Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Steinar Bastesen til nærings- og handelsministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren som rette vedkommende.

Steinar Bastesen (TF): Jeg har stilt følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Flere skipsforlis, med grunnstøtingen av «John R» utenfor Troms som den siste, setter søkelyset på overvåking av skipsfarten langs norskekysten. Russland vil i nær framtid begynne å transportere råolje og atomavfall langs norskekysten med stor fare for havari og forurensning. Forsvaret har et kystradarnett som kan brukes til overvåking av seilingsleder, men dette blir ikke brukt i sivilt øyemed.

Kan statsråden tenke seg å opprette spesielt overvåkte seilingsleder for denne skipstrafikken?»

Statsråd Otto Gregussen: La meg først få si at jeg forstår den bekymring som ligger bak spørsmålet fra representanten Bastesen. Jeg er enig i at det er viktig å etablere forebyggende tiltak som kan redusere risikoen for at ulykker kan skje. Jeg vil fremheve at det er viktig at vi bruker havet som transportvei, og at vi legger forholdene til rette for dette. Sjøtransporten er et viktig alternativ og noen steder den eneste muligheten som er for transport.

All form for transport innebærer imidlertid risiko for ulykker. Forebyggende og avvergende tiltak må ses i lys av så vel transportomfang og -karakter som geografiske og klimatiske forhold. For å fremme og sikre sjøtransporten som en miljøvennlig transportform er forebyggende tiltak av ulik art nødvendig.

Når det gjelder overvåking av seilingsleder, er det i dag etablert tre trafikksentraler. Disse er: Oslofjorden trafikksentral i Horten, som overvåker Oslofjorden, Brevik trafikksentral, som overvåker innseilingen til Grenland i Telemark, og Fedje trafikksentral, som overvåker trafikken til og fra Sture og Mongstad i Hordaland. I tillegg har vi under bygging en trafikksentral på Kvitsøy i Rogaland, som forventes ferdigstilt i løpet av 2002. Kystverket skal gjennom trafikksentralene drive overvåking og håndheving av seilingsregler. Målet er å gi nødvendig informasjon og navigasjonsassistanse til fartøy som trafikkerer farvannene som dekkes av trafikksentralene.

Vi må fortløpende vurdere behovet for farvannsovervåking ut fra utviklingen av skipstrafikken. Dagens trafikksentraler er etablert i områder hvor man hittil har dokumentert behov for trafikksentralene. Hvorvidt man bør etablere overvåking av trafikken til og fra Russland, bør vurderes ut fra trafikksituasjonen og den miljøtrussel som dette representerer. Fiskeridepartementet tok derfor høsten 2000 et initiativ overfor berørte departementer i forhold til den problemstillingen som representanten Bastesen reiser. Vi kartlegger nå hvilket omfang utbyggingen av oljeindustrien i Nord-Russland kan få. Gjennom dette gis vi et grunnlag for å vurdere hvor stor skipstrafikken kan bli. Vi må i denne sammenheng også vurdere opplysningene om transport av atomavfall i samme område.

Mitt svar på representanten Bastesens spørsmål er derfor at vi allerede er i gang med å kartlegge den trafikk vi ut fra dagens opplysninger kan forutse. Når disse opplysningene foreligger, må vi vurdere hvilke tiltak som kan bli aktuelle for å verne kysten mot skipsulykker. Ett virkemiddel kan være etablering av trafikkovervåking. I denne sammenheng bør man etter mitt syn vurdere muligheten for en koordinert utnyttelse av de samlede norske ressurser for trafikkovervåking.

Trafikkovervåkingen må som et forebyggende tiltak også ses i sammenheng med beredskapen for å begrense skadeomfanget ved ulykker. Når det gjelder statens oljevernberedskap spesielt, vil miljøvernministeren ta dette opp i sitt svar til representanten Svein Ludvigsen i neste spørretime.

Steinar Bastesen (TF): Det er mulig at fiskeriministeren ble like overrasket som jeg ble, over at spørsmålet havnet hos ham. Men spørsmålet omfattet muligheten for å regulere skipstrafikken som fører farlig last langs kysten, ikke inn frakysten, dvs. utenfor grunnlinjen. Spørsmålet var derfor myntet på nærings- og handelsministeren, men siden fiskeriministeren nå engang allerede har svart, vil jeg stille et par tilleggsspørsmål.

Forskriften som regulerer de såkalte godkjente farleder i indre farvann, faller inn under Forsvarets myndighetsområde. Denne forskriften henger sammen med bestemmelsen om losplikt. Fartøy som omfattes av forskriften, tillates å seile utenfor de godkjente farledene såfremt los benyttes. Imidlertid må det ofte gis dispensasjon fra dette påbudet. Det er mangel på loser med sertifikater for de områdene som ligger utenfor normal led. Det gjøres selvfølgelig ut fra næringsmessige hensyn, men det er vel innlysende at dette har store konsekvenser for miljøsikkerheten.

Hva er egentlig status på dette området? Og hva må til for eventuelt å bedre situasjonen?

Statsråd Otto Gregussen: Vi har selvfølgelig til kontinuerlig vurdering det behovet som vi har for losing langs kysten. Vi mener at det systemet som er etablert, med farledsbevis i kombinasjon med at man bruker los, gir en tilfredsstillende løsning i de aller fleste situasjoner. Vi vil imidlertid hele tiden vurdere om vi utnytter disse ressursene godt nok, og om sikkerheten kan bli større med en bedre utnyttelse av disse. Blant annet vil vi se på systemet for losformidling, om det er så effektivt som det kan være, eller om en forbedring i dette kan føre til at vi får en enda større utnyttelse av den losingskapasiteten som vi har. Men jeg er enig med representanten Bastesen i at den kompetanse som losene har på forholdene langs vår kyst, er det svært viktig å bruke på en fornuftig måte.

Steinar Bastesen (TF) : Mitt siste spørsmål er også en anmodning til forsvarsministeren.

I forbindelse med Kystforvaltningsutvalgets innstilling ble Forsvaret i 1995 gitt i oppdrag å etablere en organisasjon for kystberedskap og aksjonsledelse. Hensikten med dette var å gi forsvarskommandoen tilstrekkelig myndighet til å kunne ivareta førstelinjeberedskap på vegne av de øvrige etater. Det vil si at forsvarskommandoen skulle gis myndighet til å aksjonere i påvente av at beredskapsapparatet til ansvarlig etat ble stablet på bena. I den forbindelse er det visstnok etablert et eget planverk, som ble iverksatt for et par år siden. Er det ikke slik at den etat som har førstelinjeberedskapen, også bør ha ansvaret for ressurskoordineringen?

Jeg vil også benytte anledningen til å anmode forsvarsministeren om en kopi av nevnte planverk, med mindre det er gradert.

Statsråd Otto Gregussen : Jeg er også enig med Bastesen i at det er behov for å koordinere den innsatsen som man gjør når det gjelder å sørge for at vi har en god beredskap, og sørge for at ansvaret er fordelt slik at ting blir iverksatt når det er nødvendig. Jeg kan forsikre om at de berørte statsråder i løpet av svært kort tid vil møtes for å oppsummere den situasjonen som vi har fått etter de beklagelige ulykkene som vi har hatt på kysten den siste tid. Deretter vil vi vurdere om det systemet som er etablert, og som normalt fungerer tilfredsstillende, bør endres eller på annen måte korrigeres for å ivareta hensynet til sikkerheten langs kysten.