Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet til justisministeren:

«Mange lokalsamfunn, blant annet Stord i Hordaland, har engasjert seg i forhold til de serbiske asylsøkerne fra Øst-Slovenia, som nå har fått endelig dato for utsending. Danske myndigheter har stoppet utsendingene av serbere mens de gransker en rapport fra en «fact-finding mission» til Øst-Slovenia. Rapporten inneholder en rekke opplysninger om alvorlige og alarmerende forhold for serberne.

Vil statsråden stoppe utsendingene av serberne og legge også den danske rapporten til grunn for politikken overfor serberne?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Innledningsvis bemerker jeg at rapporten dreier seg om situasjonen for serberne i Øst-Slavonia i Kroatia. Dette er ellers et område norske myndigheter har meget god og inngående kjennskap til, og hvor vi holder oss løpende orientert om utviklingen. Vi mottar opplysninger fra et bredt spekter av kilder. Vi har også vært på reiser i området en rekke ganger, senest i september i år, for å holde oss oppdatert på situasjonen. I talende stund er for øvrig statssekretær Matlary fra Utenriksdepartementet og statssekretær Hamar fra Justisdepartementet i Øst-Slavonia. Turen vil bli avsluttet i morgen.

Etter en midlertidig stans i returer til Kroatia som følge av konflikten i Kosovo, har norske myndigheter gjenopptatt effektueringen av negative vedtak for den aktuelle asylsøkergruppen. Jeg vil understreke at alle de som nå får fastsatt utreisefrister fra politiet, har fått en grundig og individuell vurdering av sin søknad. Departementet har også vurdert et meget høyt antall omgjøringsbegjæringer som ble fremsatt under perioden med returstans eller i tilknytning til fastsettelse av utreisefrister.

I forhold til den danske rapporten, som vi har vært kjent med fra den ble offentlig, vil jeg presisere at denne har vært svært grundig gjennomgått. Den inneholder ikke nye eller andre opplysninger enn dem vi selv er kjent med, og har bygd på ved vurderingen av den generelle situasjonen for serbere i dette området.

Ut fra de opplysninger vi har fått fra danske myndigheter, stoppet de utsendelsene mens de avventet ferdigstillelse av rapporten, samt en avgjørelse om hvilke konsekvenser rapporten skulle ha for deres vurdering av sakene til de serbiske asylsøkerne. Den 14. oktober besluttet det danske Flygtningenævnet at rapporten ikke gav grunnlag for at Flygtningenævnet skulle ta asylsøknadene opp på eget initiativ. I dette ligger at danske myndigheter ikke har funnet at rapporten inneholder opplysninger som tilsier at situasjonen for serbere i Øst-Slavonia er av en slik art at retur ikke kan skje. Nævnet besluttet imidlertid samtidig at de tvangsmessige utsendelsene fortsatt skal stilles i bero. Dette for at de serbere som hevder at de ved kroatiske myndighetsavgjørelser urettmessig er unntatt fra amnestiet, skal få anledning til å få prøvd sin sak på nytt dersom de begjærer dette.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Da jeg besøkte serbere på asylmottak i sommer møtte jeg en frykt som jeg så var høyst reell, og ikke et spill for galleriet. Det er vel også denne frykten folk har sett, som er grunnen til at de har engasjert seg.

Jeg hørte hva justisministeren sa, men hvordan en snur og vender på det har Danmark altså besluttet å stoppe de tvangsmessige utsendingene og gå gjennom sakene på nytt, og da spesielt med tanke på hvordan amnestilova blir praktisert.

Rapporten viser at det er fullstendig vilkårlig hvem som stilles for retten for krigsforbrytelser, og at det derfor ikke finnes noen amnestilov som sikrer de hjemvendte mot urettmessig å bli tiltalt og dømt for krigsforbrytelser. Ifølge rapporten signaliserer de kroatiske myndighetene at alle serbere i våpenfør alder som vender tilbake, kan bli gjenstand for forfølgelse. Det ser altså ut til at dette er politisk motivert, og at målet er å fordrive serbere fra Øst-Slavonia. Dette ble ikke omtalt i rapporten fra tjenestereisa nå sist til Kroatia. Jeg vil derfor oppfordre statsråden til å ta initiativ til å stoppe de tvangsmessige utsendingene og gå gjennom saken på nytt, og da spesielt ha amnestilova som bakteppe.

