Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«I forbindelse med den sjette partskonferansen (CO P6) under Klimakonvensjonen i Haag vil spørsmålet om hva som skal defineres som «demonstrable progress» innen 2005, etter Art. 3.2, bli diskutert. Her er det uenighet mellom sentrale forhandlingsparter.

Vil Norge gå inn for at demonstrerbar fremgang ikke kun skal dreie seg om det institusjonelle og legale rammeverk, men inkludere iverksettelse av konkrete klimatiltak for å sikre oppfyllelsen av Kyoto-forpliktelsene i perioden 2008-2012?»

Statsråd Siri Bjerke: Demonstrerbar fremgang innen 2005 er ett av mange temaer som det forhandles om i Haag. Først og fremst gjøres dette i tilknytning til drøftingene av hvilken informasjon som skal rapporteres fra industrilandene, artikkel 7, og hvordan denne informasjonen skal gjennomgås, artikkel 8. Bestemmelsene om dette bygger på eksisterende rutiner under Klimakonvensjonen og skal dekke alle typer forpliktelser, inklusiv rapportering av virkemidler og tiltak, samt trender i utslippene.

Så langt har en i begrenset grad sett hva de enkelte landene legger i bestemmelsen om demonstrerbar fremgang innen 2005. Norge deltar selvfølgelig i drøftingene rundt dette spørsmålet. Bestemmelsen er formulert på en generell måte i Kyotoprotokollen. Norge vil derfor legge til grunn en bred tolkning. Dette har vi gitt uttrykk for tidligere i forhandlingene, og det ligger også til grunn for våre posisjoner i Haag. Vår primære forståelse av bestemmelsen er at den inkluderer både oppstart av konkrete klimatiltak og forberedelser av slike tiltak, herunder gjennom utvikling av lovverk.

Regjeringen arbeider aktivt med ulike tiltak for at Norge skal oppfylle forpliktelsene under Kyotoprotokollen, herunder synliggjøre demonstrerbar fremgang innen 2005. Norge er et av de første landene som har vedtatt en nasjonal strategi for oppfølging av protokollen. Jeg ser på etableringen av et nasjonalt kvotesystem som et avgjørende tiltak for å vise demonstrerbar fremgang innen 2005 fordi kvotesystemet vil være et styringseffektivt virkemiddel for å sikre at Norge overholder utslippsforpliktelsene. Regjeringen tar sikte på at det nasjonale kvotesystemet skal innarbeides i lovverket i god tid før 2005, selv om forpliktelsesperioden først begynner fra og med 2008.

Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere gjennomgang av hvordan forpliktelsene om å vise demonstrerbar fremgang innen 2005 vil bli fulgt opp, i en stortingsmelding om den fremtidige klimapolitikken som vil bli lagt fram våren 2001.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker miljøvernministeren for svaret.

Det er i hvert fall positivt at hun nå går litt lenger enn det hun har gjort før, ved å si at hun mener at denne paragraftolkningen også innebærer konkret iverksettelse av tiltak.

Det jeg er ute etter, er imidlertid hva Regjeringen vil anføre som posisjoner i Haag. Vil man gå inn for at land iverksetter tiltak, og at dét blir den fortolkning som kjøres? For vi vet at USA ønsker at demonstrerbar fremgang kun skal være det institusjonelle og legale rammeverket, mens EU – i hvert fall en god del av EU-landene, selv om posisjonene der ikke er helt klare ennå – legger seg på en linje hvor de ønsker mer synliggjorte og iverksatte tiltak. Det er viktig her at Norge – selv om man hører til paraplygruppen – virkelig er villig til å ha en forhandlingsposisjon som støtter opp om klar og demonstrerbar fremgang, og at det skjer ved iverksettelse av tiltak, i tillegg til de institusjonelle forhold som miljøvernministeren var inne på.

Statsråd Siri Bjerke: Jeg kan ikke se noen uenighet mellom Hilde Frafjord Johnson og meg selv i forståelsen av hvordan «demonstrerbar fremgang» skal tolkes i henhold til Kyotoprotokollen. Jeg syntes det var viktig å gi et bilde av de internasjonale forhandlingene fordi det så langt på dette området ikke er avdekket noen stor uenighet mellom landene. Men Norge vil selvfølgelig gi uttrykk for det jeg sa i mitt svar, at bestemmelsen skal forstås i retning av både tiltak og rammebetingelser og lovverk som basis for tiltakene.

Det er veldig viktig at Norge har en oppfatning av dette i de internasjonale forhandlingene, og det er altså det jeg gav et bilde av nå. Her vil vi gi uttrykk for vårt syn. Men det er selvfølgelig også viktig at vi følger dette opp i vår egen nasjonale strategi, og den har jeg også redegjort for i forhold til prosessene.