Signe Øye (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Kommunal Rapport skriver 29. oktober 1999 at mange kommuner nedprioriterer skatteinnkrevingen fordi kommunene får lite igjen i forhold til de ressursene de bruker på innkrevingen. Kommunene får uansett dekket opp gjennom skatteutjevningen i rammetilskuddet.

Mener statsråden at den beste organiseringen av skatteinnkrevingen er slik vi har det i dag, eller har statsråden nye tanker eller ideer på et så viktig område?»

Statsråd Odd Roger Enoksen: La meg først si meg helt enig med representanten Øye i at skatteinnkrevingen er et svært viktig område. En fungerende og effektiv skatteinnkreving er en forutsetning for det velferdstilbud vi kan gi befolkningen. Det er derfor med tilfredshet jeg registrerer at tall fra Skattedirektoratet viser at mer enn 99 pst. av utlignet skatt blir betalt. Med en slik innkrevingsprosent plasserer Norge seg helt i verdenstoppen.

Med innføringen av inntektssystemet i 1986 ble det etablert en ordning for utjevning av skatteinntekter mellom kommuner. Undersøkelser viser at forskjeller i inntektsnivå best forklarer forskjeller i tjenestetilbud mellom kommuner. Fra 1986 ble 300 kommuner fullt ut kompensert for differansen mellom betalt skatt i egen kommune og rundt 90 pst. av landsgjennomsnittet, regnet i kroner pr. innbygger. Utjevningsordningen ble revidert i 1997, da det ble innført et nytt referansenivå på 110 pst. av landsgjennomsnittet. Ni av ti kommuner omfattes nå av ordningen. Ved revisjonen pekte flere på faren for at sterk utjevning kunne redusere incitamentet til effektiv skatteinnkreving. Etter 1997 er derfor kompensasjonsgraden redusert, og vil fra 2001 være 90 pst. Uavhengig av hva man måtte mene om kompensasjonsgraden, er det et faktum at andelen betalt skatt i forhold til utlignet skatt er like høy i kommuner som omfattes av utjevningsordningen, som i kommuner som ikke berøres av utjevningen. Dette viser ferske tall fra Skattedirektoratet.

Vi må selvsagt sette oss som mål å opprettholde den høye innkrevingsprosenten, og om mulig øke denne ytterligere. Personlig tror jeg imidlertid ikke kun rutiner og kompetanse avgjør om vi lykkes. Skatteinnbetalingsviljen kan også virke inn på innkrevingsprosenten. Jeg tror den lokale forankringen av skatteinnkrevingen i seg selv kan virke positivt på skattebetalingsviljen. Dette bekrefter mange skatteoppkrevere. Jeg mener derfor at dagens organisasjonsmodell med en lokal forankring av skatteinnkrevingen i hovedtrekk bør ligge fast, men jeg er selvsagt åpen for å se på om systemet kan forbedres.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret. Arbeiderpartiet er jo enig med statsråden i at hovedtrekkene i skatteinnkrevingen bør ligge fast, og når vi vet at det er 99 pst. som blir krevd inn, er det bra. Men 1 pst. utgjør mye penger – det utgjør faktisk 3,5 milliarder kr. Derfor er det veldig viktig at kommunene har en gulrot, et incitament til å kunne drive den skatteinnkrevingen som de bør. Og når vi har så knappe budsjetter ute i kommunene, er det forståelig at det kan prioriteres ned for å få andre viktige områder til å fungere.

Derfor må jeg spørre kommunalministeren: Mener kommunalministeren at det er nok incitament ute i kommunene til at skatteinnkrevingen vil fungere tilstrekkelig?

Statsråd Odd Roger Enoksen: Som jeg sa i mitt første svar, har ordningen vært endret flere ganger fra 1986 og fram til i dag, nettopp med tanke på å innføre så mange incitament som er mulig, for å sikre en så god innkrevingsordning som det lar seg gjøre. Jeg er selvsagt også helt enig med representanten Øye i at man bør gjøre det man kan for å komme så nær 100 pst. som mulig, eller på 100 pst. Og som jeg sier, mener jeg at dagens organisasjonsmodell i hovedsak bør ligge fast. Men jeg er selvsagt åpen for, og vil komme til å se på om det er mulig å forbedre den modellen som vi har i dag, for å gjøre dette ytterligere bedre enn det er.