Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille finansministeren følgende spørsmål:

«I en pressemelding fra Finansdepartementet 17. november 1999 om ny forskrift for fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted, kommer det fram at pendlere med utgifter til ferge og bompenger under 3 000 kroner ikke får fradrag for utgiften. Dette er stikk i strid med det et enstemmig storting uttalte i statsbudsjettet i fjor.

Hva er grunnen til at statsråden velger å ikke følge Stortingets anbefaling?»

Statsråd Gudmund Restad: Om lag to millioner yrkesaktive har reisekostnader mellom hjem og arbeidssted. Det er derfor viktig at skattereglene for slike reisekostnader er enklest mulig, og at manuell saksbehandling begrenses til en svært liten del av skattyterne. Fradrag bør gis til skattytere med økonomisk belastende arbeidsreiser utover det vanlige. I budsjettet for 1999 foreslo derfor Regjeringen et nytt og enklere regelverk for fradrag for arbeidsreiser. Modellen bygger på en fradragsberegning etter sats pr. kilometer, uavhengig av reisemåte. Det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til faktisk pådratte utgifter ved reisen. Forslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.

Spørsmål vedrørende ekstrakostnader knyttet til bilkjøring var temaet i mitt brev av 28. oktober 1998 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe. I brevet fremgår det at departementet ville vurdere hvorvidt standardfradraget på 1,40 kr pr. kilometer skulle anses å inkludere ekstrakostnader ved bilkjøring, eller om et større eller mindre fradrag for ekstrakostnader kunne gis til visse grupper bilkjørende. Videre fremgår det at en i denne vurderingen måtte legge vekt på forenklingshensynet, men at en også måtte se hen til behovet for et rimelig resultat. Også jeg ser at sterke rimelighetsgrunner taler for ekstrafradrag når bilkjøring er nødvendig for å komme til og fra arbeidet, og denne bilbruken medfører større ekstrautgifter til fergebilletter eller bompenger. Men et slikt særskilt fradrag må skje innenfor rammen for en praktikabel ordning. Det er viktig at et slikt ekstrafradrag ikke medfører at forenklingseffekten i den nye ordningen blir borte.

I Innst. O nr. 16 for 1998-99 sluttet finanskomiteen seg til min vurdering om at sterke rimelighetsgrunner taler for ekstrafradrag når bruk av bil er nødvendig og bilbruken medfører større ekstrautgifter, som nevnt.

Etter mitt syn er reglene i den vedtatte forskrift i tråd med retningslinjene som er skissert. Skattytere som har kostnader til ferge eller bom som overstiger 3 000 kr, gis fradrag for alle disse kostnadene når bruk av bil er nødvendig, dvs. når bruk av offentlig kommunikasjonsmiddel forlenger reisefraværet mer enn to timer i forhold til bruk av bil.

Ved vurderingen av denne beløpsgrensen har jeg tatt hensyn til at enkelte skattytere kan ha store ekstra kostnader ved nødvendig bilkjøring, samtidig som jeg har lagt vekt på å få til en praktikabel ordning. Ordningen sikrer at skattytere med daglige utgifter til fergebilletter eller større utgifter til bompenger normalt får fradrag for alle disse utgiftene.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg ikke finner tilfredsstillende. Det var for så vidt også ventet hva statsråden ville si. Jeg stiller meg veldig tvilende til at det nye systemet statsråden her skisserer, er mindre byråkratisk enn det forrige. Tvert imot innføres det her en rekke særregler, ikke minst spesielle regler for reiselengde over 35 000 km, som gjør at det å få til mindre byråkrati og forenkling, som jo var Stortingets hensikt, ikke nødvendigvis følges opp i den nye forskriften. Stortinget har heller ikke uttrykt noe spesielt ønske om 3 000 kr som man ikke får fradrag for. Tvert imot, Stortinget har bare sagt at man skal få fradrag for større utgifter.

Mitt oppfølgingsspørsmål vil da bli som følger: Vil statsråden vurdere saken på nytt, selv om han åpenbart mener at dette er i tråd med Stortingets forutsetning? Stortinget har enstemmig sagt at man ønsket en forenkling. Det er riktig. Vi ønsker å redusere kilometersatsen sånn at den skal harmoniseres med buss. Det er riktig. Men samtidig har altså mange betydelige ekstrakostnader – også de som har mindre enn 3 000 kr pr. år.

Statsråd Gudmund Restad: Som jeg sa i mitt svar, mener jeg selvfølgelig at den forskriften som er vedtatt, er i tråd med, og ikke stikk i strid med – som det faktisk hevdes i spørsmålet fra Djupedal – forutsetningene fra Stortinget.

Jeg synes Djupedals oppfølging peker litt i begge retninger. Hvis det var forenklingen som ikke skulle forkludres, måtte man si at reisefradraget er 1,40 kr pr. km, punktum. Det ville jo være det aller enkleste, men det ville kunne gi urimelige resultater. Derfor har vi laget noen unntaksregler. Det er imidlertid etter min oppfatning ingen tvil om at dette systemet er mye mindre byråkratisk, og vil bety langt større forenkling, mindre arbeid for ligningsmyndighetene, enn det gamle systemet for fradrag for reiseutgifter.

Øystein Djupedal (SV): Det er stikk i strid med Stortingets forutsetning, for Stortinget har ikke ønsket at den typen egenandel skulle innføres. Det Stortinget klart har sagt, er at man ønsker et mindre byråkratisk system, og at de som har større utgifter til bom og ferge, skulle få det trukket fra. Stortinget har også gitt sin tilslutning til en lavere kilometersats for å få til en harmonisering av kollektivtrafikk og bil. Hovedtrekket i det som er vedtatt, er altså riktig, men Stortinget har ikke ønsket den typen nye byråkratiske regler som her innføres.

Jeg forstår at statsråden står fast på at forskriftene er i tråd med det Stortinget har sagt. Min utfordring går da ikke til statsråden, men til Stortinget: Dette må Stortinget ta stilling til, for etter min oppfatning er ikke dette i tråd med det Stortinget vedtok i statsbudsjettet i fjor. SV vil på en eller annen måte komme tilbake til dette spørsmålet.

Statsråd Gudmund Restad: Når Stortinget sa at det skulle gis ekstra fradrag for større ekstrautgifter, er det selvfølgelig ikke godt å definere hva som er større ekstrautgifter. Men jeg har forsøkt å vurdere dette og kommet fram til en praktikabel ordning. Hvis man f.eks. skal ha med en bil på ferge, er det ifølge opplysninger innhentet fra fergeselskapene, ikke mulig å få til det uten at det koster over 20 kr hver vei. Da er det fort gjort å regne ut at når man skal både fram og tilbake, vil man allerede etter 65-66 dager ha passert grensen på 3 000 kr, og da får man fradrag for hele beløpet. Det er ikke slik at det innføres en ekstra egenandel på 3 000 kr hvis man har utgifter over 3 000 kr, det er et terskelbeløp som er angitt i forskriftene.

Når det gjelder bommer, vil også de som har større utgifter enn 3 000 kr, få fullt fradrag. Hvis man f.eks. her i Oslo-området bruker årskort eller abonnement, er det sannsynlig at man vil komme så vidt under 3 000 kr, og i slike tilfeller vil man ikke ha krav på fradrag.