Einar Olav Skogholt (A): Jeg skal få stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Ved flere av våre videregående skoler har man en mangelfull skolehelsetjeneste, eller et totalt fravær av en slik tjeneste.

Hva kan statsråden gjøre for å sikre våre videregående skoler en best mulig skolehelsetjeneste?»

Statsråd Tore Tønne: Skolehelsetjenesten i videregående skole reguleres av lov om helsetjenester i kommunene og forskrift om helsetjenester i skoler. Forskriften har virkeområde overfor barn og ungdom i grunnskolen og videregående opplæring. Skolehelsetjenesten er et kommunalt ansvar, også i videregående skoler.

I 1998 utgav Helsetilsynet «Veileder i helsestasjons- og skolehelsetjenesten» med faglige tilrådinger som også omfatter videregående skole. I veilederen anbefales individuell veiledning og målrettet helseundersøkelse til alle elever i 1. klasse på videregående skole tilpasset behov og risiko. I tillegg anbefales helseopplysning om tema som samliv, seksualitet, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer, kosthold, tobakk, rus og fysisk aktivitet.

Statens helsetilsyn har tatt ut skolehelsetjenesten for felles tilsyn i 2000. Det vil bli gjennomført tilsyn i minimum to kommuner i alle landets fylker. Minst en av kommunene skal ha videregående skole. Bakgrunn for tilsynet er at en ønsker å følge opp «Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten». Skolehelsetjenesten er en sårbar tjeneste. I tilsynsmeldingen for 1999 uttrykte Helsetilsynet bekymring over svak prioritering av tjenesten. Jeg deler den bekymringen. Tilsynet vil være avsluttet ved utgangen av dette året, og det vil bli utarbeidet en felles oppsummeringsrapport på bakgrunn av tilsynsrapportene fra fylkeslegene.

Helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og ungdom er et satsingsområde for Regjeringen. Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 vil være sentral i utviklingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og da spesielt når det gjelder tilbud til ungdom. For å øke innsatsen innen det psykososiale arbeidsområdet tilrås det i opptrappingsplanen å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 800 årsverk i løpet av planperioden.

I St. prp. nr. 1 for 2000-2001 oppsummeres erfaringene med gjennomføringen av opptrappingsplanen hittil. Det påpekes at det er ønskelig med en sterkere fokusering på innsatsen for barn og unge, hvor utbygging av helsestasjons- og skolehelsetjeneste, kultur- og fritidstiltak vil være sentralt. Det heter videre at målsettingen for dette arbeidet må være både å forebygge psykososiale problemer og å bygge opp et tjenestetilbud til utsatte grupper.

Det er med utgangspunkt i veilederen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten laget en plan for Helsetilsynet og fylkeslegenes aktiviteter for å støtte kommunene i den ønskede omleggingen og det kontinuerlige kvalitetsforbedringsarbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort 1999-2003 stimulerer også til økt samarbeid mellom skole, helsestasjon og skolehelsetjeneste samt til etablering av helsestasjon for ungdom. Midlene fra planen brukes videre til å utvikle undervisningsmateriell for ungdomsskolen og den videregående skolen. Helsestasjon for ungdom skal være et supplement til skolehelsetjenesten.

Det satses også på å styrke den forskningsmessige evaluering og metodeutvikling innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er således mye arbeid på gang for å opprioritere helsearbeid for ungdom, herunder skolehelsetjenesten.

Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få takke statsråden for et positivt svar.

Det er viktig at alle videregående skoler har tilgang til skolehelsetjenesten. For få dager siden hadde flere av oss et besøk av ungdommens fylkesting i Hedmark. De var opptatt av at skolehelsetjenesten var mangelfull ved flere videregående skoler.

Kommunene har ansvaret for skolehelsetjenesten. De videregående skolene dekker flere kommuner enn den kommunen skolen er etablert i. Vertskommunen synes kanskje det er urimelig å bære alle kostnadene på vegne av de øvrige kommunene som sogner til skolen. Jeg tror dette kan være en årsak til mangelfull skolehelsetjeneste ved noen av våre videregående skoler. Kommunene burde kanskje fordele utgiftene.

Jeg er glad for det felles tilsyn som er iverksatt, og som vil bli gjennomført i løpet av inneværende år. Hvis oppsummeringsrapporten ikke er tilfredsstillende, vil da statsråden ta et initiativ overfor kommunene, eventuelt regionene, for å få en best mulig helsestasjons- og skolehelsetjeneste til en gruppe som er svært avhengig av denne tjenesten?

Statsråd Tore Tønne: Svaret på dette er ubetinget ja. Jeg mener skolehelsetjenesten er et av de viktigste elementer i alt forebyggende helsearbeid – særdeles viktig. Som jeg sa, er det med ganske stor bekymring jeg ser at arbeidet i en del tilfeller er blitt for lavt prioritert. Det er den bekymring som er kommet til uttrykk fra Helsetilsynet så langt. Hvis det tilsyn som nå gjennomføres for inneværende år, bekrefter dette, er det åpenbart at vi må iverksette særskilte tiltak overfor kommunene for å styrke arbeidet. I den forbindelse vil jeg også se nærmere på den problemstilling som representanten Skogholt tok opp når det gjelder vertskommuner for skoler som dekker flere enn den kommunen hvor skolen ligger.

Presidenten: Spørsmål 11 er flyttet og vil bli behandlet senere.