Erna Solberg (H): Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«For Høyre har det vært et prinsipp at eiendomsskatt skal være en frivillig skatt i kommunene. Det skal ikke tas hensyn til om man har eller ikke har innført eiendomsskatt ved tildeling av rammeoverføring og skjønnsmidler. Statssekretær Olav Ulleren har senest i Farsunds Avis 19. november 1999 gitt uklare signaler om Regjeringens holdning.

Er statsråden enig i at eiendomsskatt skal være en reell frivillig kommunal skatteform?»

Statsråd Odd Roger Enoksen: Det spørsmålet som representanten Solberg stiller, ble vurdert av Stortinget i tilknytning til gjennomgang av retningslinjer for skjønnstilskuddet ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2000. Det heter i proposisjonen:

«Det inntektsutjevnende tilskuddet i inntektssystemet omfatter kun kommunenes skatt på inntekt og formue. Eiendomsskatt, konsesjonskraftinntekter og eierinntekter er blant de inntektene som av den grunn ikke inngår i grunnlaget for det inntektsutjevnende tilskuddet. I retningslinjene heter det at dette ikke er til hinder for at fylkesmennene i skjønnstildelingen kan ta hensyn til slike inntekter i en totalvurdering av kommunenes økonomi.»

I sin innstilling til denne proposisjonen uttaler en samlet kommunalkomite følgende:

«Komiteen har merket seg den redegjørelse Regjeringen gir for kriteriene for tildeling av skjønnstilskudd.»

Et mindretall fra Fremskrittspartiet og Høyre går imot at nivået på avgifter og eiendomsskatt skal påvirke tildelingen av skjønnstilskuddet.

Jeg tolker dette slik at flertallet i komiteen støtter mitt og Regjeringens syn: Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatteform i den forstand at eiendomsskatt ikke skal inngå i grunnlaget for rammeoverføringer gjennom inntektsutjevnende tilskudd. Ved tildeling av skjønnsmidler kan imidlertid eiendomsskatt inngå i en helhetlig vurdering. Dette kan f.eks. være relevant ved spørsmål om tildeling av skjønn til en kommune som har brakt seg selv i en vanskelig økonomisk situasjon. Det er da rimelig å vurdere i hvilken grad kommunen har utnyttet sitt eget inntektsgrunnlag før man gir særskilt statlig bistand gjennom skjønn.

Erna Solberg (H): Jeg konstaterer at statsråden, som har to statssekretærer, nå bryter klart med de prinsipper for eiendomsskatt som en av disse i sin rolle som skattepolitisk talsmann i forrige periode gjorde seg til talsmann for på vegne av Senterpartiet, nemlig at dette skulle være reelt, og at det ikke skulle tas hensyn til ved tildeling også av skjønnsmidler.

Når statsråden nå henviser til uttalelsene fra kommuneøkonomiproposisjonen, som jeg også er klar over, leder dette likevel til et spørsmål: Bør det ikke eksistere en klar holdning fra Regjeringens side til dette spørsmålet, fremfor at dette overlates til en vurdering hos de enkelte fylkesmenn?

For øyeblikket pågår det ulike budsjettprosesser i kommunene. I forhold til Farsund kommune, som jeg nevnte i spørsmålet, presiserer fylkesmannens representant at eiendomsskatt til kommunene ikke skal ha betydning for størrelsen på skjønnsmidlene. I forhold til Meland kommune i Hordaland har fylkesmannen gitt klar beskjed om at de ikke får skjønnsmidler hvis de ikke innfører eiendomsskatt. Dette er en rimelig ulik behandling som ikke er verdig folkevalgte organer.

Statsråd Odd Roger Enoksen: Som jeg sa i mitt første svar, kan det i enkelte situasjoner være grunnlag for å vurdere hvorvidt en kommune skal tildeles skjønnsmidler dersom man ikke har utnyttet inntektsgrunnlaget fullt ut. Dette er ikke regelen. Hovedregelen er at eiendomsskatt skal være en frivillig kommunal skatteform, der kommunene selv skal stå fritt med hensyn til om de velger å innføre dette eller ikke.

Men samtidig er det slik at man må ta hensyn til at det skal være en noenlunde lik behandling av kommuner. Når enkelte kommuner utnytter inntektsgrunnlaget sitt fullt ut for å unngå å komme i en vanskelig økonomisk situasjon, mens andre ikke gjør det, blir det også urimelig dersom de kommunene som ikke har utnyttet inntektsgrunnlaget fullt ut, skal kompenseres høyere gjennom bruk av skjønnsmidler enn de kommunene som har tatt i bruk eiendomsskatt. Så det må også ved bruk av skjønnsmidler være en rimelig grad av likebehandling. Dette er opp til fylkesmannen å vurdere, men den vurderingen skjer i nært samarbeid med departementet.

Erna Solberg (H): Jeg konstaterer at vi legger et helt ulikt innhold i begrepet reell frivillig kommunal skatt i forhold til eiendomsskatten.

Jeg har lyst til å spørre statsråden nærmere når det gjelder det forhold at det er en offentlig embetsmann som skal foreta vurderinger, som altså overprøver den lokale styringen, det lokale valget om ikke å innføre eiendomsskatt, og om han ikke ser på det som en utfordring og en underminering av det lokale selvstyret når man her gjør fylkesmannen til en overprøver i forhold til en av de viktigste diskusjonene man har i forbindelse med kommunevalg.

I tillegg er situasjonen slik at lovverket gjør at enkelte kommuner ikke kan innføre eiendomsskatt, fordi eiendomsskatt er begrenset til områder med tettbygde strøk. Hvordan stiller statsråden seg til det faktum at for en del kommuner har Stortinget altså allerede i utgangspunktet ekskludert muligheten til eiendomsskatt, fordi lovverket ikke gir dem mulighet til å innkreve det? Hvordan kan man få en likebehandling av kommunene når premissene er så ulike?

Statsråd Odd Roger Enoksen: La meg si det på denne måten: Alle kommuner skal tildeles skjønnsmidler ut fra reelt behov og økonomisk situasjon. Det innebærer at kommuner som ikke har innført eiendomsskatt, selvsagt ikke skal trekkes, selvsagt ikke skal få lavere tildeling av skjønnsmidler enn de ellers ville ha fått, på grunn av at de ikke har innført eiendomsskatt. Men de skal heller ikke overkompenseres, de skal altså heller ikke få en høyere tildeling enn de ville ha fått om eiendomsskatt hadde vært innført. Prinsippet her, også med hensyn til tildeling av skjønnsmidler, er mest mulig objektive kriterier, mest mulig likebehandling av kommunene.

Innføring av eiendomsskatt er frivillig, det er en vurdering som kommunene selv gjør, men de kan ikke vente å få kompensasjon gjennom ekstra tildeling av skjønnsmidler dersom de ikke har innført eiendomsskatt. Man skal altså behandles likt uavhengig av om man har valgt å innføre eiendomsskatt eller ikke.