Ågot Valle (SV): Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Flyktningerådet melder fra om at få kvinner som flykter fra kjønnsbasert forfølgelse, har fått asyl i Norge. Sentrale aktører mener at praktiseringa av utlendingsloven gjør at disse kvinnene har vansker med å bli trodd. Signalene fra regjeringsmedlemmer tyder på at kjønnsbasert forfølgelse kan få mer oppmerksomhet.

Vil statsråden ta initiativ til på nytt å gå gjennom søknadene fra kvinner som har fått avslag, og der søknadene ble behandlet før kjønnsbasert forfølgelse ble grunnlag for oppmerksomhet?»

Statsråd Sylvia Brustad: Fra 1. januar i år er det i henhold til utlendingsloven Utlendingsnemnda som avgjør alle klager i utlendingssaker. Nemnda er, som representanten Valle er kjent med, et domstollignende klageorgan, administrativt underlagt Kommunal- og regionaldepartementet. Etter samme dato gir utlendingsloven meg ikke adgang til å instruere nemnda om lovtolking, skjønnsutøvelse eller avgjørelse av enkeltsaker. Dette gjelder også i forhold til Utlendingsdirektoratet, og innebærer at den politiske styringa av utlendingsfeltet heretter må skje gjennom lov og forskrift.

Beslutninga om å legge klagesakene til et domstollignende organ ble tatt, så vidt jeg husker, også med SVs støtte. Jeg forutsetter derfor at forslagsstiller har forståelse for at jeg ikke lenger kan instruere i enkeltsaker.

Jeg vil for øvrig tilføye at verken Utlendingsnemnda eller Utlendingsdirektoratet gjenopptar en sak med mindre søkeren sjøl tar et initiativ til dette, f.eks. i form av en ny søknad.

Det jeg allikevel vil si, er at jeg vil ta initiativ til en gjennomgang av dette på generelt grunnlag, fordi jeg også er svært opptatt av ikke minst kvinneperspektivet, som jeg vet representanten Valle er særdeles opptatt av.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Jeg er spesielt glad for den siste tilnærminga. Jeg hadde faktisk tenkt å spørre statsråden om hun ville gå gjennom regelverket.

Allikevel syns jeg at det i første delen av svaret var en veldig byråkratisk tilnærming til disse kvinnenes søknader. De ble avslått før 1. januar og før dette med kjønnsbasert forfølgelse var et tema i det hele tatt. Nå registrerer jeg at hun sier at disse kvinnene kan komme med nye søknader. Jeg går ut fra at de da vil få en uhildet behandling, og at statsråden vil se til at det blir tilfellet. Jeg har forståelse for at man ikke kan gå inn i enkeltsaker, men statsråden kan jo ikke på en måte gå fra ansvaret for hvordan dette blir praktisert. Og det er tilfellet at få blir trodd i disse sakene, slik Flyktningerådet også har kommet og sagt fra til oss om.

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg svarer bare på den måten Stortinget har gitt meg mulighet til, og etter de vedtak Stortinget sjøl har gjort, nemlig at etter 1. januar er det ikke lenger slik at statsråden – altså jeg – kan instruere i enkeltsaker, verken overfor Utlendingsnemnda eller Utlendingsdirektoratet. Det er et vedtak som er gjort i Stortinget. Derfor er det slik at de saker som er avgjort før jul, er avgjort, og de saker som nå gjelder, ligger altså til behandling enten i Utlendingsdirektoratet eller i Utlendingsnemnda. Hvis det er slik at noen ønsker å ta opp saka videre, må en altså forholde seg til Utlendingsnemnda og ikke lenger til departementet.

Så gjentar jeg det jeg sa i stad, at jeg føler et behov for å gå gjennom lovverket på generelt grunnlag, ikke minst i forhold til kjønnsperspektivet og kvinneperspektivet, og det vil jeg ta initiativ til.

Ågot Valle (SV): Da er også statsråden på linje med det jeg kaller de beste krefter i EU. For dette er ikke noe norsk spørsmål – det er et allment spørsmål hvordan reglene blir praktisert, og kvinnelobbyen i EU har nå tatt initiativet til en kampanje som går på å se på hvordan kjønnsbasert forfølgelse gir eller ikke gir grunnlag for asyl og opphold.

Det er en sak jeg allikevel har behov for å ta opp med statsråden, og det går på praktiseringa. Flyktningerådet sier i sitt tidsskrift På Flukt at noe av årsaken til at så få kvinner blir trodd, er at det ikke er god nok kunnskap verken om regelverket eller om kvinnenes situasjon i de landene de kommer fra, og at de kanskje – jeg vil tilføye – ikke tar det nok på alvor. Jeg synes denne situasjonen og situasjonen for voldtatte kvinner i Norge – altså hvordan vold mot kvinner er blitt tatt på alvor eller ikke tatt på alvor i Norge – har veldig klare paralleller, som vi som kvinnelige politikere må følge opp.

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg vil gå gjennom de ting som representanten Valle her tar opp. Når det er sagt, føler jeg også behov for å si at de fleste saker har to sider, og det er ikke alltid slik at den ene siden av saka kan komme fram, på grunn av taushetsplikthensyn. Det gjelder også, tror jeg, i forhold til noen av de saker vi her snakker om. Men jeg kan ikke kommentere enkeltsaker og kan sjølsagt heller ikke lenger instruere. Problematikken på generelt grunnlag er jeg imidlertid som sagt særdeles opptatt av, og jeg skal love at vi får en ordentlig gjennomgang av det.