Asmund Kristoffersen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Odd Einar Dørum: Som jeg sa i mitt første svar, har vi i talende stund en delegasjon i området. I den første muntlige rapporten jeg fikk i går kveld – fordi jeg visste at jeg fikk spørsmål om dette i dag – fikk jeg ikke noen informasjoner som endrer vår vurdering. Jeg vil også si at vi ikke har noen rapport om at personer som enten frivillig har reist eller ved tvang har blitt sendt ut fra Norge, har blitt utsatt for overgrep etter hjemkomsten til Kroatia. Dernest vil jeg påpeke at selv om situasjonen for serberne i området på mange måter er bekymringsfull, er det fortsatt et faktum at det er mange serbere som lever i Øst-Slavonia, at de faktisk fortsatt utgjør en majoritet når det gjelder den etniske sammensetningen av befolkningen i dette området.

Det er ikke vanskelig å forstå engasjementet i asylsaker, men det er slik at man må finne seg i den konkrete vurdering av den enkeltes situasjon ut fra velferd, helse og sikkerhet. Ut fra dette har ca. 600 av de serbere som kom hit opprinnelig, fått lov til å bli i Norge. Det er derfor ikke noen tvil om at en slik vurdering gjøres. Vi har også en aktiv oppfølging. Og som jeg sa har vi gått gjennom den danske rapporten, og den inneholder ikke faktiske opplysninger som er annerledes enn dem vi har, og vi har ingen informasjoner om at noen skulle være utsatt for overgrep. Vi har selvfølgelig også tett kontakt med UD, og følger også OSSE når det gjelder virkninger av den såkalte kroatiske amnestiloven.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Jeg blir litt forbauset når jeg hører at det ikke er kommet fram noe nytt i den danske rapporten, for norske myndigheter har hele tiden sagt at amnestilovgivninga sikrer at det er trygt for serberne å returnere. Det må være noe nytt, da denne rapporten kommer med så sterk kritikk av hvordan amnestilovgivninga blir vilkårlig praktisert.

Jeg har også lest den siste rapporten fra tjenestereisa til Kroatia. Der står det ingenting om hvordan amnestilovgivninga blir praktisert, og at grunnlaget for praktiseringa gir reell grunn for frykt.

Den siste rapporten fra UD sier noe om utviklingen i Vukovar og området sør for Vukovar. Der har det faktisk skjedd etniske drap, og Justisdepartementets rapport sier også at der er det ustabilitet, og at det er grunn for frykt. Jeg vil gjerne ha justisministerens kommentar til det.

Statsråd Odd Einar Dørum: Fordi det er et særdeles intenst engasjement omkring serbere fra Øst-Slavonia i Norge, og fordi vi føler at vi har et spesielt forhold til alle som hører til det tidligere Jugoslavia, så følger vi opp på en meget tett måte det som skjer i den delen av eks-Jugoslavia som heter Øst-Slavonia i Kroatia.

Ut fra de kunnskapene vi har fått, er det sammenfallende med hva de danske myndigheter har funnet etter å ha vurdert saken, at man ikke skal ta opp saken på nytt. Men de gjør selvsagt som man gjør her i landet: Når det framlegges nye opplysninger i en sak, så blir de vurdert. I Danmark mener en altså, så vidt jeg har forstått, at det er lagt fram opplysninger som går på at man kan utsettes for rettsforfølgelse. Da er det en ny sak, og det vurderes. Vi har ingen slike eksempler med serbere som enten er tvangsutsendt eller frivillig har forlatt Norge.

Når det gjelder den konkrete vurderingen av deler av området, så er nettopp det en av grunnene til at delegasjonen jeg nevnte, er der og skal rapportere tilbake til meg. Jeg kommer selvfølgelig til å forhøre meg meget grundig om hva de forteller meg.

Reisen er også lagt opp på en slik måte at man skal få det bredeste og beste inntrykk som er mulig, når man først studerer forholdene.