Utenriksminister Knut Vollebæk: I min redegjørelse for Stortinget den 25. mai gav jeg en oversikt over norske prioriteringer foran den nye forhandlingsrunden i Verdens Handelsorganisasjon, WTO. Mandatet for forhandlingene skal vedtas på WTOs ministerkonferanse i Seattle om to uker.

For Norge, med en liten og meget åpen og utadvendt økonomi, har det multilaterale handelsregelverket stor betydning. Det sørger for kjøreregler i verdenshandelen og sikrer adgang for norske varer og tjenester til andre land på ikke-diskriminerende vilkår. Det er i vår interesse at WTOs regelverk videreutvikles og styrkes. Det er også i vår interesse at WTO-systemet utgjør hovedpilaren for samhandel mellom land. De kommende WTO-forhandlingene er derfor svært viktige for Norge.

Regjeringen har to hovedmål for de kommende forhandlingene. Det ene er å legge til rette for fortsatt vekst og verdiskaping i norsk næringsliv, gjennom et sterkt og bindende regelverk som gir forutsigbarhet i internasjonal handel. Det andre hovedmålet er å videreutvikle handelssystemet, slik at det tar bedre hensyn til utviklingslandenes situasjon og til kvalitative aspekter ved handelen. Disse er knyttet til miljø, matsikkerhet, helse, forbruker- og distriktshensyn, foruten ivaretakelse av kulturelt mangfold.

I min forrige redegjørelse orienterte jeg Stortinget om at Regjeringen går inn for en omfattende forhandlingsrunde. Dette er nødvendig for å ivareta de to hovedmålene. Redegjørelsen belyste både omfanget av de norske interessene og vanskelige avveininger og utfordringer vi står overfor. Den påfølgende debatten i Stortinget den 17. juni viste at det er bred oppslutning om Regjeringens hovedlinje i forberedelsene.

WTOs medlemsland har fremsatt over 200 ulike og svært sprikende forslag som de mener bør inngå i forhandlingsmandatet fra Seattle. Fra norsk side har vi fremsatt åtte konkrete forslag. Disse omhandler landbruk, tjenester, markedsadgang for industriprodukter inklusive fisk og fiskeprodukter, fiskerisubsidier, miljø, konkurranse og finansiering av faglig bistand til utviklingslandene.

Jeg deltok på et uformelt ministermøte i Lausanne 25. og 26. oktober sammen med ministre fra 24 land samt EU-kommisjonen. Lausanne-møtet og senere drøftelser gir ikke noe entydig bilde av det endelige mandatet for den kommende forhandlingsrunden. Vi vet at landbruk, tjenester og enkelte aspekter ved handelsrelaterte immaterielle rettigheter vil inngå i forhandlingene. Disse temaene kalles WTOs innebygde dagsorden. Mye tyder på at også markedsadgang for industriprodukter, inklusive fisk og fiskeprodukter, vil kunne inngå. Konkrete beslutninger for å ivareta utviklingslandenes interesser og behov på en bedre måte ser også ut til å bli inkludert.

Høstens drøftelser har vært kjennetegnet av forpostfektninger, taktiske posisjoneringer og nasjonale markeringer. Dette er som man må forvente i denne fasen av forhandlingene. Det har til dels skjedd en økende polarisering mellom landene. På den ene siden har vi land som ønsker at forhandlingene skal begrenses til økt markedsadgang for landbruksprodukter, tjenester og industriprodukter. Disse er anført av USA og i økende grad støttet av den såkalte Cairns-gruppen av landbrukseksporterende industri- og utviklingsland. På den andre siden står blant andre EU, Sveits, Japan, Korea, Hongkong og Norge, som går inn for en mer omfattende forhandlingsrunde. En rekke utviklingsland, spesielt i Latin-Amerika og Asia, står i en mellomposisjon.

Allerede nå kan det slås fast at det vil bli nødvendig for alle parter å inngå kompromisser i utformingen av den endelige mandatteksten.

