Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Søknad om pliktmessig refusjon av giktmedisinen Celebra ble sendt 30. mars 2000, og ved prisgodkjennelse 15. juni 2000 startet fristen for saksbehandlingen av refusjonssøknaden å løpe. Foreløpig har legemiddelforvaltningen ikke gitt svar på denne søknaden, på tross av at fristen, som i henhold til EØS-reglene er på 90 dager, er overskredet med én måned.

Hvordan ser statsråden på at Norge på denne måten bryter med EØS-reglene om saksbehandlingstid, og når vil et svar foreligge i denne saken?»

Statsråd Tore Tønne: Søknader fra legemiddelfirmaer om pliktmessig refusjon av legemidler skal som hovedregel avgjøres i løpet av 90 virkedager. Hvis det er nødvendig å be legemiddelfirmaet om ytterligere opplysninger, suspenderes fristen inntil de nødvendige opplysningene foreligger. Dette følger av rådsdirektiv 89/105/EØF, som er en del av EØS-avtalen. De samme reglene er gitt i forskrift om refusjon av utgifter til viktige legemidler § 10.

Organiseringen av den statlige legemiddelforvaltningen har vært dårlig tilpasset de krav til saksbehandling som regelverket og forpliktelsene etter EØS-avtalen stiller i denne type saker.

Fram til 1. oktober i år ble alle refusjonssøknader behandlet av Rikstrygdeverket. I saker med omfattende økonomiske konsekvenser var rutinen at Rikstrygdeverket anmodet Statens legemiddelkontroll om å utarbeide en helseøkonomisk evaluering av angjeldende preparat.

Denne ble så sendt til Rikstrygdeverket, som deretter skrev sin tilråding og oversendte saken til departementet for endelig avgjørelse.

En fragmentert legemiddelforvaltning bruker lengre tid på å utrede en sak enn en samlet forvaltning, og har dermed gjort det vanskelig å oppfylle EØS-avtalens krav.

Jeg ser det som svært viktig at vi oppfyller EØS-reglene, og tok et viktig skritt for å få saksbehandlingen i denne type saker under kontroll tidligere i år, da Rikstrygdeverkets ansvar for behandling av søknader om refusjon etter blåreseptforskriftens § 9 ble overført til Statens legemiddelkontroll. Stortinget ble orientert om dette i St.prp. nr. 61 for 1999-2000, og reformen fikk bred tilslutning i Innst. S. nr. 220. Denne samlingen av saksbehandlingen vil effektivisere søknadsbehandlingen. Det er derfor grunn til å tro at forutsetningene for å kunne overholde 90-dagersfristen vil være bedre i tiden som kommer.

Det aktuelle legemidlet Celebra er godkjent i Norge, og er dermed tilgjengelig for alminnelig forskrivning til pasienter som plages av hofteleddslitasje og leddgikt. Preparatet kan i dag refunderes etter individuell søknad fra den enkelte pasients lege. Spørsmålet som foreligger nå, er om det skal åpnes for refusjon uten forutgående søknad.

Så vidt jeg forstår, går 90-dagersfristen i denne saken ut i disse dager. Saken er ikke ferdigbehandlet. Hvis ingen av regelverkets regler som forlenger fristen er kommet til anvendelse, innebærer dette at tidsfristen er overskredet. Jeg anser det som utilfredsstillende.

Forsinkelsen har til dels sammenheng med den omorganisering jeg nettopp beskrev. Jeg har innstendig bedt Statens legemiddelkontroll om å prioritere denne saken innenfor de vanlige kravene til en forsvarlig behandling.

Når Statens legemiddelkontroll har sluttført sin saksbehandling, vil saken bli oversendt departementet. Dersom konklusjonen blir at refusjon av utgifter til kjøp av dette preparatet bør prioriteres på helsebudsjettet, vil Stortinget få saken som budsjettsak. Det vil kunne skje i revidert nasjonalbudsjett 2001.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Det er gledelig at statsråden nå vil følge opp dette, særlig det som gjelder behandlingstid.

Celebra er en ny giktmedisin med langt mindre bivirkninger enn tradisjonell behandling. Svært mange revmatikere er utsatt for bivirkninger av tradisjonelle medisiner. I Norge er det ca. 250 000 revmatikere. Revmatikerforbundet hevder i en nylig utsendt pressemelding at hele 12 pst. av disse pasientene får magesår, og at 120-150 årlig dør på grunn av bivirkningene fra tradisjonelle medisiner.

Synes helseministeren det er riktig at norske revmatikere må vente på refusjon for nye effektive legemidler på grunn av forsinkelser relatert til nye forvaltningsrutiner som skyldes innføringen av et nytt legemiddelregelverk?

Statsråd Tore Tønne: Nei, jeg synes ikke det er rimelig, og jeg har også allerede sagt at den forsinkelse det er snakk om i dette tilfellet i saksbehandlingen, er utilfredsstillende. Det eneste jeg ellers kan si, er at det aktuelle legemidlet er godkjent i Norge, og refusjon er mulig, men etter søknad fra hver enkelt lege inntil denne saken er ferdigbehandlet, hvilket jeg vil sørge for kan skje nå så raskt som overhodet mulig.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg bet meg også merke i i det forrige svaret fra statsråden at hvis departementet godkjente dette, kunne man eventuelt se på dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2001.

Personlig håper jeg nå at dette svaret kommer så raskt at det kan være mulig å få dette til på et tidligere tidspunkt – det er selvfølgelig opp til statsråden om det vil la seg gjøre – men rett og slett av hensyn til at norske revmatikere og de pasientene som sliter med disse problemstillingene i dagliglivet, både med risikoen for alvorlige bivirkninger som kan medføre dødsfall, og ikke minst de som får magesår som bivirkning av tradisjonelle medikamenter, kan få mest mulig hjelp i hverdagen til å få det bedre. Så jeg håper statsråden følger opp dette. Jeg er rimelig trygg på at han gjør det, og ser fram til at denne saken blir framlagt.