Stortinget - Møte onsdag den 20. oktober 1999 kl. 10
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Spørsmål 12
Bent Hegna (A): Jeg skal få stille justisministeren følgende spørsmål:
«Det skal i høst tas stilling til skogsforlegningenes fremtid som åpent soningsalternativ i fengselsvesenet. All erfaring tilsier at innholdet i den åpne soningen er svært bra.
Er en eventuell nedlegging av skogsforlegningene i tråd med St.meld. nr. 27 (1997-1998) Om kriminalomsorgen?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er riktig at skogsforlegningene under Skien kretsfengsel og Arendal kretsfengsel gjennom mange år har vært en del av soningsalternativene. Kjernen i opplegget har vært at innsatte etter søknad har kunnet avsone relativt korte dommer i åpne leire mens de utførte ulike typer skogkultiveringsarbeid for lokale skogeiere.
For enkelte grupper innsatte har åpenbart skogsarbeid blitt oppfattet som en god og meningsfull måte å gjennomføre straffen på. Dette indikeres bl.a. gjennom lav sviktprosent. Det finnes derimot ikke noe forskning som sier noe om slik soning er bedre eller dårligere i forhold til fortsatt kriminalitet og tilbakefall.
De siste årene har det vært vanskelig å finne innsatte som har ønsket slikt soningsalternativ, og det har derfor vært en lav kapasitetsutnyttelse og dermed en lite effektiv ressursbruk. Skiensleiren har derfor i en periode vært midlertidig stoppet. Dette har foranlediget at departementet har startet en vurdering av skogsforlegningenes framtid. Det er gjennomført en bred innhenting av synspunkter fra berørte instanser som kommuner og skogeierinstanser og fra etatens egne organer. Det har kommet inn mange synspunkter og vurderinger som delvis knyttes til lokale arbeidsplasser, delvis til næringshensyn og delvis til kriminalomsorgsfaglige forhold. Disse synspunkter vil være en del av beslutningsgrunnlaget når departementet om ikke så lenge tar en beslutning om skogsforlegningenes framtid.
Jeg kan forsikre representanten Hegna om at vi ikke setter i verk langsiktige tiltak innenfor kriminalomsorgen som står i motstrid til kriminalomsorgsmeldingen. Stortingsbehandlingen av denne la det kriminalpolitiske fundamentet for videreutviklingen av etaten, og vi bruker det dokumentet svært aktivt.
Bent Hegna (A): Jeg skal få takke statsråden for svaret, og jeg legger merke til at han understreker at han skal følge opp det som står i meldingen. Men jeg har lyst til å si at akkurat nå i dette øyeblikk er det, så vidt jeg vet, en landsomfattende politisk streik innenfor fengselsvesenet. Fengselsfunksjonærenes forening gjennomfører en times politisk streik mot det de oppfatter som et budsjett som ikke gir grunnlag for å følge opp politikken Stortinget la til grunn i meldingen om kriminalomsorg.
En politisk streik er et alvorlig signal. Det uttrykker en reell frykt for at de ikke skal kunne utføre det arbeidet de er pålagt gjennom meldingen om kriminalomsorg. Et hovedbudskap i meldingen er at de ansatte skal skape en arena for innsatte, slik at de står bedre rustet til en tilværelse uten kriminalitet når de har sonet ferdig. Mener statsråden det er forsvarlig og riktig i denne sammenhengen å skulle kutte i budsjettet som bl.a. skal dekke åpne soningsalternativer?
Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder budsjettet, er det til behandling i Stortinget, og det er ikke korrekt av meg å kommentere det. Det jeg har kommentert i mitt første svar, er hva som skjer med de skogsleirene som er omtalt. Det er til behandling, og behandlingen er ikke avsluttet.
Når det gjelder den politiske streiken som representanten Hegna viser til, var det også f.eks. en slik streik i 1997.
Det vi har sagt klart i budsjettet, er at vi har en plikt på oss til å følge opp kriminalomsorgsmeldingen, men at vi vil legge det vesentlige av den oppfølgingen inn i det budsjettet som må komme etter at kriminalomsorgsloven er behandlet av Stortinget. Den vil bli sendt på høring rett over nyttår, og vi håper på en rask behandling slik at vi kan få fulgt opp tiltakene i loven.
Jeg er saklig enig med representanten i at de tiltakene krever en oppfølging, og at det ligger en forpliktelse i å få det til. Det har vi lagt opp til i budsjettet for neste år, og jeg skal ikke si mer enn det.
Vi har ellers nettopp lagt grunnlaget for å kunne få det til ved å følge opp en regionalisering av kriminalomsorgen, så jeg føler at vi følger opp meldingen. Men vi må gjøre det på en ordnet måte. Vi trenger først lovgivningen på plass, og så får de nødvendige bevilgninger komme på rett tidspunkt.
Bent Hegna (A): Jeg har bare også lyst til å si en liten ting, og det er at det i de kommunene hvor skogsforlegningene ligger, er en veldig positiv holdning både fra kommunene og fra skogeierforeninger som får utført et nyttig arbeid. Jeg oppfatter det slik at det at innsatte kan gjøre noe som i lokalsamfunnene blir oppfattet som fornuftig og nyttig, må være positivt.
Så vidt jeg vet, har det vært et møte i departementet med berørte kommuner og organisasjoner. Jeg vet ikke om statsråden kunne komme med noen signaler om hva som har kommet fram i det møtet.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kjenner ikke detaljene i den høringsprosessen det er gjort rede for, men jeg er helt sikker på at det har vært et slikt møte som her er nevnt. Jeg antar at man på lokalt hold har vektlagt det som er positive erfaringer. Det er vanlig og normalt. Det vi gjør er når vi hører det, er å se det i sammenheng med kriminalomsorgsmeldingen, som sier at vi skal sørge for at de åpne anstaltene brukes effektivt, og at vi får mest mulig igjen for den innsatsen vi har. Så må vi foreta en avveining, finne skjæringspunktet mellom det som kan være lokale næringshensyn, og det som er det beste for de innsatte. Lar det seg forene i den forstand at lokale hensyn og hensyn til de innsatte og de som jobber der, ender på samme konklusjon, er ingenting bedre enn det. Men det er nettopp for å ha et utgangspunkt for å se hvor skjæringspunktet ligger, at vi har gjennomført høringen.
Vårt utgangspunkt er at vi skal sørge for at soningsforholdene er sikret på lang sikt, og da må vi også teste disse leirene. Og som jeg nevnte, har én av dem, den i Skiens-området, vært stengt i visse perioder, fordi man ikke har hatt nok innsatte som har ønsket å bruke leiren.