Marit Nybakk (A): Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til utviklingsministeren:

«Langt de fleste kriger og væpnede konflikter i dag er innbyrdeskriger, der ulike befolkningsgrupper i en stat slåss mot hverandre. Barn utgjør nær halvparten av befolkningen i disse krigsområdene. Fredsprosesser og fredsavtaler avspeiler i liten grad barns behov.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at barns behov i fremtiden blir bedre ivaretatt i fredsprosesser og fredsavtaler?»

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Først vil jeg takke representanten for at hun reiser en veldig viktig problemstilling.

Situasjonen for barn i krig og konfliktsituasjoner er høyt prioritert i Norges internasjonale arbeid for å fremme barns rettigheter. Vi arbeider for økt beskyttelse av barna bl.a. gjennom vår humanitære bistand til FN-systemet og til frivillige organisasjoner. Men vi legger også vekt på dette i vår deltakelse i FNs styrende organer og i øvrige FN-fora.

Vår oppfølging av arbeidet med dette innen FN-systemet er viktig fordi organisasjonene så å si alltid er tungt representert i krigsområdene, med tilstedeværelse i landene før, under og etter konfliktene. FNs høykommissær for flyktninger og UNICEF er meget sentrale i denne sammenheng.

Den såkalte Graca Machel-rapporten om barn og væpnet konflikt fra 1996 har lagt grunnlaget for mye av FNs arbeid på dette området. Rapporten i seg selv var et slags gjennombrudd på dette feltet. Blant annet munnet den ut i opprettelse av en spesialrepresentantstilling for barn og væpnet konflikt i FN, direkte underlagt generalsekretæren.

Jeg har hatt flere møter med Olara Otunnu, som i dag fyller denne stillingen. Vi støtter hans arbeid økonomisk og søker ellers å samarbeide med ham der dette er naturlig, f.eks. når det gjelder Sudan.

Spesialrepresentanten har bl.a. hatt løpende kontakt med representanter for de stridende parter og søker å etablere tillitskapende prosjekter blant partene, særlig når det gjelder demobilisering av barnesoldater. Enighet om demobilisering av barnesoldater kan også danne grunnlag for en sterkere fokusering på barns rettigheter ved en eventuell fredsslutning.

Spesialrepresentanten har to ganger tatt initiativ til en dialog om beskyttelse av barn i sikkerhetsrådssammenheng. I denne sammenheng har Norge også tatt til orde for viktigheten av å fokusere på barns beskyttelse i fredsprosesser og fredsavtaler. Dette engasjementet har bl.a. ført til at mandatet for den fredsbevarende operasjonen i Sierra Leone, utarbeidet av Sikkerhetsrådet i 1998, understreket barns særskilte behov for beskyttelse. Norge vil sammen med andre land arbeide for at beskyttelse av sivile i væpnet konflikt blir en integrert del av Sikkerhetsrådets arbeid i fremtiden. Her vil selvsagt beskyttelse av barn stå helt sentralt.

Norge deltar aktivt i det pågående arbeidet for å få vedtatt en protokoll til barnekonvensjonen om barn i væpnede konflikter. En hovedmålsetting med dette arbeidet er å få en 18-årsgrense for rekruttering til og deltagelse i væpnede styrker. Bruk av barn i krig er et av de verste overgrepene mot barns rettigheter en vel kan tenke seg. Framgang på dette området er derfor svært viktig for å sikre barns rettigheter, ikke bare under konflikter, men også i tilknytning til fredsslutninger.

Marit Nybakk (A): Jeg vil takke for et veldig positivt svar.

I arbeidet med barn og barns oppvekstvilkår i Oslo gjennom flere år har jeg både truffet og hørt om barn fra de nye krigsområdene med massevis av interne konflikter og sett de traumaene som de går gjennom – foreldreløse barn som har sett hus og nærmiljø gå opp i røyk, som har opplevd at nabogutten ble fiende og hatobjekt over natten, og som også har vært barnesoldater. Jeg er spesielt glad for det statsråden nevner om akkurat det med barnesoldater, som jeg tror kanskje er det aller verste her. Jeg synes det er viktig at Regjeringen vektlegger beskyttelse av barn gjennom vår humanitære bistand, som jo er kraftig økende på grunn av konfliktenes endring. Det norske engasjementet for å beskytte barn, som en del av fredsavtalene, er også viktig.

Så vil jeg til slutt spørre statsråden om akkurat dette med barnesoldater – hvordan det arbeidet nå står i forbindelse med både fredsavtaler og andre internasjonale avtaler.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Når vi nå er i ferd med å nå en tiårsmarkering av Barnekonvensjonen, skulle vi jo trodd at vi var kommet lenger. Og det gjelder ikke minst på området barnesoldater. Disse tilleggsprotokollforhandlingene som pågår, har dessverre stått i stampe i relativt lang tid, og det er ganske stor uenighet mellom en rekke land om spørsmålet om 18-årsgrense. Fra norsk side har vi nå vurdert det slik at vi er nødt til å legge inn større «trøkk» og se om vi kan få et større samarbeid med likesinnede land på dette området, for å få en større drivkraft i forhandlingene.

Når det så gjelder konkret de ulike konflikter, er det da mulig, selv om man ikke har enighet om en tilleggsprotokoll, å lage egne avtaler med parter i en konflikt om demobilisering av barnesoldater. Jeg kan nevne at når det gjelder vår rolle i fredsprosessen i Sudan, er dette et spørsmål jeg har reist med begge parter, hvor man i utgangspunktet har stilt seg åpent positiv til å få til slike avtaler. Det vil vi arbeide videre med.