Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Laila Kaland til arbeids- og administrasjonsministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren som rette vedkommende.

Laila Kaland (A): Eg vil få stille følgjande spørsmål til kommunalministeren:

«Reglar, forskrifter og kontrollar innan byggjebransjen gjer at mange byggjearbeidarar sluttar innan yrket. Dette er ei uheldig utvikling, som vil ramme mange små bedrifter i distrikta.

Kva vil statsråden gjere for å få til eit enklare byråkrati på dette området?»

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er opptatt av at regelverket på dette området er så lite byråkratisk som overhodet mulig. Men plan- og byggesaker innebærer så viktige forhold at vi er nødt til å ha noen kjøreregler. Den overordnede målsettinga med byggesaksreglene i plan- og bygningsloven er først og fremst å sikre at det som bygges, tilfredsstiller offentlige krav til helse, sikkerhet, miljø og økonomi. Ved revisjon av loven sommeren 1997 ble det gjennomført omfattende endringer i det generelle søknads-, ansvars- og kontrollsystem i byggesaker, og fokus ble satt på bedre kvalitet.

Etter at overgangsordninger for de tidligere reglene til bl.a. saksbehandling løp ut, oppstod det lange køer i mange kommuner. Dette skjedde bl.a. fordi det ble sendt inn en rekke ufullstendige søknader. I dag er imidlertid saksbehandlingstida i kommunene gjennomgående kortere enn før reformen, men fortsatt er den altfor lang i mange kommuner.

Etter reformen er det gjort flere endringer for å forenkle regelverket.

Jeg vil også nevne at det er satt i gang et prosjekt for elektronisk plan- og byggesaksbehandling, som jeg har stor tro på. Målet er at det i løpet av to-tre år skal være mulig med en fullstendig elektronisk byggesaksbehandling. Søknadsblanketter til bruk i byggesaker er allerede tilgjengelig på Internett.

Norges forskningsråd skal på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet evaluere endringene i plan- og bygningsloven, og i Forskningsrådets evalueringsprosjekt skal man også vurdere hvordan kravene i plan- og bygningsloven til formelle systemer og dokumentasjon virker inn på ulike typer av foretak. Så langt ser det ut til at tallet på bedrifter er ganske stabilt, men størrelsen på småbedriftene har økt noe.

Hele denne problematikken tar Regjeringa på alvor. Og som jeg sa innledningsvis: Det er et mål for Regjeringa at disse ordningene, lover og regler, er så lite byråkratiske som overhodet mulig, og det har vi også med oss i den gjennomgangen vi nå er i gang med.

Laila Kaland (A): Eg vil takke statsråden for svaret, og eg er veldig glad for at ho seier at det skal vere så lite byråkratisk som mogleg. Men eg er også klar over at når det gjeld byggjesaker, er det viktig å ha køyrereglar for ikkje minst å sikre kvaliteten.

Men det som har uroa meg litt, er at vi i min eigen kommune og også i det fylket eg kjem frå, har fått inn fleire signal frå dei som driv to- eller tremannsbedrifter, om at dei bruker veldig mykje tid – opptil 20 pst. av ein dag, faktisk – til å fylle ut skjema og søknader og på kontrollar og kvalitetskrav. Det siste som har kome fram no, er at dei kvar einaste dag må føre opp på skjema det dei har gjort i løpet av dagen. Det tar veldig mykje tid, slik at dei ikkje får gjort det yrket som dei er utdanna til, på ein skikkeleg måte.

Eg vil seie at dei politiske signala som gjekk ut frå den nye regjeringa frå Arbeidarpartiet, var veldig positive, at ein skulle sjå på dette med byråkrati og papirvelde, slik at ikkje folk i større og større grad måtte bli sitjande og fylle ut skjema. Dette gjeld ikkje berre byggjebransjen, men også andre bransjar.

Statsråd Sylvia Brustad: Det er, som representanten Kaland sier, et klart mål for denne regjeringa å greie å få til ordninger, lover og regler, som gjør at vi bruker minst mulig tid på å skrive søknader og lage rapporter og den type ting, og det har vi selvfølgelig også med oss når det gjelder bl.a. plan- og bygningsloven. Det er ingen tvil om, som jeg også sa i mitt hovedsvar, at vi har sett en utvikling i en del kommuner der både saksbehandlingstida har blitt for lang, som medfører at de som faktisk skal bygge, ikke får bygd så fort som de burde ha bygd, og at en del hus har blitt dyrere enn det som egentlig strengt tatt er nødvendig.

Vi må balansere hensynet til kvalitet, og at ting foregår på en skikkelig måte, mot at det er så enkelt som mulig. I den sammenhengen tar jeg med meg de signalene som representanten Kaland her kommer med, at en del – særlig da småbedrifter – bruker for mye tid på nettopp søknader, rapporter osv. Vi skal selvfølgelig også ha med oss det når vi nå går i gang med gjennomgangen av plan- og bygningsloven. Målet er at vi skal bruke mindre tid på den type ting, men at vi samtidig skal få bygd hus på en kvalitetsmessig riktig og skikkelig måte. Det er først og fremst det vi skal bruke folk til, ikke til å skrive rapporter.

Laila Kaland (A): Igjen vil eg få takke for svaret, som eg synest var veldig bra.

Det som er eit av problema, er at ein del av småkommunane har masse små bedrifter med to-tre personar som driv innanfor ein slik bransje. Dei er no redde for at desse arbeidsplassane kan gå tapt, og at det er dei store som overtar. Det er i grunnen ingen av dei som ønskjer å byggje hus, tente med heller, for då blir det vanskelegare å få folk til å setje opp einebustader. Og det blir vanskelegare med vedlikehald og ein del sånne ting, som kommunane er heilt avhengige av.

Så når ein stettar kravet til å kunne desse tinga, men berre slepp å sitje og skrive for mykje, trur eg det skal bli godt mottatt.

Statsråd Sylvia Brustad: Det høres bra ut!

Presidenten: Da, når man er så enige, går vi over til spørsmål 5.