USA, EU, Japan og Canada er sentrale aktører i drøftelsene av forhandlingsmandatet. På norsk side er det viktig at vi opptrer på en konstruktiv og fleksibel måte, slik at vi kan være aktivt med på å utforme mandatet.

Jeg vil i det følgende gjennomgå viktige elementer i utkastet til ministererklæring, sett i lys av norske synspunkter og vurderinger.

Overordnede målsettinger for arbeidet i WTO og den nye forhandlingsrunden er økt levestandard, full sysselsetting, bærekraftig utvikling, beskyttelse av miljøet og hensynet til utviklingslandene. På norsk side går vi sterkt inn for at forhandlingene settes inn i en slik bredere sammenheng. Vi har sett det som viktig at hensynet til miljø og bærekraftig utvikling blir et grunnleggende prinsipp i mandatet. Dessuten må miljøhensyn komme inn i alle relevante forhandlingstema. Dette er viktig for å opprettholde tilliten til det multilaterale handelssystemet. Behovet for større åpenhet er også noe vi støtter på norsk side.

Når det gjelder prinsipper og organisering av forhandlingene, går vi inn for en kort og effektiv forhandlingsrunde, dvs. tre til fire år. Det er viktig å fremme løsninger som kan ha positiv effekt for handel, miljø og utvikling. Det er også viktig at forhandlingsresultatet blir balansert og fremstår som en pakkeløsning for alle WTOs medlemmer. Disse prinsippene kombinert med en bred forhandlingsrunde er nødvendige for at alle land skal se at de har noe å tjene på runden.

Norge arbeider for at handel og miljø skal bli et eget forhandlingstema. Målsettingen er å klargjøre forholdet mellom internasjonale miljøavtaler og WTO-regelverket, slik at det gir nødvendig fleksibilitet og forutsigbarhet for bruk av handelstiltak i miljøvernavtaler. Vi ønsker også veiledende kjøreregler for frivillige miljømerkeordninger. Dette vil være et viktig bidrag til produksjon og bruk av miljøvennlige varer og tjenester. De fleste utviklingslandene, og noen industriland, frykter at miljøhensyn brukes som et skalkeskjul for innføring av grønn proteksjonisme. De er derfor skeptiske til å innlede forhandlinger om disse spørsmålene i WTO.

Som et ledd i våre nasjonale forberedelser har vi, i likhet med en del andre land, igangsatt miljøgjennomganger av viktige sektorer. Dette vil gi oss et bedre beslutningsgrunnlag for den videre utformingen av norske synspunkter. Et annet siktemål er å bidra til bedre integrering av miljøhensyn i WTO-systemet. Vi oppfordrer flere land til å foreta tilsvarende nasjonale gjennomganger og dele erfaringene med øvrige land.

Landbrukssektoren ble i Uruguay-runden integrert i det internasjonale handelsregelverket gjennom en egen landbruksavtale. Artikkel 20 i WTOs landbruksavtale hjemler videre forhandlinger på landbruksområdet. Artikkelen viser til at det er en langsiktig målsetting å oppnå betydelige, gradvise reduksjoner i støtte- og vernetiltak. Den viser også til at det i de videre forhandlingene skal tas hensyn til bl.a. erfaringer som er gjort med gjennomføringen av den eksisterende avtalen, og såkalte ikke-handelsmessige forhold.

Når det gjelder ikke-handelsmessige forhold, har vi på norsk side lagt spesiell vekt på å belyse landbrukets multifunksjonelle eller mangesidige karakter. Landbruket er leverandør av kollektive goder som distriktsbosetting, matvareberedskap og levende kulturlandskap. Dette er en videreføring av prioriteringene Brundtland-regjeringen stod for i forrige forhandlingsrunde. Under den såkalte Midtveis-gjennomgangen i 1989 understreket Norge sitt syn i en egen stemmeforklaring. Her la vi spesiell vekt på den vitale betydningen ikke-handelsmessige forhold har for Norge.

Regjeringens målsetting er å sikre nasjonalt handlingsrom for utformingen av landbrukspolitikken, med de virkemidlene som anses nødvendige for fortsatt aktiv landbruksproduksjon i hele landet. Debatten etter min forrige redegjørelse viste at vi har Stortingets tilslutning til denne hovedlinjen.

