Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 22. november 2000 kl. 10

Dato:
President: Hans J. Røsjorde
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 36

Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Norheimsund Vidaregåande Skule, avdeling Jondal, er den eneste skolen i landet med opplæring i trebåtbygging. Hordaland fylkeskommune har søkt om å få landslinjestatus i dette faget. Dette er avslått. Fylkeskommunen har derfor besluttet å legge ned dette fagtilbudet på grunn av stort investeringsbehov, ca. 10 mill. kroner. Dette fører til at elever som ønsker å lære dette faget, må reise til Danmark.

Er dette en ønskelig utvikling, og vil statsråden på ny vurdere å gi skolen landslinjestatus for trebåtbyggerfaget?»

Statsråd Trond Giske: Målsettingen med landslinjeordningen er å sikre et nasjonalt tilbud i enkelte små eller kostbare kurs som bare gis på ett eller et fåtall steder i landet. Det er Stortinget som har vedtatt hvilke små fag som skal komme inn under landslinjeordningen.

De fylkeskommunene som har landslinjer, har ansvar for å stille til disposisjon de lokaliteter og det utstyr som er nødvendig for opplæringen. Departementet gir så tilskudd til driften og til fornyelse av utstyr.

Av søknaden fra Hordaland fylkeskommune om landslinjestatus for trebåtbyggerfaget ved Norheimsund Vidaregåande Skule, avdeling Jondal, framgår det at skolen har behov for investeringsmidler til opprustning, ombygging og utbygging av skolelokalene. Disse utgiftene har Hordaland fylkeskommune beregnet til 10,2 mill. kr. Dersom departementet hadde gitt trebåtbyggerfaget landslinjestatus, ville det ha medført et statlig tilskudd til drift og fornying av utstyr. Fylkeskommunen må selv dekke utgiftene ved opprustning, ombygging og utbygging av skolelokalene.

Jeg viser til at fylkeskommunene i dag har etablert et godt samarbeid om flere landsdekkende tilbud. Landsdekkende tilbud er kurs som det ikke er grunnlag for å ha i mer enn ett eller noen få fag. Betalingen for elevene i disse tilbudene skjer ved gjesteelevoppgjør.

Departementet mottar flere søknader fra fylkeskommuner og organisasjoner om direkte statlig finansiering for flere fag. Dersom det skal godkjennes nye fag eller linjer innenfor landslinjeordningen, må det finansieres ved at rammetilskuddet til alle fylkeskommunene reduseres. Det medfører at de ordinære fylkeskommunale tilbudene får mindre midler til rådighet. En slik utvikling vil ta fra fylkeskommunene ansvar og mulighet til helhetlig planlegging av tilbudet innenfor den videregående opplæringen. Å sikre det behovet arbeidslivet og samfunnet har for kompetanse innenfor de mange små fagene i videregående opplæring, krever helhetlig planlegging og forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene.

På denne bakgrunn vil jeg ikke utvide landslinjeordningen til også å omfatte trebåtbyggerklassen ved Norheimsund Vidaregåande Skule.

Hans J. Røsjorde hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret. Det var ikke særlig oppløftende for trebåtbyggerfaget i Norge. Norge har lang, lang tradisjon som skipsfartsnasjon, og det var trebåter som var det bærende elementet og fremdeles er det bærende elementet i alle fall i den norske fiskeflåten, ikke så mye i handelsflåten lenger. Det er derfor forstemmende at vi ikke er i stand til å ivareta trebåtbyggertradisjonene, men må henvise elevene våre til Danmark for å lære trebåtbyggerfaget. Det er mildt sagt forsmedelig. Kan statsråden tenke seg å komme til Stortinget med en anbefaling om at trebåtbygging også blir et landslinjefag på linje med andre fag som er opplest og vedtatt i Stortinget? Vil han fremme en sånn sak for Stortinget?

Statsråd Trond Giske: Det er ingenting i veien for at vi kan ha en opplæring i trebåtbygging i Norge selv om det ikke blir en landslinje. Uansett om vi hadde gjort det til en landslinje eller ikke, hadde det vært fylkeskommunene som hadde hatt ansvaret for å stille til disposisjon lokaliteter og det utstyr som er nødvendig for opplæringen. Det betyr at de 10 mill. kr som representanten Bastesen viser til i sitt spørsmål, uansett hadde vært nødt til å bli dekket av fylkeskommunen. Så mangel på landslinje er ikke det som hindrer at fylkeskommunen foretar de investeringene som er nødvendig.

Fylkeskommunene har i dag etablert mye samarbeid om landsdekkende tilbud også der det ikke er landslinjer. Jeg mener vi skal gi fylkeskommunene et stort ansvar for videregående opplæring, det er det de har, og at vi i storting og regjering skal ta vare på enkelte små eller kostbare kurs, hvor vi gir støtte til drift og fornyelse av utstyr.

Presidenten: Presidenten vil for sin del bare nevne at med den nedbørsmengden vi har nå, kan båtbygging bli aktuelt før noen vet. Så markedet kan bedre seg, hr. Bastesen.

Vi går da til siste spørsmål, som er spørsmål 9.

: