Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jørn L. Stang til justisministeren, vil bli besvart av forsvarsministeren som rette vedkommende.

Jørn L. Stang (Frp): Som presidenten sa, hadde jeg opprinnelig et spørsmål til justisministeren, som det viser seg at forsvarsministeren vil besvare.

«I St.prp. nr. 1 for 1999-2000 fremgår det at Norge får ansvaret for oppsyn av den ytre grense på vegne av Schengen. Overvåkingen langs grensen skal forestås av Forsvaret. Det fremgår videre at overvåkingen ved hjelp av kystradarkjeden er et viktig supplement til Kystvaktens tilstedeværelse og patruljering.

Hva vil statsråden foreta seg når vi i desember har hørt at etaten har de tekniske hjelpemidler, men ikke de nødvendige ressurser?»

Statsråd Bjørn Tore Godal: Dette spørsmålet henger nært sammen med spørsmålet fra representanten Bastesen, og svarene må derfor ses i sammenheng med hverandre.

Det er riktig at Forsvaret får utvidet ansvar med det ytre grenseoppsynet i forbindelse med iverksettelsen av Schengen-avtalen. Sjøgrenseoppsynet vil bli ivaretatt av Kystvaktens enheter som til daglig patruljerer i indre kystfarvann. I tillegg vil Forsvarets overvåkingssystemer ha en utfyllende funksjon, slik at fartøysressursene kan utnyttes best mulig.

Som jeg sa i forbindelse med svaret på spørsmål 2, er det et skille mellom den overvåkingen som Forsvaret har gjennom bl.a. kystradarkjedene, og den trafikkontrollen Kystverket står for. Mens sistnevnte er begrunnet ut fra trafikksikkerhets- og miljøhensyn, er Forsvarets overvåking rettet inn mot å danne et maritimt situasjonsbilde av aktivitetene. På bakgrunn av dette maritime bildet kan Forsvaret styre fartøyene sine dit det er mest hensiktsmessig. Med dagens ressurser og overvåkingssystemer har ikke Forsvaret mulighet for å skaffe full oversikt over trafikken i hele territorialfarvannet, slik det er blitt antydet.

Mens kystradarkjeden i Nord-Norge er modernisert, nærmer kystradarkjeden i Sør-Norge seg, som tidligere nevnt, slutten av sin levetid, og Forsvarsdepartementet har nå denne saken til behandling. I forbindelse med møtet mellom de aktuelle departementene på fredag, som miljøvernministeren har tatt initiativet til, vil det blant flere temaer være aktuelt å diskutere en bedre utnyttelse av landets samlede overvåkingskapasiteter.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Den 11. januar ble det gitt en skriftlig besvarelse på spørsmål fra representanten Korsberg vedrørende Forsvarets kystovervåking. I denne forbindelse ble det svart at Forsvaret ikke besitter den nødvendige teknologi for å ivareta en tilstrekkelig kystovervåking. Etter havariet av «John R» har representanter fra Forsvarskommando Nord-Norge uttalt at Forsvaret har den nødvendige teknologi, men mangler personellressurser, hvilket ble vist under sjøforklaringen. Så mitt spørsmål er: Er det motsetningsforhold, manglende kompetanse eller andre forhold som ligger til grunn for de avvikende forklaringene som er gitt?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg tror at i en så stor mekanisme som Forsvaret vil man kunne finne ulike uttalelser som spriker i alle retninger. Dessuten er det et overordnet spørsmål for Forsvarets Overkommando og Forsvarsdepartementet å bestemme hvordan ressurser skal brukes i en knapp ressurssituasjon. Uttalelser på lavere nivå gir derfor ikke svaret på alle problemstillinger. Det er en totalavveining av bruken av ressursene som er det aktuelle.

Som jeg har nevnt, er det altså slik at vi er innstilt på å gå inn i en konstruktiv dialog med andre berørte departementer, Fiskeridepartementet, i dag representert her ved fiskeriministeren, og Miljøverndepartementet, for å se på hvordan knappe ressurser – og det har vi uansett – kan brukes bedre for å sikre en bedre dekning i forhold til de problemstillinger som representanten tar opp. Hvis det er riktig at det entydig er mangel på personell og ressurser, må vi selvsagt drøfte hvilket departement som skal stille med berørt personell og ressurser. Og hva fører det til av eventuelle omprioriteringer innenfor Forsvarets arbeidsområdet? Det er ikke nok for en lokal orlogskaptein å si at jeg kan gjøre det, hvis vedkommende er tiltenkt en annen oppgave i Forsvaret.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Av den foregående St.prp. nr. 1 fremgår det at det er behov for å koordinere bruken av eksisterende overvåkingsressurser. Det fremgår også at det vurderes å erstatte og utvide kystradarkjeden i Sør-Norge. Av en artikkel i Aftenposten forleden kan det også sluttes at det er ressursmangel som er årsaken til de reduserende kapasiteter. Basert på de siste ukers avsløringer hva angår ansvarsfordeling mellom etatene, synes det vel å kunne være fornuftig å søke en løsning der en etat gis ansvaret for den overordnede koordineringen av overvåkingskapasitetene. Det er vel mest fornuftig at denne etaten gis de nødvendige midler utenfor rammen, i og med at det er et fleretatlig behov som ivaretas. Så mitt siste spørsmål til forsvarsministeren er: Har statsråden noen synspunkter på en slik løsning?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg har lært meg gjennom et langt liv i regjering at det ikke er noe som heter midler utenfor rammen. Vi har alle én ramme, og Stortinget har en samlet ramme. Uansett må man finne en løsning på de ressursproblemer som er aktuelle innenfor en samlet ramme. Det er ikke slik at vi henter penger på månen eller noe annet sted, det er en samlet ramme. Men det er klart at på det grunnlaget er Regjeringen og berørte statsråder innstilt på å finne fram til løsninger som er best mulig. Det å fornye kystradarkjeden opptil et nivå, i Sør-Norge iallfall, som raskt tar sikte på å løse alle de problemer som det kan være aktuelt å løse, er ikke aktuelt med Forsvarets ressurssituasjon i dag. Vi må se på samarbeidsløsninger med andre berørte departementer og etater, og det er formålet med det møtet som finner sted på fredag.