Japan, Korea, Sveits og EU legger som Norge stor vekt på den rollen landbruket har utover det å produsere mat. Vi har sammen arbeidet med ministererklæringen og fremmet felles forslag. Cairns-gruppen stiller svært vidtrekkende krav til landbruksforhandlingene. Blant annet Australia, Canada, Argentina og Sør-Afrika inngår i denne gruppen, som i alt teller 15 industri- og utviklingsland. En rekke andre utviklingsland og USA støtter Cairns-landene. De ønsker at handelen med landbruksprodukter skal reguleres på samme måte som handelen med industrivarer. Dette går imidlertid langt utover mandatet for videre forhandlinger på landbruksområdet, slik det er gitt i artikkel 20. Vi holder naturligvis fortsatt nær kontakt med likesinnede land med sikte på å oppnå et forhandlingsmandat som balanserer de ulike WTO-medlemmenes interesser på landbrukssektoren.

Regjeringen vil gå inn i forhandlingene i tråd med forpliktelsene i artikkel 20. Forhandlingene må ivareta hensynet til landbrukets mange oppgaver. Som andre land med høyt støttenivå vil vi utvilsomt stå overfor meget vanskelige forhandlinger når det gjelder så vel tollvernet som internstøtte og eksportsubsidier. Partene må i forhandlingene forventes å gå lenger enn de eksisterende forpliktelsene.

WTO-avtalen forutsetter også at det ved årsskiftet innledes nye forhandlinger om liberalisering av handelen med tjenester. Tjenestesektoren har stor betydning for norsk økonomi og står for rundt en fjerdedel av norsk eksport. Vi har klare interesser i reduserte handelshindre innenfor en rekke tjenestesektorer, spesielt skipsfartstjenester og relaterte offshoretjenester, tele- og IT-tjenester, foruten miljøtjenester. Drøftelsene av mandatet for tjenesteforhandlingene har så langt ikke avdekket vesentlige problemer. Det er stort sett enighet om at alle kommersielle tjenestesektorer skal inkluderes i forhandlingene.

Ved årsskiftet skal det innledes forhandlinger om handelsrelaterte immaterielle rettigheter. Dette gjelder bl.a. økt beskyttelse for såkalte geografiske varebetegnelser, som f.eks. betegnelsen cognac. Dette følger av TRIPS-avtalen, som også sier at det skal foretas en gjennomgang av partenes adgang til å unnta enkelte typer bioteknologiske oppfinnelser fra patentering. Det drøftes dessuten om ytterligere områder bør inkluderes i TRIPS-forhandlingene.

Vi legger vekt på at mandatet for TRIPS-forhandlingene ikke skal begrense den eksisterende adgangen til å unnta fra patentering dyr og planter og måter for fremstilling av dem. Videre ønsker vi å arbeide for bedre overensstemmelse mellom TRIPS-avtalen og målsettingene i konvensjonen om biologisk mangfold. Vi legger også vekt på å beholde adgangen til en fleksibel plantesortsbeskyttelse. Vår tilnærming til disse problemstillingene er i tråd med utviklingslandenes hovedsyn.

Tollforhandlinger for industriprodukter er et tradisjonelt forhandlingstema i GATT/WTO. Det synes å være liten uenighet om at dette temaet vil inngå også i den nye forhandlingsrunden. Det legges opp til at alle ikke-landbruksprodukter skal omfattes av forhandlingene. Dette er i tråd med norske næringsinteresser og svært viktig for vår konkurranseutsatte industri, som gir grunnlag for sysselsetting og bosetting en rekke steder over hele landet. Vi har offensive interesser for sektorer som fisk og fiskeprodukter, verkstedindustrien, teknologibedriftene og teko-industrien. Disse hensyn synes så langt ivaretatt. I tillegg til tollforhandlingene vil det for norsk næringsliv også være viktig at det ses nærmere på ikke-tollmessige handelshindringer som rammer handelen med varer.

