John I. Alvheim (Frp): Jeg skal få lov å stille et nytt spørsmål til den ærede helseminister:

«Telemark sentralsjukehus har som det eneste sentralsykehus i landet etablert en egen palliativ sengeenhet med kompetanseteam for langtkommende kreftpasienter.

Hvordan kan statsråden medvirke til å sikre driften av denne enheten også i år 2001?»

Statsråd Tore Tønne: Sosial- og helsedepartementet har mottatt søknad om saken fra Telemark sentralsjukehus, en søknad som senere også er bekreftet og understøttet fra Telemark fylkeskommune.

Sosial- og helsedepartementet har, som en del av Nasjonal kreftplan, i 1999 og 2000 bevilget midler til alle helseregioner til oppbygging av kompetansesentre for lindrende behandling og pleie ved regionsykehusene. Det legges opp til en videreføring av dette tilskuddet i de resterende tre år av kreftplanperioden. Kompetansesentrenes viktigste oppgaver skal være følgende:

• De skal drive forskning og utvikling.

• De skal ta ansvar for undervisning og opplæring i helseregionen, både overfor andre sykehus og overfor primærhelsetjenesten.

• De skal være «motor» og koordinator for en prosess som fører til at kompetansen innen lindrende behandling og pleie styrkes i fylker og kommuner.

En viktig forutsetning for å kunne bidra til kompetanseoppbygging innen lindrende behandling i fylkene og i kommunehelsetjenesten er at det satses på fagmiljøer i hvert fylke. Det arbeides med planlegging av enheter for lindrende behandling i alle fylkene i Helseregion Sør, og Telemark fylkeskommune er kommet lengst gjennom etablering av en egen enhet for lindrende behandling. Det som nå skjer i Telemark og i de øvrige fylkene i helseregionen, er meget positivt.

Ved Det Norske Radiumhospital arbeides det nå med planlegging av et kompetansesenter for lindrende behandling og pleie i Helseregion Sør. Senteret skal ligge ved Det Norske Radiumhospital, men skal ha et tett samarbeid med Rikshospitalet. For denne oppbyggingen mottar Radiumhospitalet midler innenfor kreftplanen.

Jeg mener at det er et viktig utviklingsarbeid som nå gjøres ved Telemark sentralsjukehus. Vi skal nå snart sluttføre behandlingen av søknaden om tilskudd til sykehuset for 2001. Utgangspunktet så langt er at utgifter til lindrende behandling skal dekkes av sentralsykehusene. Men departementet vil gå i dialog med Radiumhospitalet, fylkeskommunen og sykehuset for å se på om nye tiltak i samarbeidet mellom Radiumhospitalets kompetansesenterfunksjon og sykehusets lindrende behandling kan bidra til at prosjektet kan videreføres. Departementet vil i dette arbeidet vurdere muligheten for et visst økonomisk tilskudd til sykehuset. Det legges i så henseende vekt på at erfaringene som vinnes, vil være til nytte for andre sykehus og andre helseregioner.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen helseministeren for et positivt svar. Det er hyggelig å stille spørsmål til helseministeren i dag.

Jeg skal ikke foreta noen saksbehandling over talerstolen her. Jeg bruker saken fra Telemark på prinsipielt grunnlag fordi vi alle er enige om viktigheten av å få etablert smertestillende og palliative enheter ved alle de største sykehusene i landet. Behovet for smertebehandling er dessverre stadig økende etter hvert som kreften bryter ned flere og flere.

Etter svaret som helseministeren nå gav, skal jeg nøye meg med ett oppfølgingsspørsmål: Vil departementet og helseministeren vurdere om man kan få denne behandlingen inn i DRG-systemet, slik at man hele tiden har en forutsigbarhet når man etablerer slike avsnitt? Det ville være en katastrofe om man måtte legge ned dette tilbudet neste år på grunn av dårlig økonomi.

Statsråd Tore Tønne: Det spørsmål som representanten Alvheim nå stiller, er et spørsmål som er til vurdering. Det jeg kan si om det, er at dette til en viss grad kan gjøres, for så vidt som denne type behandling ofte gis også som en del av en normal behandling av kreft. I så fall faller dette sammen. Men det som betegnes som en ren lindrende behandling, med kun det ene formål i en fase av sykdomsutviklingen, framstår nok kanskje som en form for behandling som egner seg bedre med en annen finansieringsform enn gjennom det DRG-systemet som vi har. Men dette er altså spørsmål som er til vurdering, og som forhåpentligvis vil finne en tilfredsstillende løsning.