Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Følgene av den reviderte plan- og bygningsloven er urovekkende. Fra flere kanter av landet kommer det inn signaler om at småbedrifter gir opp på grunn av et urovekkende skjemavelde og rigide dokumentasjonskrav. En sagbrukseier i Aust-Agder mener loven gjør det så vanskelig å opprettholde små bedrifter i distriktene at han legger ned sagbruket.

Er departementet orientert om de problemer denne loven skaper for mindre bedrifter, og når kan vi i så fall vente at forenklinger som betyr noe, vil bli foreslått?»

Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg vil innledningsvis slå fast at de nye byggereglene i liten grad virker inn på drift av sagbruk. Forskriften om krav til byggverk og produkter til byggverk kan riktignok ha betydning for produsenter av elementer til byggverk. Den nye forskriften ble vedtatt uavhengig av, men samtidig med revisjon av plan- og bygningsloven. For foretak som produserer byggeprodukter i store mengder uten oversikt over hvor de skal brukes, stilles det krav til dokumentasjon av egenskaper. Byggeprodukter kan være både materialer og ferdigmonterte elementer. Mindre sagbruk vil imidlertid ikke omfattes av disse kravene, når materialene brukes lokalt eller de ikke selges på det åpne markedet. Så lenge sagbruket har oversikt over materialenes kvalitet og hva de skal brukes til, er det ikke nødvendig med mer dokumentasjon enn at sagbruket erklærer at materialene er gode nok. Disse kravene er ikke nye. Etter revisjonen vil det dessuten ofte være tilstrekkelig at materialenes kvalitet dokumenteres gjennom den fortløpende kontroll av bygget.

En annen måte å se spørsmålet fra representanten Andersen på, er selvfølgelig at problemet for sagbrukseieren er lav byggeaktivitet blant sagbrukets tradisjonelle kunder, som mener å være i vansker pga. nye byggesaksregler. Det er en annen side ved regelverket.

Mye av kritikken når det gjelder forskriftene, har vært rettet mot et omfattende dokumentasjonsbehov. Tilbakemeldingene fra kommunene bekrefter at de mottar mye unødvendig dokumentasjon fordi søkere sender inn langt mer dokumentasjon enn det regelverket krever. Jeg har derfor funnet det nødvendig med en klargjøring i forskriftene om at dokumentasjonen skal begrenses til det som er nødvendig i den aktuelle sak. Dette tiltaket vil sammen med andre forenklinger, som jeg regner med å få satt i kraft i inneværende år, bidra til å redusere antall dokumenter betydelig, sannsynligvis med hele 30 pst.

Jeg må ellers minne om at det ikke er noe krav om bruk av skjema i byggesaker. Skjema er et hjelpemiddel som kan lette kommunikasjonen mellom søker og kommunen. Bransjen har engasjert seg i å utvikle skjema, og myndighetene har bistått i dette arbeidet. Nye og enklere skjema gjøres tilgjengelige i disse dager.

Som oppfølging av interpellasjonen fra representanten Sverre J. Hoddevik den 13. oktober 1998 har departementet igangsatt flere prosjekter for evaluering av byggesaksreformen. Det foreligger allerede delresultater fra flere prosjekter som bl.a. ligger til grunn for de endringer i forskriftene som jeg nå ønsker å gjennomføre. Delrapportene gir grunnlag for å anta at økt saksbehandlingstid som følge av reformen er et overgangsproblem. Tilpasning i bransjen til de nye reglene er godt i gang, og foreløpig evaluering gir ikke holdepunkter for å si at det er en direkte årsakssammenheng mellom regelverksendringene og eventuelle endringer i strukturen i byggebransjen. Jeg vil likevel, som jeg har sagt før, følge utviklingen nøye og vurdere om det kan være behov for å følge opp med nærmere undersøkelser av konsekvensene for de minste bedriftene.

Både sentrale bygningsmyndigheter og bransjen legger stor vekt på informasjon, opplæring og utvikling av hjelpemidler. Blant annet vil de nye veiledningene til forskriftene inneholde eksempler på hvilken dokumentasjon som er nødvendig for ulike søknader.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg blir faktisk litt overgitt når jeg oppfatter det som at statsråden ikke synes dette er noe problem. Men det er et reelt, stort problem for en del, og det gjelder først og fremst enmannsbedrifter innen byggrelaterte fag, bygg- og anleggsbransjen.

