Carl I. Hagen (Frp): Jeg har dette spørsmålet til justisministeren:

«Enkelte pakistanske fedre benytter sin datter med norsk statsborgerskap gjennom tvangsekteskap for å sikre hennes fetter eller annen pakistaner visum, opphold og arbeidstillatelse i Norge, ifølge TV2s program «Rikets tilstand».

Vil Regjeringen fortsatt være en passiv tilskuer til slike forferdelige og rystende forhold, eller kan det forventes at Regjeringen vil sette en stopper for denne trafikken, og i tilfelle hvorledes?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Regjeringen har tatt – og tar – spørsmål knyttet til tvangsekteskap svært alvorlig. Barne- og familiedepartementet utarbeidet i fjor i samarbeid med flere departementer en handlingsplan mot tvangsekteskap. Den har to hovedformål: Å forebygge at ungdom utsettes for tvangsekteskap, og å gi bedre hjelp og støtte til de ungdommer som utsettes for, eller har vært utsatt for, tvangsekteskap.

Det er helt uakseptabelt at foreldre tvinger sine barn til å inngå ekteskap for at ektefellen skal få oppholdstillatelse her i landet. Der slikt avsløres, vil det bli fulgt opp med strafferettslige reaksjoner, og et slikt ekteskap som i ettertid blir kjent ugyldig ved dom, vil ikke danne grunnlag for innvandring til Norge. Problemet er at utlendingsmyndighetene, når de behandler søknadene om oppholdstillatelse, ikke får vite noe om at ekteskapet er kommet i stand ved bruk av tvang. Dersom lovens vilkår for øvrig er oppfylt, vil det derfor bli gitt slik tillatelse.

Hovedproblemet er altså å avdekke når et ekteskap er inngått ved tvang. Det vil være behov for et sett av tiltak for å komme dette problemet til livs. Regjeringen har som sagt utarbeidet en handlingsplan, og alle sider av planen vil nå bli vurdert. Videre vil vi om nødvendig foreslå lovendringer. Departementet vurderer bl.a. den danske loven, som har et lovbestemt krav om intervju for å avdekke tvangsekteskap for dem som skal til Danmark. Endelig vil jeg vurdere om det skal oppstilles krav til innvandrere som gifter seg med norske statsborgere, om å delta på et kurs om innføring i norske forhold.

Jeg tror det har betydning i seg selv at spørsmålet om tvangsekteskap tas opp, og at det debatteres generelt i samfunnet. Det må større åpenhet til rundt disse spørsmål. Da vil også flere ungdommer som lever i uholdbare forhold, tørre å bryte ut. Forhåpentligvis vil færre også bli forsøkt tvunget inn i ekteskap med personer de ikke vil gifte seg med. Jeg registrerer for øvrig med tilfredshet at flere imamer og mange i det pakistanske innvandrermiljøet i Norge har gitt uttrykk for at tvangsekteskap ikke kan forankres i islam eller i noen form for akseptabel opptreden, og at man reagerer offentlig og sterkt mot dette. Jeg synes det er bra. Men jeg vil understreke at jeg også i den videre debatt vil utfordre disse miljøene konkret, både når det gjelder trossamfunn og innvandrerorganisasjoner, til å delta aktivt i å bekjempe tvangsekteskap, og også delta ved utformingen av konkrete tiltak som kan bekjempe dette fenomenet.

Carl I. Hagen (Frp): Det er mer enn to år siden Fremskrittspartiet fremmet forslag om å gjøre noe aktivt på dette området, og det eneste Regjeringen nå sier, er at den vil vurdere. Da har jeg lyst til først å spørre: Når er det vurderingen tar slutt og konklusjonen kommer på bordet?

Statsråden sa han vil vurdere lovendringer. Hvor lenge vil han sitte og vurdere det? Når vil han komme til en konklusjon på om vi skal lovfeste den samme kontrollmyndigheten som man har i Danmark når det gjelder å undersøke om det er tvangsekteskap eller ikke? Det foreslo vi i trontaledebatten, men vi fikk ikke støtte fra noen andre.