Norge er i dag verdens største eksportør av sjømat. Næringen har et stort utviklingspotensial og vil også i årene fremover være svært viktig for å sikre sysselsetting og bosetting langs kysten. Flere land som er sentrale markeder for norske fiskeeksportører, har klare defensive interesser når det gjelder spørsmålet om økt markedsadgang. Dette krever fortsatt aktiv innsats fra norsk side, slik at vi kan oppnå vesentlige forbedringer i markedsadgangen for fisk og fiskevarer.

Når det gjelder elektronisk handel, legger erklæringsutkastet opp til en videreføring av moratoriet vedrørende innføring av toll på elektroniske overføringer. På norsk side støtter vi en forlengelse av moratoriet. Vi ønsker også en bekreftelse på at handel over elektroniske nett er underlagt WTOs regler om ikke-diskriminering.

Regjeringen går som kjent inn for å styrke WTOs regelverk for å gi innsyn i offentlige anskaffelser. Norske bedrifter som f.eks. driver med konsulenttjenester og vannkraftutbygging, vil kunne dra nytte av større innsyn, selv om dette ikke i seg selv vil gi økt markedsadgang. Utkast til en multilateral avtale foreligger, og det er mulig at en slik avtale vil bli avklart allerede i Seattle. En rekke utviklingsland har så langt ikke sett seg tjent med en slik avtale, som de frykter kan begrense deres handlefrihet.

Utkastet til ministererklæring holder også åpen muligheten for at det innledes forhandlinger om å forenkle administrative prosedyrer ved import og eksport. Dette vil ikke minst være viktig av hensyn til norske eksportbedrifter. Forenklede handelsprosedyrer synes å bli tillagt økende vekt internasjonalt, spesielt av hensyn til små og mellomstore bedrifter.

Norge, EU, Canada, Japan og land tilsluttet den sentraleuropeiske frihandelsavtalen CEFTA, ønsker at de kommende forhandlingene skal omfatte utviklingen av en multilateral avtale på konkurranseområdet. Dette vil kunne sikre at fordeler som er oppnådd ved nedbygging av handelshindre i GATT/WTO, ikke nøytraliseres av ulike foretaks konkurransebegrensende atferd. Mange utviklingsland har ikke innført en nasjonal konkurranselovgivning. Disse landene og USA har uttrykt skepsis til å starte forhandlinger om dette temaet i WTO.

Vi går også inn for at den nye forhandlingsrunden bør omfatte en gjennomgang av antidumpingregelverket. Dette er av betydning for norske næringsinteresser, ikke minst for fiskerinæringen, som er den norske sektoren som er blitt mest rammet av dette i senere år. Kriteriene for bruk av antidumpingvåpenet åpner i altfor stor grad for skjønn, noe som betyr vilkårlighet. Også utviklingsland ønsker at det skal innledes forhandlinger om antidumpingregelverket. USA er imidlertid sterkt imot.

I Stortingets spørretime 27. oktober i år viste jeg til at det fremdeles er uklart om investeringer vil inngå i forhandlingene. USA og flere utviklingsland er skeptiske. EU, Sveits, Japan og Korea samt flere asiatiske og latinamerikanske land er pådrivere.

Regjeringen er innforstått med at investeringer kan inngå som et tema i forhandlingene. For Regjeringen er det i så fall avgjørende at det tas nødvendig hensyn til miljø og helse, kulturinteresser, arbeidsstandarder, nasjonal kontroll med naturressurser og utviklingslandenes behov. Et eventuelt rammeverk tenkes etablert med utgangspunkt i WTOs grunnleggende prinsipper om ikke-diskriminering, åpenhet og stat-til-stat-tvisteløsning. Dagens adgang til å investere i de respektive land vil bli lagt til grunn. Samtidig vil man begrense rammeverket til direkte investeringer.

La meg understreke at selv om investeringer skulle inngå i forhandlingene, dreier det seg ikke om en ny MAI-avtale. Av det jeg nettopp har sagt, fremgår det at det tvert imot legges vekt på en annen og mindre vidtrekkende tilnærming for utarbeidelse av multilaterale regler for investeringer enn det som var forutsatt i MAI-forhandlingene.

