Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet til justisministeren:

«I 1. halvår 2000 har det vært en foruroligende økning i anmeldte voldsforbrytelser, spesielt legemsbeskadigelse generelt, legemsbeskadigelse med kniv og trusler med kniv og skytevåpen. Skal denne utviklingen stoppes, kreves ekstra innsats fra politiet og samfunnet for øvrig.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre gode karrieremuligheter og på andre måter belønne at flere politifolk velger å stå lenger i utadrettet gatetjeneste, noe som er avgjørende for å komme den økende voldskriminaliteten til livs?»

Statsråd Hanne Harlem: For å dempe voldsutviklingen og sikre at erfarne politifolk velger å stå lenger i utadrettet gatetjeneste kreves det en kombinasjon av tiltak. Tjenestelister og karrieremuligheter må legges til rette for en best mulig ressursutnyttelse, samtidig som en gjennom tiltak omdisponerer stillinger til utadrettet tjeneste.

Jeg ser det som særlig viktig å utnytte den kompetanse erfarne polititjenestemenn og -kvinner har skaffet seg, til utadrettet kriminalitetsbekjempelse, bl.a. ved patrulje- og gatetjeneste. Det er derfor viktig at det tilrettelegges lokalt for tjenesteordninger som bidrar til et tettere samarbeid mellom eldre og yngre tjenestemenn.

Men i tillegg må man være klar over at det er viktig å bruke eldre og erfarne polititjenestemenn og -kvinner på mange områder i politiet. De er etterspurt ikke bare når det gjelder gatetjeneste, men også når det gjelder etterforskning. Det er for så vidt en utfordring med det store antallet nyutdannete polititjenestemenn og -kvinner som vi har fått de senere årene, fordi det har ført til at det er en stor andel unge politifolk i norsk politi og kanskje særlig i Oslo, som har fått 170 nye stillinger til sammen i løpet av kort tid.

Alderssammensetningen varierer fra distrikt til distrikt. Men innen det enkelte politidistrikt må det stilles krav til interne rekrutterings- og beordringsrutiner som sikrer balansert alderssammensetning. Både den alminnelige oppgaveløsning og ikke minst den aktive konfliktløsning i gaten krever at yngre og eldre politifolk arbeider sammen.

Det er utviklet alternative karrieremuligheter gjennom opprettelse av stillinger som spesialmedarbeider og politispesialist. Riktignok er få av disse stillingene knyttet til tradisjonelt uniformert politiarbeid, men dette må videreutvikles bl.a. i samarbeid med de ansatte.

Ved lensmannskontorene deltar alle tjenestemenn i den operative og utadrettede polititjenesten. Et system med reservetjeneste hvor politiet blir tilkalt ved behov, er i noen grad i ferd med å bli erstattet av felles vaktlister mellom flere samarbeidende lensmannsdistrikt. Dette bidrar til at uniformerte og erfarne politifolk i større grad er ute i aktiv tjeneste til tider og på steder hvor det erfaringsmessig kan oppstå voldsforbrytelser eller annen kriminalitet.

Ved flere politistasjoner er det dessuten etter hvert innført felles vaktlister hvor også etterforskere deltar i den utadrettede og operative tjenesten, særlig i helgene. Dette bidrar til at forskjellig erfaring og alder bringes sammen i felles oppgaveløsning. Dette samarbeidet mellom forebyggende ordenstjeneste og etterforskning må utvikles videre. Mer fleksible vaktlister, som også tar hensyn til den enkeltes egne og familiemessige behov, vil også kunne være et tiltak som kan bidra til å få flere erfarne politifolk ut i gatetjeneste.

Det kan imidlertid være en belastning for mange å tjenestegjøre om natten. Særlig gjelder dette for eldre tjenestemenn og -kvinner. Undersøkelser viser at nattevakter i seg selv blir en større belastning jo eldre en er. Det kriminelle miljøet er også blitt hardere. Det kreves god fysikk i tillegg til erfaring og innsikt for å løse konflikter og forebygge kriminalitet. Det er derfor mange eldre politifolk som ønsker annen tjeneste med mindre patruljering og færre utrykninger.

Jeg mener overgangen til rammebudsjettering også vil være et viktig virkemiddel til styring av ressursene i forhold til lokale kriminalitetsutfordringer. Departementet har også fått i stand en omforent lokal lønnspolitikk, og en er i ferd med å delegere lønnsforhandlingsfullmakter til politimestrene. Dette kan gi politimestrene mulighet til å vurdere lokale lønnstiltak i sitt arbeid med å få en god, balansert alderssammensetting i de ulike typer politioppgaver.

Odd Einar Dørum (V): Jeg oppfatter statsrådens svar som grunnleggende positivt ved at hun understreker at stillinger kan og skal omdefineres, karriereveier skal vurderes og tjenesteordninger skal ses på.

Jeg er fullt klar over at utenfor de største byene våre er det en allsidig situasjon. Mitt spørsmål er i grunnen inspirert av erfaring gjennom mange år – og jeg gjentar mange år – i Oslo. Det er mitt inntrykk at yngre folk kommer hit, og etter en stund søker de seg bort og drar til andre steder i landet, eller de forsvinner inn på et kontor. Jeg oppfatter i forhold til voldskriminaliteten i Oslo, spesielt gjengkriminaliteten, at det blir en spesiell utfordring, fordi man mister det minimum av kontinuitet som skal til for at mennesker med erfaring nettopp kan dele den med andre.

Så jeg vil stille spørsmålet: Vil statsråden spesielt se på situasjonen i Oslo, der det er stor rekruttering, men også stor gjennomtrekk i disse stillingene?

Statsråd Hanne Harlem: Ja, det synes jeg det kan være grunn til.

Jeg vil også nevne et annet tiltak som departementet innimellom markedsfører i forhold til politidistriktene. Det er at nyutdannede settes inn en kort periode i etterforskning til å begynne med, for på den måten å dra med seg den erfaringen ut når de deretter eventuelt går over i ordenstjeneste. Det er også et virkemiddel man til en viss grad kanskje kan markedsføre overfor Oslo politidistrikt. Men det er jo viktig å huske på at ledelsen i politidistriktet er nødt til å ha et aktivt og ansvarlig forhold til dette temaet, fordi dette er opplagt en ledelsesoppgave. Men at vi må være opptatt av å bidra til at Oslo politidistrikt husker på dette elementet og prøve å få det til, er jeg enig med representanten Dørum i.

Odd Einar Dørum (V): Både statsråden og jeg er selvfølgelig fullt klar over at man ikke skal gå inn i rollen verken til en politidirektør eller til politiledelsen for øvrig. Men det er slik at i deler av landet er utfordringene litt spesielle. Mine erfaringer på dette området er dannet over ganske mange år. Det er mange dyktige folk i denne store byen, men det er – fordi det bl.a. er ganske vanskelig å bo her, spesielt hvis man er ung – en tendens til at det er lettere å flytte på seg. Det er også slik at man kanskje gjennom tjenestelister og på andre måter har stimulert mer spennende og attraktive oppgaver, mens det nettopp er selve gateerfaringen over en viss tid som skaper den kontinuiteten som bl.a. den forebyggende tjenesten i Oslo har oppbygd på en forbilledlig måte i kamp mot gjengkriminalitet. Så jeg vil bare understreke at dette blir tatt opp i egnede former, og har ikke noe å tilføye utover dette.