Presidenten: Dette spørsmålet, fra Gunnar Kvassheim til kulturministeren, er overført til finansministeren som rette vedkommende, men vil bli besvart av kulturministeren på vegne av finansministeren.

Gunnar Kvassheim (V): «Kulturministeren har som mål å legge forholdene til rette for lags- og organisasjonsarbeid og å styrke kulturen rundt om i landet. I Haram kommune har de på dugnad produsert en kunstbok med to cd-er. Denne kulturpakken, «Songen vår», skal selges, og alle inntektene skal gå til et kulturfond for barn og unge. Fylkesskattekontoret krever moms av salget. Boksalg er momsfritt. Det er bok/cd-kombinasjonen som utløser momskravet.

Synes statsråden dette er rimelig?»

Statsråd Ellen Horn: Spørsmålet om merverdiavgiftsloven hører under Finansdepartementets ansvarsområde, og jeg kan gi følgende svar:

Hovedregelen er at det skal betales merverdiavgift på all omsetning av varer. Bøker er imidlertid fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd. I likhet med hva som gjelder for aviser, kan virksomhet med omsetning av bøker trekke fra inngående avgift på sine anskaffelser. Dette betegnes som avgiftsbelegging med 0-sats. I forskrift nr. 19 til merverdiavgiftsloven presiseres nærmere omfanget av fritaket som gjelder for trykt skrift. Fritaket omfatter ikke publikasjoner som omsettes sammen med annen vare som en felles vareenhet.

Bøker som inngår i en slik felles vareenhet, uavhengig av hva den øvrige del av vareenheten er, f.eks. blyanter, skriveblokker eller disketter, blir således avgiftspliktige. Publikasjoner som omsettes under ett med cd-er, musikk-cd eller annen vare, blir også avgiftspliktige fordi cd-er anses som avgiftspliktige varer.

På spørsmålet fra representanten Kvassheim om jeg synes dette er rimelig, vil jeg svare at ethvert fritak krever en avgrensning. Fritaket for trykt skrift byr i så måte på mange avgrensningsproblemer og gir opphav til konkurransevridning. Det kan vises til at eksempelvis bøker utgitt på cd-rom ikke omfattes av fritaket. Billedpublikasjoner, herunder en rekke kunstbøker, har i praksis også falt utenfor bokfritaket fordi det i utgangspunktet har vært meningen å frita det trykte ord og ikke enhver type publikasjon.

Problemene knyttet til fritaket for trykt skrift er bl.a. påpekt i Finansdepartementets forslag til innføring av generell merverdiavgift på omsetning av tjenester. Jeg viser her til Ot.prp. nr. 2, fremlagt i forbindelse med budsjettet for 2001.

Jeg vil avslutningsvis også minne om det prinsipielle standpunkt at avgiftsbestemmelsene ikke skal benyttes til å tilgodese formål som ikke omfattes av loven, eksempelvis sosiale, kulturelle og humanitære formål. Bakgrunnen for denne forståelsen er at statens bidrag til slike formål bør skje direkte gjennom ordinære overføringer over de forskjellige budsjettposter og ikke indirekte gjennom avgiftsfritak. Departementet informerte Stortinget om sitt standpunkt, jf. St.meld. nr. 17 for 1971-72, og finanskomiteen sa seg enig i denne forståelsen av regelverket, jf. Innst. S. nr. 190 for 1971-72.

Gunnar Kvassheim (V): Jeg takker for svaret.

Det springende punkt blir på mange måter om den cd-en som vedlegges, er en naturlig del av boken, et supplement, eller om det er en vare som søkes omsatt sammen med boken. I dag er forholdet slik at det er sterkt varierende praksis i de ulike delene av landet. En kan gå i butikker i Oslo og finne kokebok med cd og mange tilsvarende bøker som den som er utgangspunkt for mitt spørsmål, som har momsfritak. Det er en veldig varierende praksis fordi en i mange tilfeller definerer det som er vedlagt, som en naturlig del av boken. Så mitt spørsmål er om statsråden vil medvirke til å få en opprydding her og da i kulturens favør, og med mindre moms enn i dag, ikke mer.

Statsråd Ellen Horn: Jeg er selvsagt enig med Kvassheim i at beslutninger i disse spørsmålene bør tjene kulturens sak, og jeg er ikke fremmed for tanken om at det her trengs en grenseoppgang for å finne ut hvordan reglene best fremmer kulturen og ytringsfriheten og det skrevne ords sak.