Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov å stille den ærede sosialminister følgende spørsmål:

«ESA har stevnet den norske Regjering inn for EFTA-domstolen grunnet forskjellsbehandling av alkoholholdige drikkevarer med samme alkoholstyrke. I dag er det tillatt å selge øl i butikkene med inntil 4,75 volumprosent alkoholstyrke, mens vin og alkoholholdige leskedrikker bare er lovlig under 2,5 volumprosent.

Vil statsråden raskt legge frem en sak for Stortinget som likestiller produkter med samme alkoholprosent, eller vil statsråden ta sjansen på at Norge blir dømt til å gjøre dette?»

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg vil først minne representanten Nesvik på at et flertall på Stortinget to ganger har avvist representanten Fridtjof Frank Gundersens private lovforslag om likebehandling av vin og øl som inneholder mellom 2,5 og 4,75 volumprosent alkohol. Det skjedde 2. juni 1998 og så sent som 28. mars i fjor. ESA går lenger gjennom å kreve likebehandling av øl, vin og brennevinsblandinger.

Regjeringen har frist til den 5. mars med å avgi et svar til EFTA-domstolen.

Men jeg vil allerede nå peke på noen grunner til at det er viktig å holde fast ved at den norske omsetningsordningen ikke er i strid med EØS-avtalen:

• 1. Kravet om likebehandling gjelder bare varer som er omfattet av EØS-avtalen. Det er i dag få produkter på markedet ved siden av øl som har et alkoholinnhold mellom 2,5 og 4,75 volumprosent alkohol. Sider og fruktvin faller utenfor. Nye omsetningsregler vil derimot åpne for produksjon av drikker med mellom 2,5 og 4,75 volumprosent alkohol for salg i dagligvarebutikker. All erfaring tilsier at et utvidet produkttilbud vil medføre økt alkoholforbruk.

• 2. De aktuelle produktene appellerer både gjennom smak og markedsføring i stor grad til ungdom. En liberalisering i samsvar med ESAs krav vil derfor kunne lede til økt forbruk blant unge. I en tid hvor det også er internasjonal fokusering på de utfordringer man står overfor når det gjelder unges alkoholvaner, finner jeg det meget vanskelig å forsvare et liberaliseringsforslag i Norge.

• 3. Jeg vil særlig vise til at WHOs Europeiske Ministerkonferanse i Stockholm i februar i år har «Young People and Alcohol» som tema. Bakgrunnen er stor bekymring over økt alkoholforbruk blant barn og ungdom i hele Europa. Jeg deler denne bekymringen, bl.a. fordi alkoholkonsumet hos norsk ungdom i perioden 1995 til 2000 har økt fra 2,8 liter til 4,8 liter ren alkohol.

I denne situasjonen finner jeg det vanskelig å anbefale at vi etterkommer ESAs krav, selv om jeg er klar over at det i behandlingen av saken for EFTA-domstolen ligger en prosessrisiko. Jeg vil derfor prioritere å forsvare det norske regelverket.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, og det er jo tydelig at sosialministeren og jeg har hvert vårt utgangspunkt i denne saken. Det som jeg tar opp, er likebehandlingen av produkter med samme alkoholstyrke. Jeg snakker jo ikke om å liberalisere norsk alkohollovgivning.

Sosialministeren pekte i sitt svar her nå på at alkoholkonsumet blant ungdom i Norge har økt betydelig de siste årene. Men da må jeg minne sosialministeren om at det er til tross for at vi har de reglene som sosialministeren absolutt vil forsvare. Sosialministeren sier også at alt tilsier at hvis man får dette inn i butikkene, vil tilgangen øke og – om man vil – omsetningen vil øke. Det har undertegnede ikke noen tro på. Men det som er spørsmålet mitt til sosialministeren, er: Hvordan vil man stille seg i denne saken? Dersom man blir dømt, vil man da etterkomme kravet fra EFTA-domstolen?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: For det første skiller jeg mellom de ulike produktene som inneholder alkohol, og ser det ikke bare som væske med en eller annen viss alkoholprosent i seg. Derfor skiller jeg mellom rusbrus og øl.

Jeg er enig med representanten i at det er bekymringsfullt at forbruket har økt så betydelig som det har. Derfor ønsker jeg ikke, som jeg grunngav i svaret mitt, at vi skal ha enda flere tilbud som retter seg direkte mot ungdomsmarkedet.

Når det gjelder det andre spørsmålet, om hva jeg vil gjøre hvis vi blir dømt, skal jeg i tilfelle komme tilbake til det – men vil forhåpentligvis slippe det.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg legger merke til i svaret fra sosialministeren at hun selvfølgelig håper å slippe å komme tilbake til det spørsmålet. Det gjør faktisk også jeg, men jeg ønsker at vi skal være i forkant her og likestille disse produktene.

Jeg la merke til at sosialministeren i sitt første svar viste til det som hadde med smak, farge, utforming og den biten å gjøre, som også den tidligere sosialministeren fra sentrumsregjeringen viste til. Jeg må jo da, som vanlig, dessverre bare påpeke at jeg aldri har smakt disse produktene, så jeg kjenner ikke til det like godt som sosialministeren.

Men jeg har et spørsmål til sosialministeren. Det er også varslet at det vil bli vurdert erstatningskrav; det kan komme erstatningskrav dersom vi når det gjelder disse produktene, nå blir dømt i EFTA-domstolen. Og spørsmålet mitt til sosialministeren er todelt. Det ene er: Er det bruken av alkopopprodukter og den type produkter som har økt de siste årene, eller er det bruken av andre alkoholholdige drikkevarer som f.eks. hjemmebrent? Og det andre er: Hvor mye vil sosialministeren virkelig bruke av skattepengene til norske innbyggere for å kjempe for denne saken slik hun ønsker det?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Det er klart at enhver sak har en prosessrisiko. Det får vi komme tilbake til, som jeg sier, når det blir virkelighet. Og det er ikke det at jeg ikke jeg vil være i forkant, men vi vil komme tilbake til det når realiteten er der.

Hvor mye det vil koste oss å gjennomføre denne rettssaken, vet jeg ikke, men jeg vet mye om kostnadene ved å få et enda høyere rusmisbruk blant ungdom. Det ønsker jeg at vi skal være spart for.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 4.