utgangspunkt. Jeg vil nok si at kontrollen av levende dyr er bra i Norge, men den kan sikkert forbedres den også. Vi har veterinæravtalen innenfor EØS, som gir en brukbar kontroll både på opprinnelsesstedet og på mottaksstedet, og vi har tredjelandsimport med grensekontroll osv. Men det er jo nå nettopp mulighet for økt smugling av kjøttvarer på grunn av at konsumpsjonen i enkelte land i Europa har blitt redusert med inntil 50 pst., og de som er kjeltringer, kan jo se et betydelig fortjenestepotensial i å dumpe slikt kjøtt, f.eks. i Norge. Dette er nye problemstillinger. Og de som er ute på restaurant, f.eks. her i Oslo, tror jo at de spiser rent kjøtt. Så hva vil man nå i tillegg gjøre for å bedre og øke den kontrollen?

Statsråd Jørgen Kosmo: Selvsagt er det slik at all kontroll kan gjøres bedre, og alle myndigheter som har tilsynsmyndighet overfor disse bransjer, i tillegg til Toll- og avgiftsdirektoratet, er svært opptatt av å bedre sine tiltak. Men la meg få understreke at ingen statlige kontroll- og tilsynsvirksomheter kan overta det ansvaret den enkelte som innfører og videreselger dette produktet, har når de begår en slik kriminell handling. Så det er helt åpenbart at både strafferammer for slik smugling og oppfølging av dem som blir tatt for slik smugling, også må være et ledd i denne bekjempelsen. Det er de kriminelle som i utgangspunktet har skylden, ikke statens kontrollmyndighet.

Øystein Hedstrøm (Frp): Det er nok mye restaurantene selv kan gjøre, f.eks. å informere om hvor råvarene kommer fra. Kundene kan jo også bli litt mer kritiske og spørre om opphavet til det kjøttet de spiser. Men det mange sier, er at kontrollen i dag er for svak, og at de som ønsker å lure seg unna, veldig lett kan takle det på en måte som gjør det lett å slippe konsekvenser. Mener ikke statsråden at vi må jobbe videre med dette for å kunne oppnå en bedre avskrekkingseffekt for dem som ønsker å være kjeltringer – det kan være både smuglere og restauratører?

Statsråd Jørgen Kosmo: Det var jo det jeg sa – vi skal jobbe videre med alle de kontroll- og tilsynsorganer vi har, for å bli bedre, slik at vi kan ivareta forbrukernes interesser best mulig. Forbrukerbevissthet er også noe som er nødvendig, men forbrukeren vil alltid være avhengig av de svarene som blir gitt. Og en kriminell som tar seg den frihet ikke bare å produsere, men også å servere muligens infisert mat, vil neppe gi det korrekte svaret på et spørsmål fra en forbruker.