Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil stille følgende spørsmål til sosialministeren:

«Ifølge folketrygdloven § 13-13 kan selvstendig næringsdrivende ikke tegne yrkesskadetrygd dersom inntekten er under 1 G. Uførepensjonister kan ha inntekt på 1 G i tillegg til trygden og er samtidig forsikret gjennom arbeidsgiver. Det virker urettferdig at uførepensjonister, som er selvstendig næringsdrivende med en inntekt på 1 G, ikke skal ha samme mulighet til forsikring som andre uførepensjonister.

Vil statsråden fremme forslag om endring av § 13-13 slik at betingelsene blir like?»

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Etter folketrygdloven er alle arbeidstakere obligatorisk yrkesskadedekket. Enkelte grupper er likestilt med arbeidstakere, f.eks. militærpersoner og studenter.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere har adgang til å tegne en frivillig yrkesskadetrygd. For å kunne tegne en slik frivillig trygd må den forventede næringsinntekten i året overstige grunnbeløpet i folketrygden, for tiden 49 090 kr.

Representanten Nesvik reiser spørsmål om jeg vil ta initiativ til å endre denne ordningen. Han peker på at uførepensjonister kan ha en arbeidsinntekt på inntil 1 G i tillegg til trygden og samtidig være forsikret gjennom arbeidsgiver. Representanten viser til at det virker urettferdig at uførepensjonister, som er selvstendig næringsdrivende med en inntekt på 1 G eller mindre, ikke skal ha samme mulighet til forsikring som andre uførepensjonister.

Særfordelene i folketrygden ved yrkesskader er først og fremst etablert med tanke på arbeidstakere. Reglene har som formål å gi økonomisk kompensasjon for de skader og sykdommer som skyldes den særlige risiko ved et arbeidsforhold. I tillegg til folketrygdens særfordeler er alle arbeidsgivere pålagt å tegne en forsikring til fordel for arbeidstakerne.

Både arbeidstakere og næringsdrivende som er uførepensjonert, er yrkesskadedekket når de har arbeidsinntekt ved siden av trygden. Dette følger av at alle arbeidstakere er obligatorisk yrkesskadedekket i folketrygden.

Dersom uførepensjonisten har næringsinntekt ved siden av trygden, gjelder det ingen obligatorisk yrkesskadedekning eller noen lovbestemt yrkesskadeforsikring. Som nevnt kan imidlertid selvstendig næringsdrivende tegne en frivillig yrkesskadetrygd i folketrygden.

Siden 1971, da yrkesskadetrygdloven ble innlemmet i folketrygden, har det vært en grense på 1 G for å kunne tegne en slik frivillig yrkesskadetrygd. Beløpsgrensen på 1 G har vært ansett som naturlig i forhold til bl.a. opptjening av pensjonspoeng. Videre bør virksomheten ha et visst omfang før frivillig yrkesskadetrygd kan tegnes. Dette gjelder også i forhold til beregning av eventuelle stønader, der grunnlaget ikke kan være høyere enn den inntekten som det er betalt premie etter.

Mitt svar til representanten Nesvik blir derfor at selvstendig næringsdrivende bør ha en viss næringsinntekt før det gis adgang til å tegne frivillig yrkesskadetrygd. Jeg vil likevel vurdere om det kan være fornuftig å ha et noe lavere beløp enn det som gjelder i dag, f.eks. ½ G, slik minstegrensen i dag er for sykepenger.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg håper den vurderingen vil komme. Ikke minst håper jeg dette vil bli endret, og det med tanke på at her har man faktisk en forskjellsbehandling mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Problemet er ikke når man kommer over 1 G, for da kan man tegne forsikring, men har man en inntekt som ligger under eller rett under 1 G, har man ikke muligheten for yrkesskadeforsikring. Jeg håper derfor statsråden kan komme raskt tilbake.

Jeg vil også vise til et brev jeg har fått i hende fra Fylkestrygdekontoret i Østfold til Rikstrygdeverket, der man bl.a. påpeker dette overfor Rikstrygdeverket og den forskjellsbehandlingen som her foreligger. Og det som er det interessante, er jo at Rikstrygdeverket faktisk skriver i brev tilbake til Fylkestrygdekontoret i Østfold følgende: Vi antar at – (presidenten klubber) …

Jeg får ta det i neste spørsmål.

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg skal da svare på den første delen.

Jeg mener det når jeg sier at jeg skal vurdere om det kan være fornuftig å ha et lavere beløp enn det som gjelder i dag. Derfor vil jeg se på saken og ut fra det gjøre noe med det hvis jeg finner det fornuftig.

Harald T. Nesvik (Frp): Da takker jeg nok en gang for svaret, og det får være nok.