Mitt hovedspørsmål er: Når regner statsråden med at denne vurderingen – som under ulike statsråder har pågått i snart to og et halvt år – får en konklusjon? Er han enig med meg i at det er det som imamene sier i de interne miljøene og i moskeene, som teller, og ikke det som eventuelt sies i en offentlig uttalelse for å berolige statsråden? For i så måte har det vært meget vellykket. Men vi vet jo intet om hva som sies i de lukkede miljøer. Og det er det som er det avgjørende.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har vært justisminister i et halvt år, og jeg tror jeg er kjent for å handle på basis av sosial innsikt og saker som gjør inntrykk på meg. Jeg jobber i disse spørsmålene som jeg omtalte i svaret til representanten Hagen, aktivt sammen med berørte kolleger, barne- og familieministeren, kommunalministeren, og menneskerettighetsministeren, og min vurdering skal konkluderes denne høsten. Selvfølgelig skal den det.

Noe av det som nå skjer, er at det man har hatt usikkerhet rundt, kommer fram i det åpne landskap. Og når det kommer opp, må man selvfølgelig benytte situasjonen og ikke la debatten kunne sovne etterpå.

Jeg kjenner personlig ikke til at noen prøver å berolige meg, men jeg kan forsikre representanten Hagen om at hvis jeg ved noe tilfelle oppdager at noen snakker til meg på én måte, mens de snakker internt på andre måter – og det finnes mange måter å finne ut det på – kommer jeg aktivt til å reagere på det, der og da og i enhver sammenheng.

Jeg kommer til å velge følgende framgangsmåte: Sammen med regjeringskolleger kommer jeg til å invitere trossamfunn og innvandrerorganisasjoner for nettopp å stille spørsmål om hvordan de med utgangspunkt i sin tro og den ære som ligger i forpliktelsen i dette land om at vi skal ha reell valgfrihet, vil følge det opp. Dette ser jeg i sammenheng med de lovendringer som vi nå vurderer.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg takker for løftet om at konklusjonen på disse vurderinger fra Regjeringens side, kommer før jul.

Jeg stiller meg fremdeles litt undrende til at det er nødvendig med så mye vurdering bare for å innføre den ordningen som en sosialdemokratisk regjering i Danmark har innført for over ett år siden, og som hittil har gitt gode resultater.

Jeg vil spørre: Vil justisministeren i den samme vurdering av lovendringer også vurdere om det bør stilles krav om forsørgelsesevne og adekvat bolig til dem som skal ha familiegjenforening med en utenlandsk ektefelle til Norge, slik at det i hvert fall kan settes en effektiv stopper for familier som benytter unge, hjemmeboende, norske statsborgere, unge jenter, som inngangsbillett for et familiemedlem i et annet land til å komme til Norge med arbeidstillatelse, oppholdstillatelse og bosettingstillatelse – i hvert fall slik at det kan settes en stopper der hvor det helt klart dreier seg om unge mennesker som bor hjemme hos sine foreldre, og som brukes som inngangsbillett for en annen slektning? Det kan effektivt gjøres gjennom å stille krav om at før man får opphold for en utenlandsk ektefelle, må man ha forsørgelsesevne og adekvat bolig selv, ikke bo hos foreldrene.

Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder de siste forhold som representanten Hagen tok opp, om bolig og forsørgelsesevne, vil nok det kunne regulere hvor mange som kommer til riket, men det vil ikke være et spesielt egnet middel til å komme tvangsekteskap til livs. Men jeg kommer til å gjennomgå alle forhold i den jobben jeg gjør.

Den danske loven, ble nettopp offentlig kommentert av en av sosialdemokratenes ledende talsrepresentanter, og han uttalte at den først og fremst er ment som et holdningssignal. Jeg må stille meg spørsmål om den er effektiv nok, om det fins tiltak som kan være mer effektive. Det er i den sammenheng jeg bl.a. vurderer spørsmålet om vi i den situasjon der man søker om oppholdstillatelse for å få til familiegjenforening, skal stille det krav at når man kommer til Norge, skal man sette seg inn i norske forhold som et vilkår for å få være her.

Det er i den sammenheng jeg også reiser spørsmålet om hvordan vi aktivt kan utfordre alle miljøene som representerer innvandrerne, til å delta i denne holdningskampen helt konkret, og hvordan vi kan være helt aktivt oppsøkende fra ulike statsråders side. Det gjør jeg fordi jeg har én ting felles med representanten Hagen, selv om vi kan ha mange ulike svar: Vi reagerer på det som er galt, og da prøver vi å finne praktiske midler mot det.