Karin Lian (A): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

«Kysthospitalet i Stavern er et fylkeskommunalt spesialsykehus for rehabilitering av pasienter med komplekse tilstander. En justering av regelverket for innsatsstyrt finansiering som ble foretatt av Bondevik-regjeringen for inneværende år, gir Kysthospitalet en inntektsreduksjon fra nær 30 mill. kroner i 1999 til ca. 8. mill. kroner i 2000 for tilnærmet samme aktivitetsnivå.

Ser statsråden noen mulighet for aktivt å bidra til å forhindre at tilbudet i Helseregion Sør reduseres?»

Statsråd Tore Tønne: Det helt korte svaret på representanten Lians spørsmål er egentlig: Ja, jeg ser slike muligheter. Men jeg skal gå nærmere gjennom hvordan de han tenkes.

Bakgrunnen er at ordningen med innsatsstyrt finansiering ble innført fra sommeren 1997 som et virkemiddel for å stimulere til å øke og effektivisere sykehusenes behandlingstilbud. Ordningen har i stor grad virket i henhold til intensjonene. ISF-ordningen er basert på at de statlige ISF-utbetalingene skal gå til fylkeskommunene for bl.a. å gi disse mulighet for å korrigere eller utjevne uheldige utslag for enkeltstående sykehus.

Det kan registreres at omleggingen av regelverket for koding av rehabilitering som ble foretatt fra 1997 til 1998, gir betydelige negative utslag for Kysthospitalet i Stavern sine inntekter. Jeg registrerer også at Vestfold fylkeskommune mener at det uten endringer i det budsjettmessige grunnlaget ikke vil være mulig å videreføre hovedlinjene i sykehusets virksomhet. Dette er også meddelt fra fylkeskommunen til Regionalt helse- og sosialutvalg.

ISF-systemet baseres på et gjennomgående regelverk, der det legges vekt på samlede effekter for den enkelte fylkeskommune. Ut fra de helt spesielle utslag som denne saken har fått, er jeg innstilt på at hele sakskomplekset og det tilknyttede regelverk med betydning for Kysthospitalets finansiering gjennomgås med sikte på å bidra til å skape et økonomisk grunnlag for at Kysthospitalet skal kunne videreføre sin viktige rolle innenfor helsetilbudet i Helseregion Sør.

Jeg har registrert uenighet om det beregningsmessige grunnlaget for utbetalingsnivået i 2000. Sosial- og helsedepartementet har derfor i brev av 19. oktober d.å. lagt fram saken for det nye rådgivende utvalget for ISF-registrering for å innhente dette utvalgets uttalelser og råd. I og med at utvalget skal gjennomgå hele sakskomplekset, vil vurderingene omfatte både inneværende år og 2001. Uavhengig av dette arbeidet kan jeg opplyse, som jeg også har gjort overfor Vestfold fylkeskommune, at vi i retningslinjene for ISF-utbetalinger for 2001 tar sikte på å bruke en kodingsfaktor som reduserer tapet for de fylkeskommuner hvor koding av rehabilitering ble betydelig lagt om fra 1997 til 1998.

Jeg vil legge vekt på at saken raskt kan avklares og meldes tilbake til Vestfold fylkeskommune, og at det skal finnes løsninger som skal gi grunnlag for videreføring og fortsatt utvikling av Kysthospitalets viktige behandlingstilbud.

Karin Lian (A): Jeg er svært glad for det positive svaret jeg nå fikk, for helseministeren gir her klare signaler om muligheten for framtidig drift ved Kysthospitalet i Stavern.

Omleggingen av regelverket har gitt betydelige negative utslag for Kysthospitalet, slik helseministeren bemerker i sitt svar. Befolkningen i Helseregion Sør vil nå få muliggjort at spesialsykehuset i framtiden kan bli det det er planlagt for. Etter ombyggingen for noen år siden framstår Kysthospitalet nå som et nytt sykehus med mer enn dobbel kapasitet, med nytt behandlingstilbud og en registreringspraksis som medisinsk og administrativt gjenspeiler faktisk aktivitet.

Mitt tilleggsspørsmål er: Hvor raskt kan Vestfold fylkeskommune få en endelig tilbakemelding om når de kan få sine penger for inneværende år? Og kan det bli mer forutsigbare regler for framtidig planlegging?

Statsråd Tore Tønne: Jeg forstår selvsagt at dette er et spørsmål som ikke bare opptar Vestfold fylkeskommune, men alle som er opptatt av å sikre utviklingen av det viktige tilbud som leveres av Kysthospitalet. Så jeg vil i hvert fall gjøre mitt til at saken kan behandles så raskt som mulig i inneværende år, men det er litt vanskelig å gi detaljerte frister. Jeg har bedt det nyopprettede utvalget om å gå igjennom denne saken, og synes det er litt vanskelig her og nå å gi en helt klar frist for dette. Men jeg mener det vil være mulig å komme fram til en endelig konklusjon i inneværende år, all den tid dette gjelder både inneværende og neste år.