Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Kristin Halvorsen til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, vil bli tatt opp av Helge Bjørnsen.

Helge Bjørnsen (SV): Jeg vil stille kirke-, utdannings- og forskningsministeren følgende spørsmål:

«I statsbudsjettet for 2000 ble det anslått at egenandelene i grunnskolen utgjorde ca. 100 mill. kroner. Det er grunn til å anta at en del av egenbetalingen er i strid med opplæringsloven. Alt tyder på at egenbetalingen har økt etter departementets forrige undersøkelse.

Vil statsråden ta initiativ til å få en oppdatert oversikt over egenbetalingen i grunnskolen, og vil statsråden pålegge kommunene å fjerne all egenbetalingspraksis som er i strid med opplæringsloven?»

Statsråd Trond Giske: Jeg regner med at representanten fra SV viser til den undersøkelsen som ble foretatt om egenbetalingene i grunnskolen for skoleåret 1996-97, og som ble omtalt i statsbudsjettet for 1998. Undersøkelsen viste at samlet egenbetaling i grunnskolen utgjorde om lag 93 mill. kr.

Prinsippet i opplæringsloven er at all grunnskoleopplæring skal være gratis, jf. opplæringsloven § 2-1. Her står det:

«Kommunen skal halde elevane i grunnskolen med lære- og lesebøker, skrive- og teiknemateriell og anna undervisningsmateriell.»

Dette er etter min oppfatning et meget viktig prinsipp. Regelen har tidligere vært uttalt i grunnskoleloven. Det har altså ikke skjedd noen endring av regelverket på dette punktet i forbindelse med ny opplæringslov.

I den undersøkelsen som det her er referert til, viste det seg at det var svært få skoler som tok egenbetaling for læremidler og utstyr. Samlet egenbetaling til disse formålene utgjorde om lag 1,9 mill. kr, noe som absolutt er 1,9 mill. kr for mye. Selv om flertallet av kommuner og skoler opplyser at egenbetaling ikke forekommer, var det et lite antall som oppgav at elevene måtte betale for bl.a. ordbøker og kalkulatorer. Jeg er av den oppfatning at dette er materiell og utstyr som skulle være gratis etter loven.

Når det gjelder ekskursjoner, oppgav 81 pst. av kommunene at de tok egenbetaling, og 84 pst. av kommunene tok egenbetaling i forbindelse med leirskole. Det er bekymringsfullt at 81 pst. av de kommunene som deltok i undersøkelsen, tok egenbetaling ved ekskursjoner. Dette er utgifter som kommunene skal dekke i henhold til opplæringsloven. Ved leirskoleopplæring er egenbetalingsspørsmålet noe mer komplisert.

Undersøkelsen om egenbetaling i grunnskolen ble fulgt opp gjennom at statens utdanningskontorer ved utførelse av sitt tilsyn med skoleeierne skulle følge opp at all grunnskoleopplæring skal være gratis. Fra departementets side ble det særskilt påpekt overfor statens utdanningskontorer at kommunene skal dekke alle utgifter til grunnskoleopplæring, eksempelvis også utgifter i forbindelse med ekskursjoner.

I undersøkelsen går det fram at en stor andel av kommunene tar egenbetaling i forbindelse med leirskole. Kommunene kan ikke ta egenbetaling i forbindelse med undervisningen ved et leirskoleopphold. Det var ellers lagt til grunn i forarbeidene til loven at kommunene kan ta betaling for reise, kost og losji knyttet til et reelt frivillig leirskoleopphold. For at foreldre og elever ikke skal oppleve et eventuelt tilbud om leirskoleopplæring som et økonomisk press, må skolen sørge for at tilbudet blir presentert på en slik måte at det oppleves som et reelt frivillig tilbud. Videre må leirskoleoppholdet ha en økonomisk ramme som gjør at alle elever som ønsker å delta, faktisk får den muligheten. Om kommunen kan ta egenbetaling, eventuelt hvor mye, vil måtte bero på en konkret og skjønnsmessig vurdering av det enkelte tilfellet.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2001 å innlemme det øremerkede tilskuddet til leirskoleopplæring i rammetilskuddet til kommunene. Dette er bl.a. gjort med bakgrunn i at læreplanen etter Reform 97 legger vekt på å benytte flere ute- og friluftsaktiviteter innenfor rammene av den vanlige undervisningen. Det øremerkede statstilskuddet har medvirket til å holde oppe en forestilling om at kommunene må gi et tilbud om leirskoleopphold. Intensjonene i loven er at det skal være opp til de lokale prioriteringer å velge hvilke ute- og friluftsaktiviteter som passer best. Noen ganger kan det være leirskole, i andre tilfelle andre aktiviteter. Det vil også bidra til å dempe betalingspresset i forbindelse med leirskole.

Det er svært bekymringsfullt at flere kommuner tar egenbetaling i forbindelse med grunnskoleopplæring. Jeg vil se nærmere på om det er behov for å gjennomføre en ny undersøkelse om foreldrebetaling i grunnskolen for å se om de tiltakene departementet har iverksatt, er tilstrekkelige.

Helge Bjørnsen (SV): Jeg er for så vidt fornøyd med at statsråden vil se nærmere på spørsmålet. Jeg hadde vært mer fornøyd om statsråden hadde sagt at problemet skulle løses.

Det er slik at når det gjelder inneværende års budsjett, sier KS at det mangler ca. 2 milliarder kr for at kommunene skal være i samme situasjon som i fjor, som altså er en underskuddssituasjon. I den kommunen jeg kommer fra, Stange kommune, har vi gjort en slik undersøkelse, og det viser seg at hver elev gir et tilskudd til Stange kommune i størrelsesordenen ca. 100 kr i måneden. Vi har en ny læreplan. Det er ekskursjoner og prosjekter som det er nødvendig å gjennomføre for å fullføre læreplanen. Det greier vi ikke. Jeg lurer på om statsråden gjør seg noen refleksjoner om hvor mye mer penger kommunesektoren trenger for at de skal kunne prioritere denne oppgaven, som jo nødvendigvis ligger et stykke ned på prioriteringslistene.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er nå omme. Presidenten vil imidlertid foreslå at vi fortsetter forhandlingene inntil dagens kart er ferdigbehandlet. – Det er vedtatt.

Statsråd Trond Giske: Jeg deler fullt ut representanten Bjørnsens syn på at kommuneøkonomien selvsagt er avgjørende for hva slags egenbetalingspress man får i skolen. Derfor har vi lagt fram et statsbudsjett hvor kommuneøkonomien er prioritert, hvor overføringene til kommunene øker kraftig, og som jeg også håper fører til at skolen blir høyere prioritert. Men det er en del av lokaldemokratiet at hver enkelt kommune selv bestemmer hvor mye de bruker av sin økonomi til skole og helse, og også i hvor stor grad en del av de inntektsmulighetene kommunene har, brukes og benyttes fullt ut. Men selvsagt skal alle kommuner forholde seg til det lovverket vi har, og loven er veldig klar i forhold til egenbetaling i grunnskolen. Grunnskolen skal være gratis, den skal være tilgjengelig for alle, og jeg akter å følge det opp, både gjennom å påse at lovene følges, og ved å se på behovet for en gjennomgang av egenbetalingene, men også i framtiden sørge for en enda bedre kommuneøkonomi.

Presidenten: Vi går nå tilbake til spørsmål 16.