Norge er blant de landene som i senere år har søkt å fremme en dialog i WTO om grunnleggende arbeidsstandarder. Forsøket er blitt møtt med stor motstand, spesielt fra utviklingslandene. De mener at ILO er rette organ for å håndtere slike spørsmål. Også flere industrialiserte land er skeptiske til at dette skal drøftes i WTO.

På norsk side legger vi vekt på å holde nær kontakt med partene i arbeidslivet og med andre likesinnede land, spesielt USA og EU-land. I erklæringen fra WTOs ministerkonferanse i Singapore i 1996 er det slått fast at WTOs medlemmer forplikter seg til å respektere grunnleggende arbeidsstandarder. Jeg håper at vi denne gangen skal komme lenger. Én mulighet er at handel og arbeid drøftes i en egen arbeidsgruppe i WTO, noe USA har foreslått. Et alternativt forslag fra EU går ut på at handel, globalisering og arbeidsspørsmål bør drøftes i et felles forum mellom ILO og WTO. På norsk side vil vi foretrekke en egen arbeidsgruppe, men dersom dette viser seg umulig, vil vi kunne slutte oss til EUs forslag.

Utviklingslandene utgjør ingen homogen gruppe. Man kan likevel si at utviklingslandene generelt er mest opptatt av å sikre gjennomføringen av allerede inngåtte WTO-avtaler. De er skeptiske til flere av forslagene om nye forhandlingstemaer.

Utviklingslandene stiller seg nærmest unisont bak kravet om forbedret adgang til industrialiserte lands markeder. Spesielt gjelder dette landbruk, klær og tekstiler. Utviklingslandene krever reduksjon av tollsatsene. Spesielt gjelder dette for produkter med høye tollsatser og satser som øker med produktenes bearbeidingsgrad. De hevder at en slik reduksjon vil bidra til en diversifisering av deres økonomi og til økonomisk vekst.

Det er Regjeringens vurdering at vi på norsk side i de kommende markedsadgangsforhandlingene vil måtte foreta visse reduksjoner av tollsatsene som er bundet i WTO. Dette gjelder industrivarer som f.eks. klær og tekstiler. I henhold til artikkel 20 i WTOs landbruksavtale gjelder dette også landbruksprodukter. Når vi på norsk side skal vurdere hvilke produkter vi skal gi tollreduksjoner på, vil vi legge vekt på å velge eksportprodukter som er av betydning for utviklingslandene. Samtidig vil vi opprettholde et høyt grensevern for produkter som er vitale for viktige mål i norsk landbrukspolitikk.

WTOs generaldirektør har fremmet et tilleggsforslag om markedsadgang. Forslaget er å binde nulltoll for alle produkter fra de fattigste landene – MUL. Dette støttes av MUL-landene selv. G-77, utviklingslandenes sentrale gruppering i FN-sammenheng, går også inn for at det gis tollfri markedsadgang for eksport fra de fattigste landene. EU har foreslått at alle industriland skal forplikte seg til å gi tollfri markedsadgang for «så godt som alle produkter» fra MUL, men foreslår ingen binding av tollsatsene. Den norske tollpreferanseordningen gir nulltoll for import fra de fattigste landene med unntak av korn, mel og kraftfôr. Fra norsk side kan vi således slutte oss til EUs nulltollforslag slik det foreligger. Internasjonalt vil dette kunne innebære en videreutvikling av dagens preferanseordninger, noe som vil kunne gi de fattigste utviklingslandene noe bedre markedsadgang til viktige markeder.

Når det gjelder det nevnte forslaget fra generaldirektøren, er vi på norsk side villig til å vurdere dette. Én forutsetning er at det knyttes til sikkerhetsmekanismer som er tilstrekkelige til å ivareta vesentlige norske landbrukspolitiske målsettinger. En annen forutsetning er at det er bred oppslutning om forslaget fra industriland, herunder de landene Norge tradisjonelt samarbeider med i disse spørsmålene.

