Stortinget - Møte onsdag den 17. november 1999 kl. 10
President: Lodve Solholm
Spørsmål 38
Einar Olav Skogholt (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til helseministeren:
«Norske snusbokser inneholder en advarsel fra Sosial- og helsedepartementet om at snus er kreftfremkallende og alvorlig helseskadelig. Den svenske Socialstyrelsens rapport nr. 11 fra 1997 viser at det ikke finnes en sikker sammenheng mellom snus og kreft, og i Sverige er det aktuelt å fjerne advarselen. Effektivt folkehelsearbeid er avhengig av vitenskapelig holdbar informasjon fra myndighetene.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at departementet gir korrekt informasjon om snus?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: En rekke internasjonale undersøkelser har vist at snusbruk øker kreftrisikoen. Snus er karakterisert som sikkert kreftfremkallende av Det internasjonale kreftforskningsinstitutt under Verdens helseorganisasjon, og det foreligger en rapport fra den amerikanske helsedirektøren som angir at snus er kreftfremkallende. Disse klare anbefalingene er basert på en lang rekke undersøkelser.
Socialstyrelsens rapport nr. 11 fra 1997 konkluderer med at helserisikoen ved bruk av snus sannsynligvis er mindre enn ved røyking, men at det er åpenbart at ingen tobakksbruk i det hele tatt er å foretrekke fremfor snusing.
Snusproduksjonen innebærer at det dannes meget sterke kreftfremkallende stoffer, nitrosaminer, i produktene. Sammenlignet med matvarer som vi vet inneholder nitrosaminer, som bacon og røkt skinke, inneholder snus 1 000 ganger mer av disse kreftfremkallende stoffene.
Jeg er særdeles opptatt av at all helsefareopplysning og all helsefaremerking skal funderes på trygg vitenskapelig grunn, og Statens tobakksskaderåd følger nøye med på nye forskningsresultater internasjonalt, også når det gjelder snus. Norske helsemyndigheter legger vekt på den internasjonale konsensus som foreligger når det gjelder å karakterisere snus som kreftfremkallende, spesielt Det internasjonale kreftforskningsinstitutts monograf som omhandler snus, og rapporten fra USAs helsedirektør. Det er således ikke grunnlag for å endre standpunkt til den vitenskapelige konsensus som fins på dette området, etablert på grunnlag av en lang rekke vitenskapelig godt underbygde og konklusive undersøkelser. Departementet gir korrekt informasjon om snus.
Olav Einar Skogholt (A): Jeg vil få takke statsråden for svaret.
Jeg er noe overrasket over at han overser resultatene fra forskningen i Sverige på dette området. Den svenske sosialministeren Lars Engqvist har i Riksdagen uttalt at han er innstilt på å sløyfe merkingen «orsakar cancer». Professor Tonny Axell ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo er helt klar i sine konklusjoner:
«I det storsnusande Sverige är muncancer en relativt ovanlig sjukdom jämfört med i många andra länder där man inte alls använder snus.»
Jeg er opptatt av at effektivt folkehelsearbeid er avhengig av vitenskapelig holdbar informasjon. For en halv time siden mottok jeg en melding fra Strasbourg om at EU-kommisjonen foreslår at advarsler på snusbokser i framtiden skal ha følgende tekst: Kan skade din helse. Dette gjør kommisjonen da det ikke lenger er sikre bevis for at snus øker risikoen for munncancer. Vil Regjeringen følge opp dette direktivet, eller er denne sak av en slik betydning at Regjeringen vil tilsidesette dette direktivet?
Statsråd Dagfinn Høybråten: I vurderingen av hva som er forskningsfronten på dette området, kan man selvfølgelig ikke overse noen undersøkelser. Men man kan heller ikke la et par enkeltundersøkelser som ikke viser noen sikker sammenheng, undergrave en hel verdens medisinskfaglige konsensus om en slik sammenheng. Vi skal selvfølgelig følge med, og vi skal være à jour. Men jeg må si at jeg har langt større grunn til å bygge på Verdens helseorganisasjons tilrådinger i dette spørsmålet enn et par enkelt-undersøkelser fra Sverige.
Jeg må også minne representanten om at det i EU faktisk er omsetningsforbud for snus. Sverige er annerledeslandet når det gjelder snus, og har fått unntak fra omsetningsforbudet på grunn av sitt store forbruk og sin produksjon.