May Britt Vihovde (V): Eg vil stilla følgjande spørsmål til sosialministeren:

«Frå 1. mai 2000 vart det lovfesta at alle funksjonshemma har rett til å få brukarstyrt personleg assistanse, men nesten halvparten av kommunane gjev ikkje dette tilbodet til sine funksjonshemma. No er det òg fleire kommunar og bydelar som vil ta frå funksjonshemma dei personlege assistentane, i strid med stortingsvedtaket.

Kva vil statsråden gjera for å sikra at alle som kan nytta dette tilbodet, får det?»

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvaret for organisering og innhold i forhold til sine behov. Innenfor de rammer som kommunens vedtak om praktisk bistand gir, kan brukeren i prinsippet bestemme hvem som skal være hjelper, hva assistenten eller assistentene skal gjøre, og hvor og til hvilke tider hjelpen skal gis. Brukerstyringen er et middel til å bidra til bedre ressursutnyttelse, fleksibilitet og kvalitetssikring. Målet er å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv, til tross for sterk funksjonshemming.

Det ble ikke lovfestet at alle funksjonshemmede har rett til brukerstyrt personlig assistanse. Lovendringen gikk ut på at alle kommuner har plikt til å ha ordningen på linje med de andre lovregulerte tjenestene etter sosialtjenesteloven.

Retten til tjenester etter loven forutsetter at vedkommende ikke kan dra omsorg for seg selv eller er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Det er kommunen som i utgangspunktet skal avgjøre hvilke tjenester, herunder brukerstyrt personlig assistanse, som er mest hensiktsmessig, men kommunen har plikt til å rådføre seg med brukeren og legge stor vekt på brukerens synspunkter.

Kommunens vedtak skal angi rammen for den bistanden som tildeles som brukerstyrt personlig assistanse. Utmålingen skal ligge på et forsvarlig nivå. Søkeren vil ha klagerett til fylkesmannen dersom en søknad om brukerstyrt personlig assistanse ikke innvilges eller et eksisterende tilbud reduseres. Kommunens vedtak kan endres av fylkesmannen hvis kommunens skjønnsutøvelse er åpenbart urimelig eller lovstridig.

Departementet sendte i vår ut et rundskriv om brukerstyrt personlig assistanse, der det redegjøres for ordningen. Rundskrivet vil bidra til å gjøre ordningen mer kjent i kommunene. Det gis også stimuleringstilskudd til kommuner som gir tjenester i form av brukerstyrt personlig assistanse. Regjeringen har for 200l foreslått å videreføre tilskuddet på samme nivå som i år, dvs. med 45 mill. kr. I 2000 mottar 687 brukere slike tilskudd. Forslaget for 2001 innebærer at tilskudd som allerede er gitt til godkjente brukere, kan videreføres, samtidig som bevilgningen gir rom for nye brukere.

May Britt Vihovde (V): For Venstre har dette vore ein veldig viktig sak, nemleg at det er brukarane av offentlege tenester – og det gjeld og dei funksjonshemma – som i størst mogleg grad skal definera dei behova som dei har. Så det at dei funksjonshemma får personlege assistentar som dei sjølve gir arbeidsrettleiing til, er viktig.

No har ikkje kommunane ei plikt til å gi brukarstyrt personleg assistanse, sa statsråden. Men me meiner i alle fall at dei funksjonshemma har ein rett. Kva vil statsråden gjera for å få ut meir informasjon om dette tilbodet, altså ikkje berre til kommunane, men òg til brukarane om dei moglegheitene dei har til å få sin personlege assistent som dei kan rettleia og styra sjølve og definera arbeidsoppgåver for, for kanskje å få ein betre og meir personleg hjelp ut frå sine eigne behov?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Kommunene har plikt til å ha denne ordningen som et av flere tilbud til de gruppene dette gjelder. Men den enkelte kan ikke kreve det som en rett – det skal kommunen og brukeren finne ut av sammen.

Jeg har sendt ut rundskriv til kommunene. Det er nå den måten vi vanligvis snakker til kommunene på. Vi sørger for at brukerne får bedre informasjon, gjennom brukernes organisasjoner og deres publikasjoner av ymse slag. Jeg kan opplyse om at jeg i går hadde samråd med brukerne i Troms, der bl.a. denne saken ble drøftet nokså nøye, fordi det er stor interesse for den ute.

May Britt Vihovde (V): Eg er glad for at statsråden svara at informasjonen nå skal gå ut til brukarane slik at dei blir betre kjende med dette tilbodet.

Me veit òg at det vil kunna dukka opp konfliktsituasjonar når brukarane i sitt møte med kommunen ønskjer personlege assistentar. Statsråden var jo inne på klageordninga, at dette måtte opp til fylkesmannen. Men kven er det som definerer om brukaren har moglegheit til å vera ein arbeidsleiar, for det ligg òg i krava at ein skal vera i stand til å vera arbeidsleiar for den personlege assistenten? Kven er det som definerer om brukaren klarar dette? Er det laga nokon retningslinjer knytte opp mot kva kommunen kan krevja, kva brukarane kan krevja og når fylkesmannen skal avgjera desse klagesakene? Dette vil koma, og det vil heilt sikkert dukka opp fleire og fleire

(Vihovde)

saker, kanskje knytte opp mot ressurssituasjonen i kommunen.

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Det er vanskelig å lage veldig klare regler for hvem av brukerne som har kompetanse til å være arbeidsleder. Det er helt klart en vurdering som må gjøres av bruker og kommune sammen. Såpass stor tillit har jeg til det kommunale apparatet at jeg tror de kan klare dette.

Der det ikke blir enighet, har vi nettopp klageordningen til fylkesmannen, som igjen må gå inn og se på realitetene i den enkelte sak. Jeg er enig med representanten i at her kommer det konflikter, og de får vi løse etter hvert som de kommer.