Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øystein Hedstrøm til finansministeren, vil bli besvart av sosialministeren som rette vedkommende.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår ærede sosialminister:

«For første gang leverte Borg Bryggerier i Sarpsborg juleøl til Strømstad og andre grensebyer. Sarpinger kan ved å kjøre etter bryggeribilen til Strømstad krympe prisen fra 23,80 kroner til 14,50 kroner per flaske. Forklaringen er både det særnorske avgiftsnivået og større fortjenestemarginer hos Vinmonopolet.

Mener statsråden det er fornuftig at Vinmonopolet som monopolbedrift tar ut en høyere fortjeneste enn Systembolaget?»

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg viser til representanten Hedstrøms spørsmål til finansministeren. Spørsmålet gjelder Vinmonopolets prisfastsettelse på juleøl sammenlignet med Systembolagets, og jeg vil derfor gjerne svare på spørsmålet på dette grunnlaget.

I desember 2000 solgte både Vinmonopolet og Systembolaget Borg Juleøl med et alkoholinnhold på 6,6 volumprosent. I Norge kostet flasken kr 23,80. I Sverige kostet den SEK 14,50, som tilsvarer NOK 13,70. Uten pant er prisdifferansen derfor ca. kr 9. Lavere salgspris i Systembolaget skyldes i hovedsak tre forhold: lavere innkjøpspris, lavere avgift og lavere avanse.

For det første: Borg Bryggerier solgte ølet NOK 2,43 billigere pr. flaske til Systembolaget enn til Vinmonopolet.

For det andre: Alkoholavgiften er NOK 3,32 høyere i Norge enn i Sverige. I tillegg kommer høyere merverdiavgift som følge av høyere innkjøpspris, alkoholavgift og avanse.

For det tredje: Vinmonopolets avanse er NOK 1,65 høyere enn Systembolagets avanse. Dette skyldes særlig følgende forhold:

Regnet i antall liter selger Systembolaget ca. 5,5 ganger så mye som Vinmonopolet. Systembolaget har derfor flere produkter å fordele sine faste kostnader på.

Videre er det en vesentlig forskjell mellom Norge og Sverige når det gjelder omsetningen av øl. I Sverige selges øl over 3,5 volumprosent alkohol kun på Systembolaget. I Norge går grensen som kjent ved 4,75 volumprosent. Det medfører en langt større omsetning av øl på Systembolaget enn på Vinmonopolet. Vinmonopolet solgte 647 000 liter øl i 2000. Systembolaget solgte til sammenligning 130 millioner liter øl i 1999.

For Vinmonopolet står sterkøl for ca. 1 pst. av den totale omsetningen. I Sverige utgjorde sterkølsalget ca. halvparten av den totale omsetningen i Systembolaget.

Dette gir naturligvis stordriftsfordeler. Dessuten handler hver kunde ofte i store kvanta, f.eks. kassevis. Dette gjør også at håndteringskostnadene pr. flaske kan holdes på et lavere nivå i Sverige enn i Norge.

På bakgrunn av disse opplysningene vil jeg anta at Vinmonopolet vil kunne redusere sin avanse hvis pilsen, dvs. øl fra og med 3,5 volumprosent alkohol, ble flyttet fra dagligvarehandelen til Vinmonopolet, som man gjør i Sverige. Men jeg går ut fra at representanten Hedstrøm ikke har tenkt seg den løsningen?

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, og for at hun har gått inn i problematikken og sett på detaljene. Men det løser likevel ikke problemene.

Borg Bryggerier har kjent sitt marked. 80-90 pst. av det juleølet som ble omsatt i Sverige, gikk til nordmenn som handlet varer i nabolandet. Det er jo faktisk slik – det nevnte statsråden selv – at prisforskjellen er ca. 9 kr pluss pant, og da kommer vi vel over 10 kr. Den norske stat taper på grunn av dette betydelige salget i vårt naboland betydelige avgiftsinntekter. Jeg vil også nevne at ølavgiften i Norge ligger på europatoppen.

Ville det ikke være fornuftig i et samfunn der folk reiser mer og mer og kan handle der de får produktene billigst, uavhengig av alkoholpolitikken som begynner å bli foreldet, at man nå så på avgiftsnivået, ikke bare for konsumentene, men også for at staten skal få en større prosentuell andel av avgiftsinntektene?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Alkoholavgiftene har vært kanskje det vesentligste forebyggingstiltaket vi har hatt. Høye avgifter har vært spesielt for alle de skandinaviske landene. De har også hatt den effekt at selv om vi nå har et bekymringsfullt høyt forbruk blant unge, ser vi at det allikevel er betydelig lavere enn i svært mange andre land.

Alkoholavgift er likevel ikke det eneste mulige forebyggende tiltak, og jeg finner det derfor rimelig at vi hele tiden må vurdere alkoholavgiftene som forebyggende tiltak opp mot tilgjengeligheten av alkohol andre veier, for jeg er også opptatt av at vi skal ha ryddige omsetningsforhold når det gjelder alkohol.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er jo helt klart at våre naboland ser dette annerledes, når de har til de grader lavere alkoholavgifter. Fra 1. januar 2004 vil Sverige, Danmark og Finland harmonisere innførselskvotene for alkohol med det som er vanlig i EU. Det betyr i praksis at avgiftsforskjellene vil øke mellom Norge og våre naboland. Handelen med alkoholholdige produkter vil selvfølgelig da øke, med innførsel fra Sverige, Danmark, Finland og andre land.

Hvordan vil Regjeringen møte disse problemstillingene i tiden framover? Vil man ta dette med når man vurderer alkoholpolitikken?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Som jeg sa i mitt forrige innlegg, er avgiftene et viktig forebyggingstiltak, men ikke det eneste. Vi må fortløpende også vurdere avgiftene i forhold til våre naboland.