Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til vår ærede landbruksminister:

«I 2000 vil det være umulig for norske kjøttprodusenter å eksportere seg bort fra overskuddsproblemene, fordi WTO begrenser mulighetene til å bruke eksportsubsidier. 2 000 tonn av kjøttberget ble nedgradert til dyrefôr for å holde prisen til forbrukerne oppe, men dette ble omgjort på grunn av kraftige reaksjoner.

Vil statsråden bidra til at overskuddskjøtt legges ut på billigsalg som et ledd i å redusere kjøttoverskuddet og grensehandelslekkasjen, og gi forbrukerne rimeligere matvarer?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: La meg bare først få lov til si at i mitt svar til Gabrielsen brukte jeg begrepene millioner tonn kjøtt, det er altså tusen tonn kjøtt. Statsråden er klar over forskjellen, slik at det i hvert fall er sagt.

Så til svaret til Hedstrøm. I samsvar med jordbruksavtalen er det jordbrukets ansvar å dekke kostnadene knyttet til overproduksjon av jordbruksvarer. Næringen må derfor selv få ansvar og mulighet til å fastsette og iverksette de nødvendige tiltak innenfor de rammene som er satt av myndighetene. Det har vært gjennomført flere tiltak, som redusert markedspris, tidligere utslakting av svin og storfe og reduksjon av samlet slaktemengde gjennom utslakting av mordyr.

Ved billigsalg og – viktigere – et generelt lavere prisnivå på norsk kjøtt vil vi kunne få økt salg av norske varer gjennom en redusert grensehandel, som i de siste årene har hatt en sterk økning. Et lavere prisnivå er viktig. Det viser den klare sammenhengen vi har hatt mellom økningen i kjøttforbruket og prisnedgangen på kjøttvarer kombinert med reallønnsøkning for forbrukerne. Regjeringen legger derfor nå opp til at en ved de pågående jordbruksforhandlingene tilpasser målprisene slik at de gir grunnlag for nasjonal markedsbalanse og redusert grensehandel.

Det er Omsetningsrådet med hjemmel i omsetningsloven og tilhørende bestemmelser som fastsetter om det skal iverksettes reguleringstiltak, og hva slags tiltak som i så fall skal benyttes. Omsetningsloven inneholder bestemmelser om eventuell omgjøring av rådets vedtak. Det som imidlertid er viktig i denne sammenheng, er at de som har ansvaret for markedsreguleringer, også vurderer mulighetene på det norske markedet og ikke bare tenker eksport når det oppstår et overskuddsproblem. Jeg vil i denne sammenheng vise til de signaler som ble gitt fra min side i den saken Hedstrøm tar opp, hvor kjøtt fra hoder av svin og storfe var vedtatt benyttet som bestanddel i dyrefôr. Det ble omgjort, og dette burde vise tydelig nok at landbruksministeren vektlegger bruk av reguleringstiltak til fordel for norske forbrukere.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg har store problemer med å følge hans tankegang. Han kommer stadig tilbake til at det er jordbrukets eget ansvar, og det burde det jo være. Til tross for det har man jo norgesrekord i produksjon av svinekjøtt, 110 000 tonn. Man har altså denne gass-brems-problematikken. Først sprøytes det milliarder av kroner inn i denne næringen, og da får man en overproduksjon, alle økonomiske teorier tilsier det. Men så skal man komme med nye stimuleringstiltak – tidligslaktingstilskudd ble nevnt – for å bremse dette ned, altså en totalt gjennomregulert politikk som etter mitt skjønn er helt uansvarlig overfor dem som må betale regningen, først for det som pumpes inn, og så for dette med reduksjon av produksjonen. Det blir et astronomisk subsidiesluk.

Vil ikke statsråden nå i forbindelse med jordbruksforhandlingene osv. forsøke å få til helhetlige virkemidler som motvirker denne gass-brems-problematikken, som motvirker at de som går ut av enkelte næringer innenfor landbruksbransjen og starter på andre områder der det også er overproduksjon, får tilskudd til det?

Per Ove Width hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Representanten Hedstrøm får det nå til å høres ut som om systemet er slik at først gir staten tilskudd gjennom overføringer i jordbruksavtalen, og så er det også staten som betaler de tiltakene som settes inn av Omsetningsrådet for å begrense produksjonen ved overproduksjon. Det er jo ikke tilfellet. Det er næringen selv som betaler de grepene som må gjøres for å begrense overproduksjon. Dermed er det også næringen selv som ikke får den effekten av jordbruksavtalen som de ellers ville ha kunnet fått hvis de hadde kontroll i eget hus. Det er jo omsetningsavgiften som i vesentlig grad har bidratt til at den inntektsutviklingen vi kan måle i jordbruket de siste årene, har vært som den har vært. Men jeg er enig med Hedstrøm i at det er viktig å tenke norsk marked knyttet til overproduksjon. Det er mulig å gjøre det norske markedet større, men jeg tror nok vi er ganske uenige om hvordan vi skal gå fram for å nå målet.