Utviklingslandene er videre opptatt av å sikre at de opprettholder fleksibilitet til å utforme sin nasjonale politikk. Videre poengteres det at tekniske handelshindringer må reduseres, og at importlandenes krav til merking og ulike former for kvalitetsbestemmelser må gjøres lettere å innfri.

Det er viktig å sikre at den forventede økonomiske veksten som følger av at utviklingslandene blir bedre integrert i verdenshandelen, suppleres med handelsrelatert og annen bistand. Dette gjelder bl.a. tiltak for oppbygging av nødvendig forvaltning og innføring av regelverk for ivaretakelse av miljøhensyn for å sikre at veksten er innenfor rammen av en bærekraftig utvikling.

På norsk side har vi tatt initiativ til en opprioritering av det faglige bistandsarbeidet i WTO. Vi har foreslått at bistandsaktivitetene skal finansieres over WTOs regulære budsjett. Vi støtter også planene om etablering av et uavhengig juridisk senter som kan gi de fattigste utviklingslandene bistand til å håndtere handelstvister i WTO. Vi har håp om at den nødvendige finansieringen av dette snart vil være på plass.

Det er foreslått etablert en egen arbeidsgruppe for bioteknologi i WTO. Spørsmålet må ses i sammenheng med at problematikken omkring genmodifiserte organismer – såkalte GMO-er – av mange vurderes som et av de største potensielle konfliktområder i WTO. Under konvensjonen om biologisk mangfold pågår det allerede forhandlinger om å regulere handelen med denne typen produkter. På norsk side har vi et sterkt ønske om at disse forhandlingene skal lede til et positivt resultat. Vi er bekymret for at opprettelse av en arbeidsgruppe kan vanskeliggjøre dette. Vi har derfor tatt til orde for at disse spørsmålene ikke skal tas opp innenfor rammen av WTO.

Det legges opp til at man i Seattle også skal fatte separate beslutninger – såkalte straksbeslutninger – på flere områder. Dette gjelder bl.a. mulige tiltak til fordel for de fattigste landene, som utvidede overgangsperioder og raskest mulige tiltredelsesprosesser. En mulig utvidelse av produktdekningen under avtalen om handelen med IT-produkter er en annen form for straksbeslutning. Det samme gjelder et eventuelt vedtak om justeringer av WTOs tvisteløsningsavtale. La meg også nevne et mulig vedtak om økt åpenhet og innsyn i WTO-systemet.

I lys av de mange ulike temaene og de ulike interessene blant medlemslandene kan det ikke forventes at ministrene drar til Seattle med en ferdigforhandlet tekst i bagasjen. Vanskelige utestående spørsmål vil trolig kreve endelig avklaring på politisk nivå under selve konferansen.

Norge har en grunnleggende interesse i et godt utviklet rammeverk og en internasjonal rettsorden for verdenshandelen. Vi arbeider for multilaterale rammebetingelser som legger til rette for fortsatt vekst og verdiskaping i norsk næringsliv. Handelssystemet må også ta bedre hensyn til utviklingslandenes situasjon og til kvalitative aspekter ved handelen. Disse omfatter hensynet til miljø, matsikkerhet, helse, forbruker- og distriktshensyn samt kulturelt mangfold.

Som i forrige runde ser landbruksforhandlingene ut til å bli et nøkkelområde også denne gangen. Det er betydelig oppmerksomhet omkring disse spørsmålene i innspurten til ministerkonferansen. Vår hovedmålsetting er imidlertid å arbeide aktivt for en omfattende forhandlingsrunde som ivaretar hele spekteret av norske interesser, både offensive og defensive.

Mye står på spill. Vi står foran vanskelige avveininger og utfordringer. De fleste land er i samme situasjon som Norge. Dersom vi ikke oppnår enighet, risikerer vi å undergrave det multilaterale handelssystemet. Det vil alle tape på. Derfor må alle parter være villige til å vise fleksibilitet i Seattle.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at utenriksministerens redegjørelse legges ut for debatt i et senere møte. – Det anses vedtatt.

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 16. november 1999 kl. 10

Sak nr. 6

Talere

Tilhører sak

Alt om