Petter Løvik (H): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Utbygging og modernisering av varehandel og service er underlagt sterke restriksjonar. Det er etableringsstopp for nybygg og utviding av kjøpesenter. Nokre sentrale byområde er unnatekne denne ordninga, men handelen i mange av desse blir no til gjengjeld ramma av 24 pst. moms på parkering. I tillegg kjem den nye avgifta på 10 pst. på nybygg og modernisering.

Meiner statsråden rammevilkåra for utvikling i desse viktige næringane er gode nok, eller vil ho bidra til å gjere dei betre?»

Statsråd Grete Knudsen: Målet for næringspolitikken er å bidra til økt verdiskaping for å realisere overordnede mål om velferd og sysselsetting. Regjeringen vil på bred basis legge til rette for å styrke konkurranseevnen i økonomien. Næringslivet må evne å utnytte fremtidens muligheter. Dette krever en næringspolitikk som stimulerer til nyskaping, kreativitet og entreprenørskap. Vi vil ha et omstillingsdyktig næringsliv som arbeider under gode rammebetingelser. Dette gjelder for hele næringslivet, inklusiv handels- og servicenæringen.

Den rikspolitiske bestemmelsen om en midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder ble fastsatt ved kgl. resolusjon av 8. januar 1999 med hjemmel i plan- og bygningsloven og fremmet av Miljøverndepartementet. Den midlertidige bestemmelsen har en varighet på inntil fem år og vil bli avløst da av fylkesdelsplaner for senterutvikling og detaljhandel. Dette innebærer at det er et betydelig regionalt ansvar for forvaltningen av ordningen.

Formålet med denne bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og hindre økt bilavhengighet. Det langsiktige målet med ordningen er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling. Imidlertid er det i praksis gjort unntak fra ordningen ut fra lokalt skjønn, bl.a. for forretninger som forhandler varegrupper som er plasskrevende, som f.eks. hagesentre, og ved salg av biler f.eks., trelast og større byggevarer.

Fra 1. juli 2001 innføres en generell hjemmel for merverdiavgiftsplikt på omsetning av både varer og tjenester. Utleie av parkeringsplasser til parkeringsvirksomhet vil da også falle inn under denne ordningen. En generell avgiftsplikt på tjenester gjør at regelverket vil bli enklere og mer oversiktlig, og det vil også samsvare bedre med regelverket i andre land. Merverdiavgiften er en av de viktigste kildene til å finansiere velferdstilbudene i landet vårt. Tjenester utgjør også en stadig økende del av vårt forbruk, og for å unngå at inntektene fra merverdiavgiften forvitrer, er det nødvendig at også omsetning av tjenester fanges opp av dette systemet.

Petter Løvik (H): Eg takkar for svaret.

Det er heilskapsbiletet som skremmer meg ein del når det gjeld rammevilkåra for varehandel og service. Lista over forverringa er lengre enn den eg fekk plass til i spørsmålet. Vi har fått auka elavgift, vi har fått ein likningsverdi på fast eigedom som er auka med over 25 pst. på to år, dessutan har vi fått redusert avskrivingssatsar. Avskrivingssatsane skal gi frådrag i skattepliktig inntekt og spegle av den verdiforringinga som skjer.

Eg og familien min har drive varehandel på landsbygda i over hundre år, og vi har alltid hatt eit langsiktig perspektiv. Med dei nye avskrivingssatsane på 1 pst. av saldo vil det gå 418 år før vi har fått frådrag for alle utgifter til opptening av inntekt, når det gjeld dette bygget. Det vil seie at dersom mine forfedrar hadde vore så tidleg ute som i 1583 med å bygge huset, ville vi fått avskrive resten i dag.

Synest statsråden desse satsane på toppen av dei andre er rimelege? Samsvarar det med intensjonane i lovverket og gode rammevilkår?

Statsråd Grete Knudsen: Nå gikk vel kanskje diskusjonen om det generelle avgiftssystemet over til feil statsråd.

Det som i hvert fall er klart, er at vårt næringsliv, det norske næringsliv, faktisk klarer seg utmerket godt, og de gjør en formidabel innsats. Samtidig er næringslivet avhengig av at vi har gode velferdsordninger. Det har vært noe av bakgrunnen for at momssystemet også innføres på hele tjenestesiden når den tradisjonelle industrien reduseres, nettopp for å sikre at vi har inntekter til velferdsordningene våre, som igjen også næringslivet nyter godt av, og som de faktisk selv ofte uttaler kan være årsaken til at bedriften nettopp etablerer seg her, fordi vi skal ha en del av det som dreier seg om livskvalitet.

Petter Løvik (H): Om spørsmålet er stilt til rett eller feil statsråd, kan sjølvsagt diskuterast. Bakgrunnen min er at denne og fleire næringar føler seg omringa frå fleire forskjellige hald, fleire forskjellige departement.

Vi har ei rask forandring i næringslivet vårt, og som statsråden sjølv sa i sitt svar: Vi vil ha eit omstillingsdyktig næringsliv. Men når då tettstader og bynære område blir ramma av etableringsstopp, når byane, som statsråden seier vi vil styrkje med dette lovverket, blir pålagde moms på parkering, som gjer at dei får dårlegare konkurransevilkår, og når landsbygda og resten av landet får rammevilkår som dei eg har vist til, både når det gjeld avskrivingssatsen og når det gjeld likningstaksten, vil eg gjenta spørsmålet mitt, som eg følte eg ikkje fekk svar på: Meiner statsråden at vilkåra er gode nok, eller vil statsråden medverke til at dei viktige næringane handel og service får betre vilkår? Vi skal hugse at rammevilkåra for varehandelen vår og for servicenæringa vår er eit veldig viktig element når vi snakkar om å få konkurransedyktige prisar i Noreg, både på varer og på tenester. Og her synest eg at det er veldig mykje ugjort som vi bør gjere.

Statsråd Grete Knudsen: Med den økte globaliseringen av økonomien vår er det helt klart at Norge ikke kan ha særlig annerledes totale rammebetingelser enn andre land. Vi er fullstendig avhengig – ikke minst vår eksportindustri, men også mye av det som nå er innenfor varer og tjenester – av at vi kan konkurrere på like vilkår. Det vil nå bli en gjennomgang også av skatteordningene våre, som jo ble en del av det forliket som er inngått mellom sentrumspartiene og arbeiderpartiregjeringen.

Men helt til slutt: Når det gjelder den etableringsstoppen som den forrige regjeringen innførte, var det nettopp for å sikre at det ble en samordning, slik at man ikke ved nye store etableringer gjorde at tettsteder ble fullstendig utarmet. Her bør man spille på lag, og det vil nettopp være det som kommer til å bli konsekvensen når denne ordningen utgår etter en periode.