Når de klager – og jeg har fått mange klager – skal vi da ikke ta hensyn til det de sier? Skal bare vi politikere og byråkratene påstå at nei, det er ikke så vanskelig som dere sier, dere får vær så god bare fortsette på den måten vi har skissert?

Det er mange som mener at loven stiller så strenge krav til denne typen foretak at det må foretas forenklinger innen kort tid. Jeg vil også si det sånn at det er de små firmaene – ikke de store firmaene – som har problemer med den nye, reviderte plan- og bygningsloven og ser den som et stort hinder for de små aktørene. Og akkurat den vinklingen er jeg interessert i å høre statsrådens syn på.

Statsråd Odd Roger Enoksen: Det er helt riktig at det er de minste firmaene som har størst problemer med å tilpasse seg den nye plan- og bygningsloven og forskriftene, nettopp på grunn av at det er denne typen bedrifter som ofte har minst kompetanse i forhold til de krav som stilles, og at det der tar en forholdsmessig større andel av de administrative ressursene å gjøre det arbeidet som kreves etter forskriftene. Det er ingen tvil om at det er riktig. Og det er nettopp bakgrunnen for at departementet har tatt et initiativ til å gjennomføre forenklinger.

For det første – som jeg sa i mitt første svar – er det presisert at man ikke skal forlange mer dokumentasjon enn det som er høyst nødvendig i den aktuelle sak, dernest at vi nå allerede i inneværende år er i ferd med å iverksette forenklinger som vil bidra til å redusere antall dokumenter sannsynligvis med hele 30 pst. Det er altså et grep som gjøres nettopp for å ivareta også de minste bedriftene og gjøre det enklere både for de som skal bygge og for de som skal utføre bygningsarbeidet og få gjennomført sine prosjekter.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret. Men jeg har altså flere eksempler på at personer i enkeltmannsforetak ute i distriktskommunene gir opp, de tar seg arbeid i større firma og flytter inn til mer sentrale strøk. Et eksempel er den sagbrukseieren i Aust-Agder som det er vist til i spørsmålet. Han mener at det er komplett umulig å drive i distriktene slik plan- og bygningsloven er nå, og han tar seg jobb i byen.

Vi kan rett og slett ikke sette kravterskelen for å delta i arbeidslivet med verdiskaping så høyt at det faktisk ekskluderer flere fra å drive videre eller ha mulighet til å starte opp for seg selv. Etter mitt syn er det ganske mange dyktige folk som vil arbeide med hendene sine, men de opplever å bli stilt overfor et enormt skjemavelde som byråkrater og politikere pålegger dem, og som enkelte av dem føler seg særdeles maktesløse overfor. Feilen er at det er byråkrater som utformer disse reglene. De kjenner ikke selv bransjens aktører og struktur godt nok, og lager dermed et regelverk som ikke er fleksibelt nok for bransjen. (Presidenten klubber.)

Jeg mener at statsråden må se på dette, og at han bør føle seg noe urolig over det som er i ferd med å skje.

Presidenten: Taletiden er omme!

Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg er fortsatt litt i tvil når det gjelder koblingen til sagbruk. For det som skjer på den sektoren, har ingen direkte sammenheng med forskriftene og den nye plan- og bygningsloven.

Det er slik at bakgrunnen for nye regler om produktkontroll og dokumentasjon av byggevarer har sammenheng med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, hvor vi har gjennomført EUs byggevaredirektiv. Det er innført en plikt for hver enkelt byggevareprodusent til å sørge for at varens egenskaper er dokumentert før den markedsføres. Reglene om CE-merking er et slikt hjelpemiddel i myndighetenes kontroll, som følger etter byggevaredirektivet. De er implementert og har ingen sammen-heng med plan- og bygningsloven. De har, som representanten vet, helt andre årsaker, nemlig EØS-avtalen.

Det er, som jeg sa i mitt første svar, faktisk også slik at byggevarer som brukes lokalt og ikke tilbys i det åpne marked, er unntatt fra disse dokumentasjonsreglene, nettopp for å gjøre det enklere for de minste sagbrukene. Så vi har forsøkt å ivareta også dem derigjennom.