Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til den ærede helseminister:

«Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal er fra 1. oktober 2000 ilagt døgnmulkt av brannvesenet i Ålesund på 12 000 kroner, grunnet at bruk av korridorpasienter stenger for rømning ved en eventuell brann. Dette gjøres på tross av at sykehuset har en ledig sengepost, men kan ikke ta denne i bruk grunnet dårlig økonomi. I stedet for å sørge for at denne sengeposten blir åpnet, arbeider fylkeskommunen for at døgnmulkta frafaller.

Hva vil statsråden gjøre for at denne bruken av korridorpasienter tar slutt?»

Statsråd Tore Tønne: Overbelegg og korridorpasienter ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal har forekommet over lengre tid. Dette fremkom bl.a. i Helsetilsynets kartlegginger ved norske somatiske sykehus i 1998 og 1999. Som ett av de få sykehus i landet hadde medisinsk avdeling ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal en økning i antall korridorpasienter fra 1998 til 1999, og sykehuset oppgav den gang at korridorpasienter forekom regelmessig ved medisinsk avdeling.

På bakgrunn av Helsetilsynets rapport i desember 1999 bad Sosial- og helsedepartementet alle landets fylkeskommuner i brev av 21. januar 2000 om å arbeide aktivt overfor det enkelte sykehus for bedre å kunne takle utfordringen med korridorpasienter og overbelegg.

Brannvesenet er i sin fulle rett til å gi bøter dersom forholdene ikke endres etter at det er påpekt uakseptable rømmingsmuligheter, f.eks. som følge av korridorpasienter.

Det er sykehuseier som har ansvaret for å rette på forholdene. Fylkeskommunen må derfor ordne opp i den situasjonen som er påpekt av det lokale brannvesen, og sørge for at virksomheten er forsvarlig og i samsvar med lover og forskrifter. Dersom dette ikke skjer, kan det også være aktuelt at fylkeslegen og Statens helsetilsyn vurderer situasjonen ved sykehuset.

Den økonomiske situasjon for Møre og Romsdal fylkeskommune skiller seg ikke ut fra landet for øvrig. Fylkeskommunen har forholdsvis lav gjeld som andel av driftsinntektene. Netto driftsresultat i 1999 pr. innbygger var også om lag på landsgjennomsnittet. Det er liten grunn til å gripe særskilt inn mot denne fylkeskommunen, men jeg vil minne om departementets brev av 4. januar i år og fremholde overfor fylkeskommunen at den har et ansvar for at ikke rømmingsveier blokkeres og hindrer fremkommelighet i tilfelle brann.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er fortsatt bekymret, for utviklingen ved sykehuset viser at man ikke tar brevet fra departementet på alvor. Man har fortsatt en utstrakt bruk når det gjelder korridorpasienter, på tross av at det står ledig en hel avdeling som bl.a. ble brukt under den influensaepidemien som man har hatt i år.

Mitt ønske er at denne fylkeskommunen nok en gang får en påminnelse fra departementet og fra helseministeren om at man ikke kan behandle pasienter på denne måten ved norske sykehus, i hvert fall ikke så lenge avdelinger står tomme og ikke er tatt i bruk. Den måten fylkeskommunen her jobber på, er underlig; man vil heller prøve å ettergi dagmulkten enn å åpne en avdeling og sørge for pasientene. Jeg håper derfor at helseministeren vil ta et nytt initiativ, særlig overfor denne fylkeskommunen fordi man der innrømmer at man har en ledig avdeling stående.

Statsråd Tore Tønne: Jeg kan her love representanten Nesvik at jeg vil ta saken opp og minne fylkeskommunen om det ansvar som påligger den, og som er påpekt i det omtalte brevet.