Laila Kaland (A): Eg vil få stille følgjande spørsmål til fiskeriministeren:

«Kva vil Regjeringa gjere for å få i gang eksport av kvalprodukt?»

Statsråd Peter Angelsen: Den norske vågehvalfangsten er som kjent basert på et ønske om å drive en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet, som tar utgangspunkt i vitenskapelige fakta og prinsippet om nødvendigheten av flerbestandsforvaltning.

Forvaltning av vågehval reguleres av Den internasjonale hvalfangstkonvensjonen av 1946. Formålet med konvensjonen er å verne hvalbestander mot overbeskatning og sørge for en ordnet utvikling av hvalfangstnæringen. Beslutninger om forvaltning skal bl.a. være basert på et vitenskapelig grunnlag samt at man skal ta i betraktning hvalfangstnæringen og interessene til konsumenter av hvalprodukter.

Jeg vil i denne sammenheng også vise til arbeidet i Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen, NAMMCO, som ble opprettet i 1992. En del av bakgrunnen for opprettelsen av NAMMCO var at IWC ikke ivaretar sine forvaltningsmessige oppgaver.

Det er gjennomført omfattende forskning med bl.a. tellinger som viser at bestandene av vågehval i våre områder er i god forfatning og på ingen måte truet av utryddelse. Vitenskapskomiteen i IWC har anslått bestanden av den nordøstatlantiske vågehvalen til 112 000 dyr. I den sentrale delen rundt Island og Jan Mayen anslås vågehvalbestanden å være på 72 000 dyr.

I forhold til handel med hvalprodukter, får Konvensjonen om internasjonal handel med truede dyre- og plantearter, CITES, betydning. Dyre- og plantearter som dekkes av konvensjonen, er oppregnet på tre forskjellige lister, avhengig av hvilke import- og eksportrestriksjoner de omfattes av. Liste I omfatter de mest truede dyre- og planteartene, der inn- og utførsel i praksis er forbudt, herunder hval.

Norge har reservert seg mot at hval skal stå på liste I. Dette har vi begrunnet med at de biologiske kriteriene ikke er oppfylt med hensyn til de to hvalarter som er aktuelle for våre områder.

Fra norsk side har arbeidet i CITES i hovedsak vært rettet mot å få nedlistet bestandene av vågehval fra liste I. Den forskning som er gjort innenfor IWCs vitenskapskomite, med de bestandsanslag jeg har referert, viser klart at det ikke er grunnlag for å beholde vågehval på liste I. Under CITES-møtet i 1997 oppnådde Norge bred støtte for sitt forslag om å tillate handel med vågehvalprodukter, men oppnådde ikke det nødvendige to tredjedels flertall for fjerning av vågehval fra listen over truede arter.

Norske myndigheter arbeider for tiden med et nytt og forbedret forslag om nedlisting av vågehval til neste møte i CITES, som avholdes i Kenya i april år 2000. Dette gjøres i dialog med representanter for næringen. Endelig forslag fra norsk side vil bli klart i løpet av november. Det er min vurdering at hvalfangstnæringen i Norge vil være best tjent med at vi konsentrerer arbeidet om å oppnå generell internasjonal aksept for handel med produkter av vågehval gjennom CITES. Det er først ved en slik nedlisting eksportmarkedene vil være åpne for våre produkter.

Jeg vil ellers vise til at det arbeides med å skape forståelse for og støtte til det norske nedlistingsforslaget i CITES i et samarbeid mellom berørte departementer og næringens organisasjoner.

Det er min intensjon å føre en politikk som bringer vågehvalfangsten skritt for skritt fremover mot det jeg vil kalle en normal fangstsituasjon innenfor et bærekraftig forvaltningsregime, herunder tillatelse til eksport og handel med slike produkter internasjonalt.

Laila Kaland (A): Eg vil takke statsråden for svaret.

Eg er kjend med den problemstillinga som statsråden lista opp i svaret sitt til meg, og eg er ikkje usamd i at vi må få til internasjonale avtalar. Men det eg vil kritisere litt, er at han seier at ein skal gå «skritt for skritt». Det har gått veldig seint, og eg synest dette hastar.

Vi veit at Japan og andre land er interesserte i å få kjøpe kvalspekket og også andre produkt av kval, men dei får ikkje lov til det i dag. Sal til andre land vil bety betre prisar for fangstfolka og mindre utgifter for staten, som må betale for desse lagra, og det er etter mitt syn heller ikkje ei god ressursforvaltning.

Det er riktig som statsråden peiker på, at vågekvalbestanden er aukande. Det er også bestanden av sjøpattedyr. Vi veit at dei fangstar på fisken, m.a. torsken. Dette er ikkje ei berekraftig utvikling.

Eg meiner at vi må øve eit sterkt press på dei landa som er involverte i dette, slik at vi kan få til ein avtale som gjer at vi kan få selje våre produkt.

Statsråd Peter Angelsen: Det er riktig at det finnes markeder ute som er interessert i de norske hvalproduktene, men alle de markedene det dreier seg om, er land som er medlemmer av CITES, og således er bundet av CITES" vedtak. Nå er det slik at enkelte av landene har reservert seg, men det er ikke slik at myndighetene i disse landene allikevel gir lisenser og åpner seg for den kritikk som vil komme.

Vi har et godt samarbeid med både markeds- og hvalfangststasjoner rundt om i verden, og vårt opplegg går på å rette arbeidet inn mot neste årsmøte i CITES for å få nedlistet vågehvalen fra liste I. Det gir åpning for et internasjonalt regelverk for legal handel med slike produkter. Jeg tror det er den riktige veien å gå. Dersom vi skal forhaste oss og gå utover konvensjonens beslutninger, kan man få et tilbakeslag, dessverre.