Kjell Engebretsen (A): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Jeg er blitt kjent med at norsk ungdom som etter opptaksprøve ved utenlandsk universitet har kommet inn der, nektes studielån fordi de ikke har studiekompetanse i Norge.

Når dette universitetet har gjort den vurderingen at vedkommende vil være kompetent til å gjennomføre studiene der, hva er da beveggrunnene for å legge norsk studiekompetanse til grunn for vurdering av studielån, og ser statsråden mulighet for å endre denne praksis?»

Statsråd Trond Giske: Det er Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som fastsetter forskriftene for Statens lånekasse for utdanning. For å få støtte fra Lånekassen til studier i utlandet har departementet fastsatt at studenten må fylle de vilkårene som er satt for opptak til høgre utdanning i Norge. For de fleste studier betyr det at studenten må ha generell studiekompetanse. Dersom det ikke er krav om generell studiekompetanse for opptak til en utdanning i Norge, vil man heller ikke stille krav om dette for å gi støtte til tilsvarende utdanning i utlandet. Bestemmelsen er først og fremst aktuell for kunstutdanninger, som gir opptak ut fra prøver o.l.

Begrunnelsen for regelen er at man ikke ser det som ønskelig å gi støtte til studier i utlandet til søkere som ikke er kvalifisert for opptak til høgre utdanning i Norge. Om man bare skulle stille krav om studieplass for å gi støtte til utdanning i utlandet, ville man få situasjoner hvor ungdom som har avbrutt eller strøket i videregående opplæring, kan fortsette sin utdanning i utlandet, men ikke i Norge. Etter min mening vil det være inkonsekvent å nekte en ungdom opptak til et universitet eller en høgskole i Norge, og samtidig gi vedkommende anledning til å ta høgre utdanning i utlandet med støtte fra Norge.

På spørsmålet om jeg vil endre praksisen, blir mitt svar at jeg ikke ser det som aktuelt. I den utstrekning vi krever generell studiekompetanse for opptak i Norge, mener jeg at vi må opprettholde dette kravet også for støtte til studier i utlandet.

Derimot vil jeg se på reglene for støtte til studier i utlandet i forhold til den muligheten vi nå har åpnet for i Norge, med opptak på grunnlag av realkompetanse. Dette gjelder søkere over 25 år som ikke fyller de formelle kvalifikasjonene, men som et universitet eller høgskole i Norge likevel anser som kvalifisert til et studium.

Kjell Engebretsen (A): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg ser vel for meg at det kan være komplisert med ulike regler for studier i Norge og studier utenlands – hvis det skal finansieres på ulike måter.

Samtidig har vi den situasjonen at man har muligheter for studier i utlandet – studier ved læresteder som er godkjent i Norge, med eksamener som blir godkjent i Norge. Vi kan da havne i den situasjonen at to norske ungdommer kommer inn ved samme godkjente undervisningssted og kan få samme utdanning – men den ene kan ikke studere fordi vedkommende ikke har økonomi til det, mens den andre kan reise og studere og få denne utdannelsen fordi man har en personlig økonomi som tilsier at det er mulig, og så komme tilbake igjen og få godkjent sin eksamen i Norge.

Så det er sider ved dette som jeg ber statsråden likevel fundere litt over. Nå er jeg veldig glad for dette med realkompetansen – det vil nok løse mange av disse problemene fremover.

Statsråd Trond Giske: Jeg tror ikke uenigheten mellom representanten Engebretsen og meg er så stor.

Det er jo selvsagt mulig for enhver som kommer inn på en utdanning i utlandet, å gjennomføre den. Spørsmålet her dreier seg jo om hvorvidt Statens lånekasse skal gi støtte eller ikke, og det er der vi mener at praktiseringen av regelverket for støtte til den enkelte student må være lik, uavhengig av om selve utdanningen foregår i Norge eller i utlandet. Vi må ha de samme reglene for kompetanse når det gjelder den type støtte fra Lånekassen, sånn at vi ikke får en forskjellsbehandling av innenlands- og utenlandsstudenter.

Det er klart at hele prosjektet med realkompetanse jo åpner dører til høgre utdanning for nye grupper, kanskje også for mulig utenlandsopphold i den sammenhengen. Vi har ikke fått kikket godt nok ennå på hvilke konsekvenser det eventuelt vil få. Det er til sjuende og sist den enkelte institusjon, også utenlandske, som må vurdere opptak på realkompetansegrunnlag. Men en del av det arbeidet blir å se også på studiefinansieringsordningen.