Vidar Bjørnstad (A): Jeg skal få lov å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Det har i flere sammenhenger fremkommet sterk kritikk av sider ved bruken av varetektsfengsling i Norge. I hovedsak har dette vært knyttet til varetektstidens lengde og bruk av isolasjon.

Vil statsråden bidra til at varetektspraksisen på nevnte områder endres, og eventuelt hvordan?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Varetekt kan være nødvendig under etterforskningen for å forhindre bevisforspillelse, unndragelse av straffeforfølgelse eller for å forhindre gjentagelse av straffbare handlinger. Både hensynet til borgernes rettsvern og rettshåndhevelsen begrunner varetekt. Varetektsfengslingen er en belastning for den det gjelder, og skal være så kort som mulig. Når en person sitter i varetekt, skal etterforskningen av saken mot vedkommende gis høy prioritet.

Straffeprosessloven § 186 annet ledd hjemler ileggelse av forbud mot eller kontroll med brevveksling og besøk. Retten skal nøye vurdere om det er grunnlag for ileggelse av restriksjoner, og det er en forutsetning at den varetektsfengslede ikke skal ilegges mer omfattende restriksjoner enn det som er nødvendig ut fra hensynet til den videre etterforskning i saken.

Justisdepartementet legger stor vekt på situasjonen til de varetektsinnsatte og har en løpende vurdering med hensyn til tiltak for å avhjelpe og redusere negative virkninger for de siktede. Det har vært særlig fokusert på bruk av restriksjoner under varetekter, særlig under de lange varetektene. I tillegg til de bestemmelser som allerede finnes i lovverket for å hindre skadelige virkninger av frihetsberøvelsen, har Justisdepartementet gitt retningslinjer for behandling av varetektsinnsatte, i rundskriv av 29. desember 1997. Retningslinjene fokuserer spesielt på mulige tiltak for å avhjelpe skadelige følger av isolasjon og mangel på menneskelig kontakt for de varetektsinnsatte som er underlagt restriksjoner.

Justisdepartementet har også oppnevnt to arbeidsgrupper som skal foreslå tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i straffesaker. Arbeidet vil omfatte hele straffesakskjeden og vil også få innvirkning på den tiden siktede må sitte i varetekt. Kort saksbehandlingstid er ett av målene som er fastsatt for straffesaksbehandlingen.

Nye statistikker som gir bedre informasjon om varetektstiden og bruk av restriksjoner, er for tiden under utarbeidelse i Justisdepartementet. Statistikkene skal gi bedre muligheter for å vurdere å følge opp ulike sider ved bruken av varetekt.

Men la meg nevne to tiltak som kan virke inn. Det ene som er under arbeid, er å se på tidsfrister for saksbehandlingen hos politiet. Det andre er å se på de lovbestemmelser vi har som sier at man skal samle opp alle straffbare forhold før man blir satt inn til ordinær soning. Vi ser nettopp på om man kan bli pådømt for det som foreligger, og så heller få en ny dom senere mens man sitter inne. Dette kan være noen av de forholdene som kan bidra til at varetekt brukes mindre og mer effektivt.

La meg til slutt i dette svaret si at ut fra de opplysninger som gjelder hittil i år, har gjennomsnittstiden i varetekt gått ned for alle, men det er noen flere som sitter i varetekt nå.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg tror ikke det er så stor uenighet mellom meg og justisministeren i vurderingen om bruken av varetekt. Det er nødvendig i en del tilfeller der loven setter vilkår, der det er fare for bevisforspillelse, at vedkommende vil stikke av, eller det er fare for ny kriminalitet. Det kan godt hende at en i forhold til f.eks. gjengangere bør kunne bruke varetekt mer enn i dag, fordi det er åpenbart at en del begår ny kriminalitet i påvente av at saken kommer opp for domstolene.

Men varetekt skal ikke være en forskuttering av soning, og vi skal følge internasjonale standarder og krav. Kritikken har særlig gått på bruken av isolasjon, og særlig på lengden. Vi er vurdert som en versting i klassen, og det har kommet internasjonal kritikk. Nylig har Europarådets torturovervåkingskomité vært i Norge, og spørsmålet mitt er: Vil statsråden følge de anbefalinger om internasjonale standarder/krav? Og hvordan kunne en eventuelt tenke seg det i forhold til bruken av isolasjon og når det gjelder lengden på varetekten?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det framgår av svaret at vi også har sammenfallende syn på bruken av isolasjon og lengden på varetekten. Når det gjelder lengden, betyr saksbehandlingstiden i straffesakskjeden ganske mye, slik at det å få effektivitet inn i denne har noe å si for dette. Dette har høy prioritet i departementet.

Når det gjelder isolasjonen, snakker vi om brev- og besøksforbud, og Riksadvokaten har jo også i 1998 innskjerpet at man skal være veldig nøye med bruken av dette.

Vi gjennomgår nå alle de internasjonale anbefalingene vi har fått, for å være sikker på at vi best mulig lever opp til det trykket vi har på oss, og som det internasjonale samfunn skal kunne ha på oss. Vi har nylig også hatt besøk av torturkommisjonen, som vi vil få en rapport fra i løpet av ca. et halvt år. I den sammenheng ser vi nettopp på de spørsmålene som representanten Bjørnstad nå tar opp. Men jeg kan ikke nå gå inn på nærmere detaljer om det, bortsett fra å nevne at søkelyset – i tillegg til det jeg har sagt om varetektstidens lengde – nettopp rettes mot isolasjonen, effekten av den og hvordan vi i praksis bruker denne.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg takker justisministeren for svaret.

Sist Europarådets torturovervåkingskomité var i Norge og avgav en rapport, fulgte en opp på en del områder i forhold til det med bruk av politiarrest og i forhold til å følge opp den varetektsinnsatte. Jeg synes det er riktig, som jeg sa, å legge til grunn at vi skal følge internasjonale standarder og krav, og det er ingenting i kriminalitetsutvikling eller -nivå som tilsier at vi skulle ha noe større behov for å bruke lengre varetekter enn andre, eller å bruke brev- og besøksforbud som i praksis dreier seg mer om forbud enn om kontroll.

Nå nevnte justisministeren at vi vil få den nye rapporten fra torturovervåkingskomiteen i løpet av et halvt års tid. Kan justisministeren tenke seg å legge fram for Stortinget en sak knyttet til oppfølging av internasjonale standarder og krav, og situasjonen når det gjelder bruken av varetekt når det blir aktuelt i forhold til den internasjonale rapporten?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil finne en egnet måte å legge fram disse spørsmålene på, fordi jeg tror man er tjent med en debatt i Stortinget om dette. På den ene siden har vi nettopp de rettmessige betraktningene som representanten Bjørnstad nå kom med, og på den annen side har vi et solid stortingsflertall som sier at vi skal bekjempe kriminalitet og unngå gjengangere. Da er det om å gjøre å finne det rette skjæringspunktet, som er effektivt i kriminalitetsbekjempelsen, men som ikke er utilsiktet inhumant, for å si det på den måten. Det får vi ikke til uten at vi er åpne og ærlige overfor de dilemmaene vi står overfor. At vi kan diskutere det i vårt parlament, skal jeg lete etter en egnet anledning til, fordi jeg, som representanten Bjørnstad, er opptatt av å finne dette balansepunktet mellom det å stoppe kriminelle og samtidig ikke opptre på en måte som vi ikke kan stå inne for.