Trond Helleland (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kulturministeren:

«Stortinget vedtok 26. mai 2000 endringer i åndsverkloven hvor retten til å kreve vederlag og avgift for offentlig framføring av fonogrammer ble utvidet. Så langt har ingenting skjedd.

Vil statsråden sette fortgang i arbeidet med å godkjenne Gramo som oppkrevings- og fordelingsorganisasjon (jf. åndsverkloven § 45 b) også for offentlig fremføring av fonogrammer, slik et klart flertall i Stortinget gav uttrykk for?»

Statsråd Ellen Horn: Jeg deler ønsket fra representanten Helleland om en snarlig avgjørelse i denne saken. Men jeg vil samtidig understreke at saken har tatt tid, i hovedsak på grunn av forhold internt i Gramo.

Da lovendringene i åndsverkloven og fondsloven ble vedtatt, forutsatte Stortinget at det må etableres et samarbeid mellom Gramo og Fond for utøvende kunstnere om innkreving av vederlag og avgift. Det er hensynet til brukerne, som skal betale vederlaget, som tilsier dette. Det har vært viktig for departementet at partene selv finner gode, praktisk gjennomførbare løsninger. Derfor har det blitt avholdt tre møter i departementet hvor både Gramo, Fond for utøvende kunstnere og departementet har vært representert for å initiere og drive fram et slikt samarbeid. Nå ser det endelig ut til at partene nærmer seg en løsning.

Loven er ikke iverksatt, og det er ikke gitt forskrifter fordi dette forutsetter et system for innkreving og fordeling som Gramo og Fond for utøvende kunstnere må komme til enighet om.

Allerede før lovendringene ble vedtatt, hadde departementet iverksatt en gjennomgang av Gramos retningslinjer og praksis for fordeling av såkalte kollektive midler. Dette er i hovedsak midler som stammer fra foreldede vederlagskrav. På 1990-tallet fordelte Gramo mellom 5 mill. kr og 14 mill. kr pr. år fra kollektive midler. Gramo har også hatt en praksis med forskuddsvis fordeling til medlemsorganisasjoner av ikke-foreldede kollektive midler. Gramo søkte om godkjenning 18. juli 2000, men departementet har ikke ønsket å utvide Gramos virksomhetsområde så lenge det er uavklart om fordelingen av kollektive midler er i tråd med lov og forskrift. Dette har vi informert Gramo om, både i brev og i møter.

Et moment som har komplisert prosessen, er uten tvil de interne forholdene i Gramo, noe som også har fått bred dekning i mediene. Det har vært naturlig å avvente en konklusjon når det gjelder godkjenningssaken til Gramo selv har vist vilje og evne til å løse sine problemer og rydde opp i sitt regelverk før organisasjonens virksomhetsområde utvides.

Som jeg allerede har nevnt, har det skjedd en positiv utvikling i saken, og jeg regner med at den vil få en snarlig løsning.

Trond Helleland (H): Jeg takker kulturministeren for svaret.

Jeg la merke til at hun sterkt vektlegger de interne forhold i Gramo. Vi er alle kjent med at det har vært turbulens både i GramArt og i Gramo, men dette er nå brakt i orden – det skjedde i høst.

Dette stortingsvedtaket ble fattet den 26. mai, og jeg vil minne kulturministeren på at alle unntatt Arbeiderpartiet da var med på merknaden om at Gramo skal ha avgjørende innflytelse på hvem som skal kreve inn Gramos vederlag. Selv sa kulturministeren i debatten at hun selvsagt skulle følge opp Stortingets vedtak, og at det var naturlig at Gramo har en avgjørende rolle i dette.

Når det gjelder den videre oppfølging, lurer jeg på når kulturministeren ser for seg en avklaring. Og er det slik at Fond For Utøvende Kunstnere er styrt direkte av departementet – slik det ble hevdet overfor meg – når det gjelder de forhandlingene som nå pågår?

Statsråd Ellen Horn: Jeg vil først gjenta at det, slik vi ser det, er Gramo som har gjort at saken har tatt tid. La meg også understreke at det hele tiden har vært min og departementets forutsetning at Gramo skal ha avgjørende innflytelse når det gjelder innkreving av vederlaget. Dette følger av departementets lovforslag.

Da ordningen med vederlagsplikt for bruk av lydopptak i kringkastingen ble innført i 1989, ble organisasjonen Gramo godkjent til å innkreve og fordele vederlaget. Det er i forskrift fastsatt nærmere regler for innkreving og fordeling av vederlag, og at departementet skal godkjenne organisasjonens vedtekter.

Som et resultat av dialogen mellom departementet og Gramo har Gramos styre bestemt at forskriftsvis bruk av ikke-foreldede midler skal opphøre. Dette ble meddelt departementet i brev den 21. desember. Endringen vil få betydning for behandlingen av søknaden om godkjenning, noe vi umiddelbart gav uttrykk for overfor Gramo den 10. januar.

Trond Helleland (H): Jeg tror ikke vi kommer så veldig mye lenger i dag. Men jeg synes det er interessant at statsråden så sterkt betoner at det er interne forhold i Gramo som har vært hindringen. Gramo sier det stikk motsatte, at det er motvilje fra departementets side, mot å respektere stortingsflertallets klare ønske om at det er Gramo som skal være oppkrevingsorganisasjon for egne midler.

Jeg vil oppfordre statsråden til å gå sterkere personlig inn i denne saken og se til at de reglene og den praksisen som det nå er strid om, blir brakt i orden. For det som skjer, er at millioner av kroner som norske plateartister og kunstnere kunne ha fått tilgang på, ikke kommer inn på bok fordi det nye regelverket ikke er på plass. Bakgrunnen for dette er at vi ventet i fire-fem år med å vedta et EU-direktiv. Så norske artister og kunstnere har tapt millioner av kroner på sendrektighet i denne saken.

Statsråd Ellen Horn: La meg få understreke at jeg er helt enig med representanten Helleland i at det er om å gjøre å få en så hurtig løsning som overhodet mulig i denne saken. Jeg har engasjert meg i spørsmålet, og vi har hatt en rekke møter.

Det uroer meg noe at Gramo fortsatt hevder at departementet skulle ha noen direkte styring til fordel for fondet i denne saken. Vi har lagt betydelig vekt på at her skal de to partene komme til enighet, og slik jeg oppfatter forhandlingsklimaet, vil en slik enighet være nær forestående.