Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov å stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

«25. oktober 2000 stilte jeg helseministeren i ordinær spørretime et spørsmål om legemiddelet Celebra. Det er søkt om pliktmessig refusjon 30. mars 2000, men svar er ennå ikke mottatt. I oktober 2000 svarte helseministeren at fristen var i ferd med å gå ut, og at saken ikke var ferdigbehandlet. Det er den tydeligvis ennå ikke, og fristen på 90 dager er for lengst gått ut.

Vil statsråden nå ta et initiativ overfor Statens legemiddelverk i denne saken, slik at legemiddelfirmaet får et svar på sin søknad?»

Statsråd Tore Tønne: Da representanten Nesvik stilte spørsmål om denne saken den 25. oktober i fjor, gav jeg uttrykk for det utilfredsstillende i at behandlingen av søknaden til da hadde tatt så lang tid. Jeg forklarte at forsinkelsen i stor grad skyldtes den måten saksbehandlingen har vært organisert på, men at dette senere er endret slik at forutsetningene for å kunne overholde 90-dagersfristen nå er bedret.

Jeg gav samtidig uttrykk for at saken skulle prioriteres slik at en eventuell konklusjon om å åpne for såkalt pliktmessig refusjon kunne fremmes i revidert nasjonalbudsjett 2001.

Meningen var at denne saken skulle avklares i begynnelsen av desember i fjor. I slutten av november mottok imidlertid Statens legemiddelverk nye opplysinger om Celebra som kunne endre ved den helseøkonomiske vurderingen som var lagt til grunn. Det ble derfor nødvendig å innhente ytterligere opplysninger fra produsenten.

Det dreier seg om informasjon og påstander som berører konkurransemessige forhold mellom ulike legemidler og legemiddelprodusenter, og som utløser innsynsrett og rett til kommentarer fra de berørte parter før endelig vedtak fattes. Slike tilbakemeldinger ble mottatt i begynnelsen av januar, og Statens legemiddelverk vil på dette grunnlag fatte vedtak i nærmeste fremtid.

De aktuelle legemiddelfirmaer har vært holdt løpende informert om saksbehandlingen, herunder om årsaken til den forsinkelse som er oppstått. Forsinkelsen er beklagelig, spesielt på bakgrunn av den lange tiden som er gått siden søknad ble fremmet. Jeg har imidlertid grunn til å tro at Statens legemiddelverk nå vil ferdigbehandle saken i aller nærmeste fremtid. Dermed står konklusjonen fra mitt svar i oktober fortsatt ved lag. Hvis man etter en helhetlig vurdering kan tilrå pliktmessig refusjon, betyr dette at saken vil bli forelagt Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2001.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Det er gledelig at helseministeren da har gjort det påtrykket som skal til. Men jeg må få lov å kommentere litt av det, for årsaken til at Statens legemiddelverk utsatte saken, var et innspill i saken fra en konkurrent den 30. november. Videre kom det den 5. januar en faks fra SLV hvor disse innspillene fra konkurrenten ble kommentert. Hvis man stopper klokken de dagene som har gått helt fram til 5. januar, har man oversittet fristen med 207 dager. Dersom man stopper klokken bare fram til 30. november, så er fristen oversittet med 179 dager.

Det som er hensikten med spørsmålet, er å få på plass en ordning i Legemiddelverket som gjør at vi ikke kommer opp i slike situasjoner. Føler statsråden seg trygg på at så ikke vil skje i framtiden?

Statsråd Tore Tønne: De forsinkelser som det her vises til, er sterkt beklagelige, det har jeg tidligere gitt uttrykk for i Stortinget og gjør det fortsatt. De har i hovedsak hatt sin årsak i en organisering av saksbehandlingen som ikke har vært hensiktsmessig. Den organiseringen er, som jeg har redegjort for, nå omlagt, og jeg føler meg trygg på at forutsetningen nå er til stede for at vi skal klare å håndtere slike saker innenfor de frister og regler som er fastlagt for det. Sånn sett håper jeg også å kunne si at dette er et ledd i en opprydding i forhold til slik det har vært, og at vi skal slippe å ha denne type saker til behandling på denne måten i Stortinget.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden nok en gang for svaret. Årsaken til spørsmålet er ikke at jeg er bekymret for de forskjellige legemiddelfirmaene. Årsaken til spørsmålet er hensynet til norske pasienter som ikke bør utsettes for å måtte vente i lang tid før de får svar og får tilgang til legemidler andre personer kanskje får tilgang til, for det er en rivende utvikling innenfor dette området til beste for pasienter også i Norge. Derfor er det viktig at f.eks. denne gruppen giktpasienter skal kunne få – hvis man kommer til den konklusjon i departementet – tilgang til disse legemidlene så raskt som mulig.

Jeg vil avslutte med følgende spørsmål til helseministeren: Vil han ta initiativ til å be Legemiddelverket undersøke om det ligger andre saker til behandling der man også har oversittet fristen? For vi må være oppmerksom på at norske pasienter så raskt som mulig må få tilgang til de beste legemidlene også i Norge.

Statsråd Tore Tønne: Jeg vil først understreke at det dreier seg om et legemiddel som allerede er godkjent, og som norske pasienter har tilgang til også i dag. Forholdet er at det må skje etter forskrivning fra lege i hvert enkelt tilfelle og etter søknad fra lege. Men det er ikke slik at disse legemidlene ikke er tilgjengelige for norske pasienter. Vi snakker om en annen måte å gjøre dem tilgjengelige på, en annen paragraf etter forskriftene som vil gjøre dem lettere tilgjengelige. Jeg mener å kunne hevde at vi nå har en organisering når det gjelder denne saksbehandlingen som gjør at vi ikke skal ha slike forsinkelser som i dette tilfellet.

Jeg må samtidig legge til at vi har et opplegg for godkjenning av legemidler i Norge som tar sikte på å garantere pasientene trygghet for at alle sider ved bruken av dem er grundig vurdert før de gjøres tilgjengelige på den måten det her er snakk om.