Erik Solheim (SV): Det skal ikke bli noen vane å ha alle spørsmålene.

Mitt spørsmål til utenriksministeren er som følger:

«Ser utenriksministeren mulighet for nye tiltak som kan bidra til en fredelig løsning på konflikten i Tsjetsjenia og til å avhjelpe lidelsene for krigens ofre?»

Utenriksminister Knut Vollebæk: Kamphandlingene i Tsjetsjenia har ført til et svært alvorlig og tiltagende humanitært problem. Over 200 000 mennesker er drevet på flukt. De fleste av dem har søkt opphold i naborepublikken Ingusjetia, hvor mange lever under svært vanskelige forhold.

Det internasjonale samfunn har i lys av den alarmerende humanitære situasjonen tatt til orde for en politisk løsning med bistand fra OSSE. Russland har som kjent inntil det siste avvist dette, under henvisning til at det dreier seg om et indre russisk anliggende.

Det er derfor positivt at Russland på OSSE-toppmøtet i Istanbul i forrige uke aksepterte formuleringer som understreker behovet for en politisk løsning, som anerkjenner at OSSE kan bidra til dette, og som hilser velkommen OSSEs tilbud om å bidra til innledning av en politisk dialog mellom partene.

Toppmøteerklæringen må følges opp så snart som mulig. Det blir en vanskelig oppgave. Jeg tar i første omgang sikte på et møte med min russiske kollega Igor Ivanov så snart som mulig, selv om det etter de siste informasjonene jeg har fått, synes svært vanskelig. Dessuten har formannskapet hatt og vil fortsatt ha kontakter med lovlig valgte representanter for befolkningen i Tsjetsjenia. En dialog med sikte på en politisk løsning må etter OSSEs syn også involvere disse.

I Istanbul aksepterte Russland som kjent også et besøk av OSSE-formannen til Nord-Kaukasus. Jeg tar sikte på – og håper fortsatt – å kunne gjennomføre dette besøket i begynnelsen av desember. Etter mitt syn er det viktig at programmet også omfatter et besøk inne på tsjetsjensk område, og jeg forutsetter at man fra russisk side vil legge til rette for dette. Et møte med min russiske kollega vil gi anledning til nærmere drøftelse av dette og andre aspekter ved besøket.

Den humanitære situasjonen i Kaukasus er som nevnt alarmerende. I Istanbul var det enighet om at det må legges bedre til rette for internasjonal bistand. Jeg vil fortsatt holde nær kontakt med FNs høykommissær for flyktninger og Den internasjonale Røde Kors-komiteen i dette spørsmålet.

La meg i denne forbindelse legge til at Norge til nå har satt av til sammen 10 mill. kr til humanitære tiltak i Nord-Kaukasus i forbindelse med Tsjetsjenia-konflikten. Av dette er imidlertid bare 5 mill. kr utbetalt, med 2,5 mill. kr hver til UNHCR og Røde Kors. Fordeling av ytterligere midler til humanitær bistand vil nå bli vurdert på bakgrunn av FNs nylig fremlagte behovsanalyse og ikke minst organisasjonenes mulighet til å kanalisere penger inn i området.

Erik Solheim (SV): Jeg har lite å bemerke til den innsats utenriksministeren yter for å forsøke å få møte Ivanov, og det presset som forsøkes lagt for å komme inn med en rolle fra OSSEs side. Det er positivt, men, som alle forstår, vanskelig.

La meg gå litt videre når det gjelder den humanitære situasjonen. Slik jeg oppfatter det, er konflikten i Tsjetsjenia relativt enestående i verden ved at ingen internasjonale hjelpeorganisasjoner er inne i et område med flere hundre tusen flyktninger, overhodet ingen internasjonale hjelpeorganisasjoner er inne i Tsjetsjenia verken på russisk eller tsjetsjenskkontrollert side. I Ingusjetia, hvor det er 220 000 flyktninger, er ingen internasjonale hjelpearbeidere inne, selv om det internasjonale Røde Kors er der ved hjelp av lokalt ansatte. Dette skyldes så vidt jeg kan forstå en blanding av politiske og sikkerhetsmessige hensyn.

Mitt spørsmål til utenriksministeren er om man ser måter det internasjonale samfunn kan arbeide på for å sikre, iallfall som et absolutt minimum, at internasjonale hjelpeorganisasjoner kan komme inn og assistere i den nøden som er.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Selv om jeg mener at en langsiktig løsning må finnes politisk, er jeg helt enig med representanten Solheim i at vi nå må ta for oss den humanitære situasjonen. Og det var bakgrunnen for at jeg bad om at russiske myndigheter aksepterte at UNHCR og Røde Kors sammen med OSSE kunne gjøre noe, spesielt i Ingusjetia. Som en følge av dette fikk jeg beskjed tilbake fra den russiske utenriksminister om at Høykommissæren for flyktninger var invitert inn. Det har også vært kontakt med Røde Kors.

Fra OSSEs side har vi sagt at vi gjerne stiller våre lokalansatte til disposisjon. Det er mulig det er visse formelle problemer med det, men jeg er helt enig med representanten Solheim i at vi må legge press på russiske myndigheter for å få en formell ramme for et internasjonalt nærvær på den humanitære siden, men i tillegg til det må vi også samordne oss, organisasjonene imellom, slik at vi kan bli så effektive som mulig, for dette er en svært alvorlig situasjon.

Erik Solheim (SV): Det er åpenbart at det ikke bare er politiske problemer, men også sikkerhetsproblemer – to norske kvinner ble jo drept også i Tsjetsjenia. Det er av de tingene som gjør at mange hjelpeorganisasjoner er redde for å gå inn, for de føler at de ikke kan operere uten tung militær eskorte. Et spørsmål blir i hvilken grad det er mulig å tvinge russerne til å sikre hjelpearbeidet i alle fall i Ingusjetia. Der har vi ikke de samme politiske komplikasjonene som i Tsjetsjenia.

Nå er det en ufattelig innsats som ytes av privatpersoner i Ingusjetia. Etter hva jeg har fått opplyst, er 160 000 mennesker innlosjert privat i et område med 350 000 innbyggere. Det vil altså si ett menneske pr. annenhver ingusjer. Det er ganske ufattelig.

Jeg vil bare spørre om det finnes noen mulighet – utenriksministeren var inne på det – for økt norsk pengebidrag? Røde Kors går så vidt jeg skjønner ut med en kampanje i dag og ber det norske folk samle inn penger, men en slik kampanje ville jo få en god start om også staten yter et bidrag.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg kan bekrefte at vi gjerne bidrar ytterligere økonomisk. Problemet har vært at organisasjonene ikke har hatt muligheter til å kanalisere dette inn.

Det er riktig at det er ca. 160 000 mennesker eller kanskje enda flere som befinner seg i familier. Derfor har noe av det arbeidet som har vært gjort på den humanitære siden, nettopp vært å støtte opp om disse familiene, og en del av de pengene vi fra norsk side har stilt til disposisjon, har vært brukt til det.

Sikkerheten er et alvorlig problem. Etter vårt syn og etter mitt syn ville den kunne avhjelpes noe hvis det var flere internasjonale organisasjoner som hadde et felles opplegg og oppholdt seg der sammen, men det er ingen tvil om at det må legges et ytterligere press på de russiske myndigheter for å få dem til å stille de nødvendige garantier. Og etter mine samtaler med FNs høykommisær for flyktninger, vet jeg at det er et av de spørsmålene som hun har tatt opp og fortsatt arbeider med å få russiske myndigheters hjelp til.

Presidenten: Spørsmåla 5–7 vil bli svara på seinare.