Presidenten: Dette spørsmålet, frå Karin Andersen til miljøvernministeren, vil bli svara på av utanriksministeren som rette vedkomande.

Karin Andersen (SV): «Miljøvernministeren uttalte i ordinær spørretime 24. januar 2001 at Regjeringen har bestemt seg for å vurdere spørsmålet om en utvidelse av territorialgrensen for å bedre sikkerheten langs kysten.

Kan statsråden gi en beskrivelse av de nye mulighetene dette gir til inngripen i forhold til i dag overfor skip som benytter sin rett til fri gjennomfart i territorialfarvannet i henhold til gjeldende folkerett?»

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: I de utredninger av dette spørsmålet som hittil er foretatt, har man kommet til at en utvidelse av det norske territorialfarvannet fra fire til tolv nautiske mil særlig vil kunne ha betydning i miljøsammenheng og for sikkerheten til sjøs.

De miljøverntiltak man i dag har hjemmel for å iverksette i territorialfarvannet – innenfor rammen av retten til «uskyldig gjennomfart» – vil da kunne håndheves i et større område, lenger ute fra kysten. En utvidelse vil også gi bedre muligheter for kontroll av utenlandske skip og for å anvende norsk lovgivning i bestrebelsene på å bevare det marine miljø og å hindre forurensning.

Åpning for norsk suverenitetshevdelse i et geografisk større område bedrer også muligheten for å gripe inn tidligere ved overtredelse av norsk lovgivning. Mulighet for håndhevelse overfor utenlandske skip – også i området mellom fire og tolv nautiske mil – vil bl.a. kunne være en fordel der det foreligger skjellig grunn til mistanke om at et skip i territorialfarvannet har foretatt ulovlige utslipp, f.eks. av olje. I slike tilfeller vil et territorialfarvann på bare fire nautiske mil medføre at skipet raskt vil kunne befinne seg utenfor norsk jurisdiksjonsområde, noe som i praksis ofte innebærer at norske myndigheter er avskåret fra å gripe inn.

Retten til uskyldig gjennomfart er for øvrig ikke til hinder for at det etableres påbudte seilingsleder og trafikkseparasjonssystemer i territorialfarvannet, uansett om dette er på fire eller tolv nautiske mil. En utvidelse åpner for å innføre påbudte seilingsleder ut til tolv nautiske mil fra kysten for skip som utgjør en potensiell forurensingsfare. Det vil etter folkeretten kunne kreves at tankskip, atomdrevne skip og skip lastet med kjernefysiske eller andre stoffer som i seg selv er farlige eller skadelige, pålegges å begrense sin gjennomfart til slike skipsleder.

La meg imidlertid få understreke at en utvidelse av sjøterritoriet fra fire til tolv nautiske mil i seg selv ikke vil løse alle problemer. Det vesentlige vil fortsatt være innholdet i den lovgivningen som eventuelt kan gjøres gjeldende overfor skipsfarten. En ny vurdering av utvidelsesspørsmålet forutsetter derfor en gjennomgang og sannsynligvis oppdatering av lovgivningen i samsvar med internasjonale standarder.

Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret.

Utenriksministeren legger vekt på at man skal kunne gripe tidlig inn, og at man skal ha mulighet til å håndheve bestemmelser. Det forutsetter jo at man har et oppegående apparat å gripe inn med. Det hjelper lite å utvide grensen hvis man ikke er oppegående på det området. Da er det behov for mer effektiv kystovervåking enn det vi har i dag. Jeg vil derfor, i og med at det har vært uklarhet rundt dette, spørre statsråden om hvem som har oversikt over og ansvaret for at overvåkingskapasiteten på kysten er på plass, og hvordan dette skal koordineres.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Nå gikk jo dette spørsmålet over til å dreie seg om noe helt annet enn det spørsmålet opprinnelig gjorde. Spørsmålet til meg dreier seg om territorialfarvannet. Det er det jeg håndterer, og jeg har svart på hvilke positive sider en utvidelse av det kan ha. Men når det gjelder den totale beredskapen, har selvfølgelig Regjeringen en samlet oversikt over det. For øvrig svarte miljøvernministeren på det i et tidligere spørsmål.

Regjeringen ser nå på hvordan statens samlede ressurser kan utnyttes enda bedre, slik at vi får en mest mulig operativ og effektiv beredskap. Jeg viser også til hva miljøvernministeren sa, at vi for øvrig har en rimelig operativ og effektiv beredskap, men den kan selvfølgelig gjøres bedre, også innenfor en utvidelse av territorialfarvannet og eventuelt med ny norsk lovgivning tilpasset internasjonale standarder.

Karin Andersen (SV): Jeg mener det må gå rimelig klart fram av de spørsmålene som er stilt i dag, at dette dreier seg om sikkerheten i våre kystnære områder, og at det er det som er hovedhensikten med spørsmålet. At Regjeringa har valgt å sende utenriksministeren til å svare på spørsmålet, må jeg ta til etterretning, men det er Stortingets behov for å få klarhet i hvem det er som har ansvaret, og at kapasiteten er på plass, som har vært det viktige her.

Da får jeg stille utenriksministeren et annet spørsmål. I sitt svar viser han til at vi skal ha påbudte seilingsleder og f.eks. trafikkseparasjon. Da må jeg få spørre utenriksministeren: Hva er grunnen til at man ikke har sett nødvendigheten av dette før? For man har jo sett for seg bildet av at skipstrafikken øker, og at transporten har blitt stadig mer risikabel. Hva er grunnen til at man har ventet så lenge med å ta opp dette viktige spørsmålet?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Stortinget er sikkert klar over at det er utenriksministeren som håndterer spørsmålet om utvidelse av norsk territorialfarvann. Derfor er jeg her for å svare på det.

Når det gjelder det spørsmålet som nå kom, skal jeg ikke gå for mye inn på det, men man kan jo spørre foregående regjering om hvorfor det ikke er tatt opp tidligere. Jeg konstaterer at det nå er behov for å ta det opp, og det er akkurat det vi gjør.

Presidenten: Då går vi tilbake til spørsmål 3.