Inge Lønning (H): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Ifølge dekanus ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (Aftenposten 26. april 2000) er situasjonen for medisinsk forskning prekær. En rekke fagområder er i realiteten under nedbygging på grunn av budsjettproblemer. Denne situasjonen får alvorlige følger både for kvaliteten på undervisningen og i norsk medisin generelt.

Hva vil statsråden gjøre for å avhjelpe denne situasjonen?»

Statsråd Trond Giske: Det er et overordnet mål for universitets- og høgskolepolitikken at kvaliteten på undervisning, forskning og formidling av forskningsresultater skal være på et høyt internasjonalt nivå. Norske medisinske miljø skal kunne følge med i og selv bidra til kunnskapsutviklingen som foregår internasjonalt. Det er derfor viktig at vi utdanner gode leger og et tilstrekkelig antall forskere innenfor medisin.

Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo kan vise til gode resultater innenfor flere sentrale områder som bidrar til å realisere disse målene. Blant annet har jeg lagt merke til følgende:

• Det uteksamineres flere doktorgradskandidater enn noen gang tidligere.

• Det er et økt antall studenter på medisinerutdanningen.

• Fakultetet har innført gjennomgripende problembasert læring i medisinstudiet.

Jeg er kjent med og opptatt av den bekymring og de utfordringer det gis uttrykk for i kronikken som representanten Lønning refererer til i sitt spørsmål. Når det gjelder ressurssituasjonen ved Det medisinske fakultet, må jeg likevel understreke at universitetene er rammebudsjetterte. Det vil si at styret har stor frihet til å disponere midlene i institusjonenes grunnbudsjetter internt. I forhold til den totale ressurssituasjonen har gjennomsnittsbevilgninger pr. student vært tilnærmet stabil, målt i faste priser, gjennom 1990-tallet. Med den sterke veksten i studenttallet gjennom perioden er derfor universitetene tilført betydelige budsjettmidler, derigjennom også midler til forskning.

Størrelsen på bevilgningen til området medisin og helse under Norges forskningsråd har økt noe de siste årene, fra 163 mill. kr i 1997 til 198 mill. kr i 2000. Dette tilsvarer en økning fra 6,0 til 6,6 pst. av totalbudsjettet for Norges forskningsråd. I 2000 vil ytterligere 16,5 mill. kr av fondsavkastningen på 90 mill. kr fra Fondet for forskning og nyskaping bli brukt til medisinsk forskning, dvs. 18 pst. av avkastningen. I tillegg vil ca. 3,5 mill. kr av fondsavkastningen brukes til vitenskapelig utstyr innenfor medisin. I forbindelse med Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er det foreslått å styrke fondskapitalen med 1 milliard kr.

I forskningsmeldingen er medisinsk og helsefaglig forskning en av fire tematiske prioriteringer. Stortingets behandling av forskningsmeldingen viser at det nå er generell politisk enighet om at medisinsk og helsefaglig forskning skal prioriteres.

I forhold til de varslede satsinger i forskningsmeldingen har Universitetet i Oslo gitt uttrykk for at medisin og helse er det tematiske satsingsområdet som kan bety mest for universitetet. Universitetet i Oslo har videre arbeidet aktivt med å utvide engasjementet i flere og mer ressurskrevende innsatsområder knyttet til medisin og helse, innenfor EUs femte rammeprogram for forskning.

Når det gjelder spørsmål om finansiering av undervisning og forskning, viser jeg til at Stortinget har gitt sin tilslutning til et forslag om å innføre en ny finansieringsmodell for universiteter og høgskoler, jf. den siste forskningsmeldingen. Departementet arbeider nå, i samarbeid med representanter fra universitets- og høgskolesektoren, med å utvikle en modell der forskningsressursene synliggjøres i større grad enn i dag, og jeg vil komme tilbake til dette i forslaget til statsbudsjett for 2001.

Inge Lønning (H): Jeg takker statsråden for svaret, men det begrenset seg jo stort sett til å henvise til vedtak som allerede er truffet, og som i liten grad, i hvert fall på kort sikt, vil bidra til å avbøte den situasjonen som dekanus ved Det medisinske fakultet i Oslo beskriver. Problemet er at så lenge Forskningsrådet ikke fullfinansierer forskningsprosjekter, så er det, som det påvises i kronikken, slik at det å ta imot forskningsprosjekter fra NFR faktisk belaster fakultetets fra før av betrengte budsjett ytterligere. Ett vesentlig bidrag ville være hvis statsråden så grunn til å ta ut det konkrete forslaget i Mjøs-utvalgets innstilling som foreslår en fullfinansiering fra Forskningsrådets side. Det ville være et konkret bidrag.

Mitt spørsmål er om statsråden er innstilt på å vurdere et slikt konkret bidrag.

Statsråd Trond Giske: La meg først si at jeg deler representanten Lønnings bekymring for den medisinske forskningen. At det også er et rekrutteringsproblem, har nok en viss sammenheng med den lønnsutviklingen man har hatt ved å drive med kurativ virksomhet.

Vi skal følge opp forskningsmeldingens budskap om å gjennomgå forskningsbevilgningene. Det er også helt naturlig å se det i sammenheng med Mjøs-utvalgets innstilling, og jeg ser slett ikke bort fra at vi kan komme til å ta ut deler av Mjøs-utvalgets innstilling for å få en raskere behandling av det i Stortinget. Hvilke deler og på hvilken måte må jeg komme tilbake til.

La meg også si at dette har en sammenheng med hele universitetssektorens økonomi, og jeg er glad for at Arbeiderpartiet i det forliket vi fikk til med sentrum før jul, fikk lagt inn 100 mill. kr da, nå 90 mill. kr ekstra, til universitetssektoren, hvorav en del av pengene skal gå til rekrutteringsstillinger for vitenskapelig ansatte og dermed også bidra til forskningen.